Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

HVOR stor er forskjellen? For å trene trekk/løp på asfalt vet man jo at er fyfy med tanke på belsatning. Men hvor stor er egentlig forskjellen på asfalt og grus?

Grus blir jo meget kompakt når det blir nedkjørt, og trykket sammen. Tenk på gamle bilveier, det er ikke akkurat mykt, og jeg ser ikke for meg at det demper mye mer enn asfalt? Både asfalt og grus er jo hardt sånnsett. Selv om ja, asfalt er hardere, men hvor mye hardere?

Er det noen som har artikler eller liknende hvor man forklarer forskjellen? Eller som viser til forskjellene som finnes? Eller som kan forklare godt om det er mye mer belastnende å trene på asfalt? :P

Jeg vet det kan være vanskelig å finne forskjellen akkurat, da forhold og type grus osv har en del og si, men jeg ble veldig nysgjerrig på dette nå.

Skrevet

Jeg har ikke noe mer enn egen erfaring, og det er at grus sliter mye mer på potene enn asfalt. Det sagt tror jeg at asfalt er hardere enn grus totalt sett, og vil slite mer på ledd. Men alt med måte og tilvenning, har selv syklet med egen hund på asfalt :)

Skrevet

For potene er i hvertfall forskjellen enorm. Asfalt sliper hull på tredeputene. Mens grus herder potene, og lager sjeldent hull. Bikkjene mine kan trekke milevis på grusvei i løpet av sommeren uten antydning til slitasje. Mens bare noen få km. på asfalt lager hull :(

Forskjeller i øvrig belasting vet jeg lite om..

Skrevet
For potene er i hvertfall forskjellen enorm. Asfalt sliper hull på tredeputene. Mens grus herder potene, og lager sjeldent hull. Bikkjene mine kan trekke milevis på grusvei i løpet av sommeren uten antydning til slitasje. Mens bare noen få km. på asfalt lager hull :(

Forskjeller i øvrig belasting vet jeg lite om..

Da er det vel forskjellig fra hund til hund, jeg kjenner flere hunder som blir mye fortere sårbente på grus enn asfalt.

Skrevet

Jeg og Mana kjører på asfalt og da merker jeg ikke noe på potene. Poteslitasjer er indivudiellt. Noen har svakere puter enn andre,og sånn er det jo bare. Men nå var det ikke hovedsakelig selve potene jeg tenkte på, mer på belastningen ja. På blant annet ledd osv. Jeg er nysgjerrig på om forskjellen er stor.

Selv tror jeg at grus er mildere når det gjelder belastning, men jeg vet ikke hvor mye mildere det er. Det lurer jeg på :)

Skrevet

Ja jeg har søkt litt på nett, og lest litt fra hesteforum der de faktisk anbefaler å trave på asfalt med jevne mellomrom for å styrke ledd :blink:

Jeg kan lite om hest.. :P

Skrevet

Asfalt er like hardt heletiden mens kompaktheten på grusveier ofte varierer, selv på samme vei. Samt at de ofte trekker til seg endel vann når det regner og dermed blir mykere.

  • Like 1
Skrevet

Personlig så går hardpakket tørr grusvei for det samme som asfalt i min bok, hva belastning gjelder, men som Raksha sier så varierer det litt. På våren etter teleløsning er de ofte myke og noen veier lir ganske mye mykere ved regn, mens andre igjen ikke så mye (kommer sikkert litt an på hvor mye trafikk det er og hvor mye veien har satt seg). Men jeg sykler på asfalt også jeg da innimellom. Bare tar det litt med ro og hiver hunden ut på kanten der det går an. Skal man ha godt underlag for trening med litt fart så bør man ut i marka, der fjærer grunnen ofte godt :)

Guest Ulla-Britt
Skrevet
Oi, jeg trodde sand dempet mer enn asfalt!

Det trodde jeg også. Mulig de tenker på hardpakket sand, men da hadde det vært fint om de skrev det i grunn. Har jo alltid hørt at gress og sand er noen av underlagene som demper best.

Skrevet
Ja jeg har søkt litt på nett, og lest litt fra hesteforum der de faktisk anbefaler å trave på asfalt med jevne mellomrom for å styrke ledd :blink:

Jeg kan lite om hest.. :P

Det anbefaler også endel fysioterapeuter for mennesker vet jeg. Det å unngå harde slag mot beina alltid gjør at man ikke får utfordret ledd, leddbånd, senefester og så videre. Hovedsakelig bør trening foregå på mykt varierende underlag - naturlige stier i skogen for eksempel - men å jevnlig ta en løpetur på asfalt er ikke negativt, hverken for mennesker, hester eller hunder. Det vil si, dersom man ikke fra før har skader som gjør at man må unngå det - men da utgår jo gjerne løping uansett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...