Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og livsstil - valgets kvaler


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi håper på å kjøpe oss hus om noen år. Når vi da har større plass og egen hage så ønsker vi å ha hund nummer to. Selv om dette ikke er aktuelt før om noen år, så tenker jeg en del på det allerede. Og her er mitt (luksus)problem: Jeg vet at ulike raser fordrer ulike livsstiler. Problemet er ikke å finne en rase som passer inn i vår livsstil, men at det er flere ulike livsstiler med ulike raser som frister!

1. Vi har allerede en japaner. Det hadde vært kjempekult å skaffe en til. Det er en herlig rase, og jeg kunne gjerne hatt to. Blitt mer aktiv i raseklubben, stille dem ut, drevet med noe agility på si, gått fine skogsturer med to pelsdotter...

2. Jeg er syk etter schäfer. Å ha en schäfer er for meg på min bucket list. Jeg vet det er en rase som krever mer enn japaneren. Det hadde vært spennende å forsøkt meg bruks, eller kanskje spor. Tatt utfordringen (og støvsugingen!) med en stor hund. Jeg elsker rasen, dens lojalitet, arbeidslyst og nydelige utseende. Det vil kreve mye av meg, både fysisk og mentalt, og det er noe jeg virkelig ønsker.

3. Tamaskan/saarlos ulvehund/husky. Disse ulvelignende hundene er noe av det vakreste jeg vet om. Jeg vet dette er helt andre hunder enn de to ovenfor. De vil være krevende på en helt annen måte, og det vil ikke være snakk om å fokusere på å være aktiv med hundesport. Da er det timeslange skogsturer med bare meg og hundene. Men å eie en slik i løpet av livet må være helt fantastisk.

4. Border Collie. Jeg er så fascinert av denne rasen. Så utrolig vakker og intelligent. En utrolig krevende hund som trenger masse mental stimuli for å trives. Med en BC hadde jeg fokusert masse på LP, agility, lære triks. En livsstil som fokusere mye på hundesport, hundetrening og innlæringsteori.

5. Pomeranian. Av alle miniatyrhunder, må pomeranian være den søteste. Jeg har SÅ lyst på en slik! Ikke som veskehund, men faktisk bruke den til agility eller til og med spor. Men likevel med et helt annet aktivitetsnivå enn de fleste ovenfor.

6. Mynde. Jeg var _så_ nær å overta en hvit salukihann for en del år siden, men våget ikke. Saluki og borzoi er de vakreste myndene jeg vet om. Da er det å legge LP og agility på hylla, skaffe et par salukier og finne områder hvor de kan få løpe, løpe, løpe.. Verdige, fantastiske hunder som jeg gjerne kunne tenke meg.

7. Masse andre alternativer. I tillegg til disse så kunne jeg gjerne tenke meg en sheltie, en collie, en belger, en kelpie, en buhund, en toller, en hollandsk gjeterhund, en hvit gjeterhund, en svensk lapphund... det er SÅ mange fantastiske raser jeg kunne tenke meg!

Så mange raser, så mange forskjellige livsstiler - og så liten tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag trener jeg ringtrening, lydighet og agility (får ikke begynt med selve hinderne før han bikker året, så trener bare mer grunnleggende ting der). Spor frister meg også litt, men vil ikke overlesse gutten med for mye så avventer det til eventuelt hund nummer to.

Livsstilen min i dag er fulltidsjobb. Samboer jobber nattskift, så hunden er sjelden alene. (Vi har også to katter, så han er aldri helt alene uansett). I hverdagene går vi tre-fire turer på tilsammen en times tid, i helgene blir det lengre turer på opptil to timer. Regner med det blir litt lengre når det blir varmere i været og han blir eldre (er åtte måneder nå).

For all del, det er ikke alle alternativene som er reelle. Neste hund kommer ikke til å bli saarlos eller en mynde, ei heller en pomeranian (samboer liker ikke den rasen). Det var mer ment som et skråblikk på et hjertesukk om at det er flere livsstiler med ulike raser som frister meg i fremtiden, ofte livsstiler som er gjensidig utelukkende. For mange raser og for liten tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det forstår jeg. Det kom nok dårlig frem i førsteinnlegget, men tråden var egentlig ikke ment som et spørsmål til dere om hvilken rase jeg skulle velge. Det var heller ment som et litt artig hjertesukk angående problemstillingen med at det er flere ulike livsstiler og raser som frister, og se om det kanskje var andre som hadde samme problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Det kan de nok, men det er ikke malle jeg kjøper om jeg skal konkurrere i barmark/nordisk, men kanskje en malle kan være en del av et 2 spann :) Det går ant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel vært der en gang jeg også, når jeg var temmelig fersk i hundemiljøet. Da var det plutselig veldig mange ulike raser som fristet, den ene krevde noe helt annet enn den andre. Men så finner man frem til hva man liker best, og hva man misliker, da er man plutselig nede i et antall ulike hunder med ulike livsstiler som er få nok til å presses inn i ett menneske liv :) Gi det litt tid du, så skal du se at du finner veien du og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Min første hund var en alaska husky, da var jeg mer turmenneske enn jeg er nå, og det viktigste kriteriet for hundekjøpet var egentlig bare å få en hund, samme hva slags hund det var. Så begynte jeg å interessere meg for hundetrening, og ville ha noe som var mer lettrent og fikk meg belger, og jeg hadde en periode der jeg trente hund forholdsvis ofte. Så kom interessen for avl, og med det bruk av avlsverktøy, og nå er jeg litt på det hakket at jeg vil ha en hund jeg kan trene med og som er lettlært, men som jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor i de lange periodene der jeg ikke orker sånt (puddel) :P

Tror ikke det er så dumt å tenke over sånt, selv om man har en hund eller to fra før av, og gjør det man gjør (evt ikke gjør) med de. Hundehold er ikke uforanderlig, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Ja, det er jo klart. Man forandrer seg med årene selv, og dermed forandres også kriteriene for hunden. Men helt i begynnelsen når man oppdager alt hundeverden har å by på, så er det ofte veldig mange fine og spennende hunder, men med tiden finner man jo ofte ut at mange av de ikke er aktuelle pga ulike egenskaper man ikke ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet?

Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert.

Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...