Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er din rase?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Av nysgjerrighet - hvor gammel er din rase? I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

I 1902 ble den første berner sennenhunen registrert i rasens hjemland, Sveits.

I 1956 kom de tre første berner sennenhundene til Norge.

(Edit: Og jeg tenker da på en offisiell formalisering av rasen - berneren mener de at de kan spore tilbake til en type hund som ble brukt på 700-tallet før Kristus, men det var jo ikke berneren som rase)

Endret av SFX
Skrevet

Uhm. Første eksemplarene av flatten ble vist frem i 1860, men ble vel stabilisert i 1873. Først registrert i 1915. Basenjien har jeg ikke årstall på, den er hauggammel. Men den ble offisielt registrert i AKC i 1943.

Skrevet

Iflg wikipedia ble labradoren først "nevnt" rundt 1814 - da som "lesser newfoundland" eller "st johns dog".

I norge kom den som en av de første retrieverrasene, iflg NRK, til landet rundt 1945.

Skrevet

Litt usikker, lapphundtypen er nok veldig gammel, men har funnet samiske dokumenter som omtaler den på 1700-tallet (visstnok om at det kun var lapphunden som kunne gå uten bånd :lol:). Rasestandarden for "lapphunden" (fortsett lapsk vallhund og finsk lapphund) begynte vel å utvikles på 40-tallet. Rasene ble skilt på 60-70-tallet en gang, og det er da dagens standard begynte å utvikles. Så veldig gammel om man tenker på lapphundtype-hunder, ganske moderne om man tenker "finsk lapphund".

Mener å ha hørt at de første kom til Norge offisielt på 70-tallet :)

Kilde: blant annet herfra http://www.finsk-lapphund.spkhund.dk/lapphundens%20historie.htm

Skrevet

På 1800-tallet skilte man ikke mellom de røde og de røde og hvite irsksetterne, og ved en hundeutstilling i 1875 i Irland ble begge typer vist frem.

Den irske irsksetterklubben ble stiftet i 1882.

Raseklubben for de røde og hvite ble opprettet i Irland i 1940-årene.

De første irsksetterne kom til Norge rundt år 1900. Norsk Irsksetterklubb ble stiftet i 1917.

Er ikke helt sikker på når den første røde og hvite kom til Norge. Sluttet av 1980-tallet tror jeg.

Skrevet

Første gangen en bedlington terrier ble nevnt skriftlig var vel i 1825 tror jeg, men noen av hundene har visstnok stamtavler som går tilbake til 1782.

Den første rasestandarden kom i 1870, og The Bedlington Terrier Club ble stiftet fem år etter.

Hit til landet kom den første bedlingtonen i 1917, og den var en dansk import.

Skrevet

Dei første nedtegnelsane om Coton på Madagaskar var frå slutten av 1500 - talet.

Den første Coton kom til Noreg frå Scandinavia i 1988.

Skrevet

Det første registrerte dvergschnauzerkullet ble født i 1888, og raseklubben ble etablert i Tyskland i 1895 (Schnauzer-Pinscherklubben). Når de første kom til Norge har jeg ikke oversikt over, men den norske raseklubben ble etablert i 1946, så før den tiden i alle fall :P

Skrevet

Det er funnet skjeletter av shiba-liknende hunder i Japan som er 7-8000 år gamle. På begynnelsen av 1900 tallet ble Japan mer klar over at deres hunderaser var på vei til å forsvinne, og de satte i gang et arbeid for å bevare de egne hunderasene ved å samle hunder fra hele landet og sette i gang med et systematisk avlsarbeide.

Til Norge kom de første shibaene i 1987, den ble importert fra Sverige av oppdretteren til Kuro faktisk. :) (Usikker på om det ble importert andre shibaer samme år.)

  • Like 1
Skrevet

NEG: Første utstilling var i 1877, gikk da under navnet grå dyrehund. I 1905 (eller 1901? NKK skriver begge årstallene, så er litt usikker) ble standarden skrevet, og den har forandret seg svært lite siden den gangen. Bamse, som ofte kalles rasens stamfar, var født på 1860-tallet.

