Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv spaserte gjennom Lierfoss sentrum!


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes man skal se på løsninger som går på å gjøre ulven enda mer sky for folk. Så en gang et program om bjørner som var blitt for tamme og nærgående. Etter noen skremmende episoder ble det satt i

Å har du møtt skadeskutt elg? Du forveksler ikke med skadeskutt bjørn da? Vedr skadeskyting av elg, hjort etc - her i omegn ihvertfall tas slikt svært alvorlig og skadeskyting skjer faktisk ikke så

(Min utheving) Og her er mye av kjernen i rovdyrkonflikten tror jeg. Ulikt kunnskapsgrunnlag, og (i mange tilfelle, ikke nødvendigvis ditt tilfelle) mangel på respekt for andres erfaringer. Da jeg gj

Vel , nå HAR jeg som sagt bodd med ulv OG bjørn tuslende rimelig nære husveggen, kan jeg få uttale meg da eller 2ne? Det er derfor jeg mener det er lurt å se på tiltak fra andre land. det er lov å lære litt fra andre...

Visste ikke at du trengte å spørre meg om du fikk uttale deg jeg, Loke.

Jepp, ikke akkurat hetshund det heller. Poenget ditt var....?? At alle med "selskapshund" skal sende de ut etter ulv? Hva er vitsen med å diskutere sånne floskler, er det for å være vanskelig?

Jo, man kan skylde seg selv om man slipper byttedyr i områder med kjente rovdyr. Det være menneskekropper på Svalbard eller smågodteri (chihuahua) i østlandets tette skoger.

Akkurat som du og flere andre i tråden her beskylder folk for å være overhysteriske når det kommer til ulv, prøver du og flere andre å neddramatisere det. Sende ut chihuahua, liksom, det er jo nesten ikke fjåsete heller. Det er stor forskjell på labradoren din (som ikke er definert som en selskapshund, den blir ikke solgt som selskapshund, og den er ikke en selskapshund) på en 30-40 kg og en chihuahua på 3-4 kg, så jeg retunerer spørsmålet: Hva er vitsen med å diskutere sånne floskler, er det for å være vanskelig?

Det er snakk om å være nyansert for min del. Ja, jeg vil ha ulv i norsk fauna (for 2 gang - la oss håpe dere får det med dere nå), MEN jeg har forståelse for at folk som har ulven strykende rundt husvegga, ikke syns det er noe stas. Ulvekonflikten er betent, langvarig og vanskelig, å beskylde folk for å ha lest Rødhette og ulven litt for mange ganger, fremmer ikke noen ulvesak på noen som helst måte. Men for all del, la oss holde det på det modne og saklige nivået, det pleier jo alltid å løse seg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første avsnittet har jeg dessverre problemer med å forstå hva du prøver å formidle via.

Det er helt OK at du skal være moderlig og medfølende - flott at du har sånn en storhet :) Jeg på min side har enda ikke fått ett overbevisende argument om hvorfor det er gruelig skummelt å ha en ulv i skogen, når du har valgt å bosette deg tett opptil store skogsområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første avsnittet har jeg dessverre problemer med å forstå hva du prøver å formidle via.

Det er helt OK at du skal være moderlig og medfølende - flott at du har sånn en storhet :) Jeg på min side har enda ikke fått ett overbevisende argument om hvorfor det er gruelig skummelt å ha en ulv i skogen, når du har valgt å bosette deg tett opptil store skogsområder.

Selv om du fortsatt ikke har lært deg å quote eller adressere innleggene dine, antar jeg det er meg du spør.

Det har ikke noe med å være "moderlig og medfølende" å gjøre, eller at jeg har "sånn en storhet", det har noe med å forstå at det ikke er sort/hvitt å gjøre, det har noe med å være møkkalei av eplekjekke folk med lettvinte løsninger over internett å gjøre, det har noe med å få pigger av nedlatende "jasså, blir du skremt av barne-eventyr" å gjøre.

