Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og livsstil - valgets kvaler


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi håper på å kjøpe oss hus om noen år. Når vi da har større plass og egen hage så ønsker vi å ha hund nummer to. Selv om dette ikke er aktuelt før om noen år, så tenker jeg en del på det allerede. Og her er mitt (luksus)problem: Jeg vet at ulike raser fordrer ulike livsstiler. Problemet er ikke å finne en rase som passer inn i vår livsstil, men at det er flere ulike livsstiler med ulike raser som frister!

1. Vi har allerede en japaner. Det hadde vært kjempekult å skaffe en til. Det er en herlig rase, og jeg kunne gjerne hatt to. Blitt mer aktiv i raseklubben, stille dem ut, drevet med noe agility på si, gått fine skogsturer med to pelsdotter...

2. Jeg er syk etter schäfer. Å ha en schäfer er for meg på min bucket list. Jeg vet det er en rase som krever mer enn japaneren. Det hadde vært spennende å forsøkt meg bruks, eller kanskje spor. Tatt utfordringen (og støvsugingen!) med en stor hund. Jeg elsker rasen, dens lojalitet, arbeidslyst og nydelige utseende. Det vil kreve mye av meg, både fysisk og mentalt, og det er noe jeg virkelig ønsker.

3. Tamaskan/saarlos ulvehund/husky. Disse ulvelignende hundene er noe av det vakreste jeg vet om. Jeg vet dette er helt andre hunder enn de to ovenfor. De vil være krevende på en helt annen måte, og det vil ikke være snakk om å fokusere på å være aktiv med hundesport. Da er det timeslange skogsturer med bare meg og hundene. Men å eie en slik i løpet av livet må være helt fantastisk.

4. Border Collie. Jeg er så fascinert av denne rasen. Så utrolig vakker og intelligent. En utrolig krevende hund som trenger masse mental stimuli for å trives. Med en BC hadde jeg fokusert masse på LP, agility, lære triks. En livsstil som fokusere mye på hundesport, hundetrening og innlæringsteori.

5. Pomeranian. Av alle miniatyrhunder, må pomeranian være den søteste. Jeg har SÅ lyst på en slik! Ikke som veskehund, men faktisk bruke den til agility eller til og med spor. Men likevel med et helt annet aktivitetsnivå enn de fleste ovenfor.

6. Mynde. Jeg var _så_ nær å overta en hvit salukihann for en del år siden, men våget ikke. Saluki og borzoi er de vakreste myndene jeg vet om. Da er det å legge LP og agility på hylla, skaffe et par salukier og finne områder hvor de kan få løpe, løpe, løpe.. Verdige, fantastiske hunder som jeg gjerne kunne tenke meg.

7. Masse andre alternativer. I tillegg til disse så kunne jeg gjerne tenke meg en sheltie, en collie, en belger, en kelpie, en buhund, en toller, en hollandsk gjeterhund, en hvit gjeterhund, en svensk lapphund... det er SÅ mange fantastiske raser jeg kunne tenke meg!

Så mange raser, så mange forskjellige livsstiler - og så liten tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag trener jeg ringtrening, lydighet og agility (får ikke begynt med selve hinderne før han bikker året, så trener bare mer grunnleggende ting der). Spor frister meg også litt, men vil ikke overlesse gutten med for mye så avventer det til eventuelt hund nummer to.

Livsstilen min i dag er fulltidsjobb. Samboer jobber nattskift, så hunden er sjelden alene. (Vi har også to katter, så han er aldri helt alene uansett). I hverdagene går vi tre-fire turer på tilsammen en times tid, i helgene blir det lengre turer på opptil to timer. Regner med det blir litt lengre når det blir varmere i været og han blir eldre (er åtte måneder nå).

For all del, det er ikke alle alternativene som er reelle. Neste hund kommer ikke til å bli saarlos eller en mynde, ei heller en pomeranian (samboer liker ikke den rasen). Det var mer ment som et skråblikk på et hjertesukk om at det er flere livsstiler med ulike raser som frister meg i fremtiden, ofte livsstiler som er gjensidig utelukkende. For mange raser og for liten tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det forstår jeg. Det kom nok dårlig frem i førsteinnlegget, men tråden var egentlig ikke ment som et spørsmål til dere om hvilken rase jeg skulle velge. Det var heller ment som et litt artig hjertesukk angående problemstillingen med at det er flere ulike livsstiler og raser som frister, og se om det kanskje var andre som hadde samme problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Det kan de nok, men det er ikke malle jeg kjøper om jeg skal konkurrere i barmark/nordisk, men kanskje en malle kan være en del av et 2 spann :) Det går ant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel vært der en gang jeg også, når jeg var temmelig fersk i hundemiljøet. Da var det plutselig veldig mange ulike raser som fristet, den ene krevde noe helt annet enn den andre. Men så finner man frem til hva man liker best, og hva man misliker, da er man plutselig nede i et antall ulike hunder med ulike livsstiler som er få nok til å presses inn i ett menneske liv :) Gi det litt tid du, så skal du se at du finner veien du og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Min første hund var en alaska husky, da var jeg mer turmenneske enn jeg er nå, og det viktigste kriteriet for hundekjøpet var egentlig bare å få en hund, samme hva slags hund det var. Så begynte jeg å interessere meg for hundetrening, og ville ha noe som var mer lettrent og fikk meg belger, og jeg hadde en periode der jeg trente hund forholdsvis ofte. Så kom interessen for avl, og med det bruk av avlsverktøy, og nå er jeg litt på det hakket at jeg vil ha en hund jeg kan trene med og som er lettlært, men som jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor i de lange periodene der jeg ikke orker sånt (puddel) :P

Tror ikke det er så dumt å tenke over sånt, selv om man har en hund eller to fra før av, og gjør det man gjør (evt ikke gjør) med de. Hundehold er ikke uforanderlig, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Ja, det er jo klart. Man forandrer seg med årene selv, og dermed forandres også kriteriene for hunden. Men helt i begynnelsen når man oppdager alt hundeverden har å by på, så er det ofte veldig mange fine og spennende hunder, men med tiden finner man jo ofte ut at mange av de ikke er aktuelle pga ulike egenskaper man ikke ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet?

Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert.

Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...