Skrevet

På 17-1800 tallet når oksekampene minket i omfang og hundekamper ble mer populært lagde dem en mer smidig og mer utholdende hund enn Bulldogen, det var i området kalt Black Country og spesielt rundt Staffordshire denne nye rasen ble populær. De gikk da under navnene "half and half", "bull and terrier" og "pit dog", i 1835 kom loven som ulovliggjorde hundekamp og selv om det fortsatt var noen som drev med hundekamp så forsvant interessen for rasen.

På begynnelsen av 1930 tallet ønsket en gruppe menn fra området rundt Staffordshire å bevare rasen og introdusere den for utstillingsringen, i 1935 ble rasen godkjent i The Kennel Club, og de hadde sin første utstilling August samme år hvor det var påmeldt rundt 60 hunder, rasen fikk Championstatus i 1938.

Første Staffen kom til Norge i begynnelsen av 60 tallet, men det ble ikke registrert noen i NKK før i 1989.

Skrevet

Siberian Husky ble annerkjent som rase av AKC i 1930, men ble også før dette registrert i lokale kennelbøker i Nome. (Nome Kennel Club), nå var dette ikke en stambok først og fremst for å holde styr på stamtavler til rasereine hunder, men for å holde styr på gode arbeidshunder som var livsnødvendige på den tiden. Så antagelig de første SH'ene registrert inn i 1909 når de første gang deltok i All Alaska sweepstakes.

Forfedrene til Siberian Husky kan spores mange 1000 år tilbake i fellesskap med det nomadiske folkeslaget som hadde en slik hundetype. Men dette er jo ikke snakk om rasehunden Siberian Husky.

Første Siberian Husky kom til Norge i 1957/58. Litt kontroversielt om man skal si at "Pogo" var den første (57),som ikke hadde stamtavle men ble typebestemt til å være SH eller om Molinka of Bow Lake (58) var den første, som kom med AKC papirer. Personlig holder jeg en knapp på Molinka, men det er Pogo som har fått den "offisielle" æren.

Skrevet

Det finnes spor etter en kooikeren tilbake til 1600- og 1700-tallet. bla på mange av Jan Steens og Vermeer malerier. Men også på familieportretter. Men på et tidspunkt døde de omtrent ut, og de tror det bare var ca 25 individer igjen i sin helhet.

Baronesse van Hardenbroek van Ammerstol startet i 1939 med å spore opp aner og arbeid med tilbakeavl, og for å få den godkjent som en rase. Det ble den in 1966.

De første kooikerne som ble importert til Skandinavia, kom først til Danmark i 1987 der en kennel kjøpte tre tisper fra Holland (rasens hjemland).

I 1994 ble den første Kooikeren importert til Norge og det første valpekullet kom i 1996. Så den rasen vi har i dag, har sånn sett ingen lang histore bak seg.

Skrevet

Aussien er en relativt 'ung rase'.

Men, det er dokumentert siden 1800-tallet at det kom 'små blå uten hale', såkalte baskiske fårehunder, til USA sammen mer sine gjetere. Disse hundene var antakeligvis rasen stamfedre og mødre. Og deretter ble de rendyrket som ranchhunder i USA.

Australian Shepherd Club of America (ASCA) Har egene registre over aussier helt tilbake til 1957.

I 1993 ble rasen godkjent av den Amerikanse kennelklubben (AKC).

I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av Norsk Kennelklubb (NKK).

13.07.1994 ble det første aussiekullet født i Norge (iallefall er det det første kullet i følge dogweb)

Skrevet

Shetland sheepdog ble offisielt godkjent av the Kennel Club, og fikk sitt rasenavn i 1914, og senere samme år fikk den første hunden i rasen godkjent championat.

Ch Woodvold, f. 1913:
n_woodvold_1916_ch1.jpg

Skrevet

I australia er kelpie første gangen nevnt i 1870.

I 1908 ble den første gang utstilt i hjemmlandet (6 hannhunder og 3 tisper)

ANKC godkjente ikke ferdig rasestandaren før i 1963.

FCI godkjent 1989.