Du prøver å ufarliggjøre ulv når du 2 ganger prater om å sende chihuahua etter ulv. Vi veit de tar større bikkjer enn som så, eller? Det har vært nok av sånne saker i media om folk som har mista bikkjene sine til ulv, sant? Så når dere sitter og hevder at det "bare er å sende bikkjer etter dem", så tenker jeg at JEG hadde IKKE sendt bikkja mi etter ulv (og hun er ikke noen chihuahua, nei). Jeg tør vedde ganske mye på at ingen andre av dere hadde gjort det heller - jeg tror ingen i denne tråden her har det i seg å kjøpe en karelsk bjørnehund, trene den i 2-3 år og så sende den etter ulv, der den faktisk har en reell sjanse for å bli drept. Så da blir det nok en bitchegreie fra hundefolk om hva alle andre burde gjøre.

Å prøve å fremstille ulv som en litt stor, men koselig bikkje, er omtrent like teit og umodent som å fremstille den som et blodtørstig beist som dreper alt den møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quoting er for å vise at man svarer på noe som har vært skrevet tidligere en tråd. Jeg skriver rett etter deg, ergo trenger jeg ikke quote.

Hvor har jeg skrevet noe angående barnehageeventyr?

Jeg har kun skrevet at man skulle sende egnede hunderaser etter ulv for å skremme den vekk.

Hvor er ulven framstilt som en stor koselig bikkje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
MEN jeg har forståelse for at folk som har ulven strykende rundt husvegga, ikke syns det er noe stas. Ulvekonflikten er betent, langvarig og vanskelig, å beskylde folk for å ha lest Rødhette og ulven litt for mange ganger, fremmer ikke noen ulvesak på noen som helst måte. Men for all del, la oss holde det på det modne og saklige nivået, det pleier jo alltid å løse seg da..

Den stryker jo ikke rundt husvegga, jeg syns artikklene jeg har linket til i denne tråden viser det ganske godt og det er mitt indirekte poeng her. Den har streifet over ett øde jorde med ett par gårder i det fjerne, krysset en riksvei og jaggu har den ikke passert en forlatt låve med en plakat på! Om det er meg du hinter til ( ja jeg flåset med rødhette tidlig i tråden ) så tenker jeg bare at ett sted må denne ubegrunnede frykten komme fra, eller skal vi legge all skylda på bønda og jegerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest er fryktelig redd dyr. Det hadde nok blitt vel så mye drama om 50-60 kilos hunder loffet rundt på egenhånd. Trafikk er mye farligere,og der har folk null respekt der de vandrer gatelangs uten refleks i vintermørket... Når det er sagt så kunne jeg i teorien sendt mine to yngste etter ulv,men de er ikke lydige nok til at det hadde vært forsvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den stryker jo ikke rundt husvegga, jeg syns artikklene jeg har linket til i denne tråden viser det ganske godt og det er mitt indirekte poeng her. Den har streifet over ett øde jorde med ett par gårder i det fjerne, krysset en riksvei og jaggu har den ikke passert en forlatt låve med en plakat på! Om det er meg du hinter til ( ja jeg flåset med rødhette tidlig i tråden ) så tenker jeg bare at ett sted må denne ubegrunnede frykten komme fra, eller skal vi legge all skylda på bønda og jegerne?

En ulv som tar hunder som står ute i bånd vil vel jeg strengt tatt definere til å ha "sneket rundt hushjørnet"... men det er mulig du har gått glipp av de oppslagene som har vært de seinere årene der folk står gråtende på bilder og viser fram restene av den oppspiste bikkje...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
En ulv som tar hunder som står ute i bånd vil vel jeg strengt tatt definere til å ha "sneket rundt hushjørnet"... men det er mulig du har gått glipp av de oppslagene som har vært de seinere årene der folk står gråtende på bilder og viser fram restene av den oppspiste bikkje...

Ja det siste der har jeg faktisk gått glipp av. Ellers har det vel vært ett par tilfeller.

Uansett, man kan ikke tillegge en rase atferd basert på enkelthendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ulv som tar hunder som står ute i bånd vil vel jeg strengt tatt definere til å ha "sneket rundt hushjørnet"... men det er mulig du har gått glipp av de oppslagene som har vært de seinere årene der folk står gråtende på bilder og viser fram restene av den oppspiste bikkje...