De første kelpiene kom til Norden starten av 70-tallet.

Så i sitt unge hjemmland (1901 ble det ett selvstyre og ikke bare en "straffekoloni") er det en rase som har fulgt jordbruket etterhvert som det ble utviklet der. Rase sett på verdensbasis så er den ung.

Skrevet

Standarden for portugisisik vannhund ble skrevet med utgangspunkt i en hund som het "Leao". Han regnes som stamfar til den moderne portugiseren. Leao ble født i 1931. Så på midten av 1930-tallet man kan vel da si.

Det er funnet skriftlige beskrivelser av vannhunden som stammer tilbake fra 1260, så rasen er i utgangspunktet svært gammel. Det sies forresten at portugisisk vannhund er stamfaren til blant annet dagens pudler. :)

Dette er altså Leao, hunden standarden er skrevet med utgangspunkt i:

leao.jpg

Hvor finner jeg ut når rasen ble godkjent av FCI?

Skrevet
Han var skikkelig flott, Maria!
Helt enig!

Jeg synes forøvrig de er flinke den dag i dag, tross alt, til å avle hunder som matcher standarden og Leao. Men den bikkja er portis med stor P for meg, så jeg etterstreber gjerne at de skal likne på ham :)

Skrevet

Papillon har vært kjent i Frankrike og Belgia siden 1500 tallet.

Anerkjent i AKC i 1935.

Klarer ikke finne ut av når Papillon/Phalene kom til Norge.

Skrevet

Dvergpinscheren (Tyskland) kan dokumenteres tilbake til tidlig på 1800-tallet, formelt siden 1895.

Tidligere ble dvergpinschere som dukket opp i pinscherkull avlivet, men i 1870 begynte man å avle på dem.

I Norge ble de først omtalt i 1905, da Dronning Maud hadde med seg en dvergpinscher fra England.

De to første utstilte eksemplarene av rasen i Norge finner vi i 1911.

Skrevet

Info tatt fra greyhounklubben sin side:

På 400-tallet etter Kristus hadde rasen fått et solid forfeste på de Britiske øyer. Rasen er omtalt med navn i både engelske og irske skrifter allerede på 800-tallet.

Allerede på Elisabeth 1. tid ble det etablert jaktkonkurranser, kalt coursing, hvor greyhounds jaktet i par på hare og kanin. I begynnelsen av 1800-tallet økte populasjonen av byttedyr, coursing ble raskt svært populært og spredte seg over de britiske øyer, og populasjonen av greyhounds økte dramatisk. Raseentusiaster begynte å føre stamtavler, og The Greyhound Stud Book ble etablert. Som et resultat av dette er greyhound sannsynligvis den eneste rasen som kan føre sine stamtavler helt tilbake til slutten av 1700-tallet. På denne tid gjorde adelsmannen og oppdretteren Lord Orford en innkrysning med en datidig utgave av Bulldog for å forbedre substansen og utholdenheten som jakthund, og alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Mellom 1890 og 1920 ble det registrert et ubetydelig antall greyhounds her til lands. Noen få av dem deltok i utstillingsringen med vekslende hell. Avlsaktiviteten var svært liten, og stammen døde raskt ut.

Først i 1948 fikk rasen en ny sjanse i Norge, da kennel Frisco ved Sigvart Stokstad importerte Nevills Cinderella fra England.

Skrevet

På første halvdel av 1800-tallet begynte Wilhelm Conrad Dunker å krysse forskjellige støverraser, som ble opphavet til dunkeren. I 1902 ble Specialklub for Norske Harehund stiftet, og harehunden ble delt i to grupper, som i dag er hygenhund og dunker.

Så offisielt sett har vel dunkeren eksistert siden 1902.

Rasen har hatt en del nedgang, spesielt på 70/80-tallet da det antas at utenlandske rasers popularitet gjorde at etterspørselen etter dunker sank. På denne tiden var uansett hundene veldig nært beslektet på grunn av kraftig innavl. Avlsrådet søkte om innkryssing av andre raser i 1987, men det ble ikke godkjent med innkryssing før i 1989.

(Kilde: NKK).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...