Jeg vet ikke hvilke oppslag du har fått med deg, for det er ingen tilfeller hvor ulv har kommet inn og drept hund på gårdsplassen til folk. All hund som er tatt av ulv i Norge er jakthunder uten oppsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke oppslag du har fått med deg, for det er ingen tilfeller hvor ulv har kommet inn og drept hund på gårdsplassen til folk. All hund som er tatt av ulv i Norge er jakthunder uten oppsyn.

http://www.glomdalen.no/nyheter/article6376050.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8254689

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article1379230.ece

Kjapt google-søk ga i hvert fall tre uavhengige tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttalelser som "Vi har ikke lyst til å ha en hund som skal måtte stå i hundegård for å være trygg," gjør at jeg ikke uten videre har tonnevis med medfølelse. Sorry, men jeg er av den innstilling at hunder som er utendørs uten tilsyn S K A L være i hundegård - ellers er du uansvarlig. (Jepp, det er nok milevis med særtilfeller osv, not what i'm talking about). Setter du bikkja di i lærhalsbånd og kjetting utenfor døra i det du drar på jobb så har man et hundehold som ikke er forenelig med mitt syn på hundehold. Bikkja har absolutt NULL sjans å komme seg unna, uansett om det er ulv, gaupe, jerv, bjørn, tenåringer, psykotiske mennesker eller andre løshunder. Du som eier har NULL sjans å hjelpe bikkja di når du går fra den, fastbundet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av de var fra 2012 og en fra 2004.

Merk at i den fra 2004 står det:

Den åtte år gamle elgtispa er den tredje hunden som har mistet livet etter ulveangrep i Aurskog-Høland bare denne uka.

– Men nå er begeret mer enn overfylt. Jeg har en tre år gammel datter som daglig leker i sandkassa like inntil hundehuset. En ting er når vi slipper hunden løs i skogen, vel vitende om at noe kan skje. At ulven kommer inn på gårdsplassen og forsyner seg av et familiemedlem, noe "Ruska" virkelig var, er noe helt annet, sier han.

Tønneberg sier han flere ganger har sett ulven i området de siste årene.

– Og folk i Oslo forteller oss at ulven er sky? Det som gjør denne situasjonen så fortvila er at det ikke er noen vits i å snakke med dem som har bestemt at vi skal ha dette faenskapet gående her ute. Det ordet kan du gjerne bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttalelser som "Vi har ikke lyst til å ha en hund som skal måtte stå i hundegård for å være trygg," gjør at jeg ikke uten videre har tonnevis med medfølelse. Sorry, men jeg er av den innstilling at hunder som er utendørs uten tilsyn S K A L være i hundegård - ellers er du uansvarlig. (Jepp, det er nok milevis med særtilfeller osv, not what i'm talking about). Setter du bikkja di i lærhalsbånd og kjetting utenfor døra i det du drar på jobb så har man et hundehold som ikke er forenelig med mitt syn på hundehold. Bikkja har absolutt NULL sjans å komme seg unna, uansett om det er ulv, gaupe, jerv, bjørn, tenåringer, psykotiske mennesker eller andre løshunder. Du som eier har NULL sjans å hjelpe bikkja di når du går fra den, fastbundet.

Er ikke nødvendigvis uenig der. Poenget mitt er at det skjer at ulv tar hund på gårdsplass. Hermes sa det aldri har skjedd. Det er feil.

Mye av argumentasjonen til rovdyrforkjempere går ut på å latterliggjøre frykt mennesker som bor med rovdyra føler. Blant annet med å si at "angrep aldri skjer", "ulven/bjørnen er et sky dyr som unngår mennesker" osv. Da er det jo ikke så rart de som faktisk opplever AT det skjer har vanskelig med å ha tillit til forvaltning og rovdyrforkjempere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
En ulv som tar hunder som står ute i bånd vil vel jeg strengt tatt definere til å ha "sneket rundt hushjørnet"... men det er mulig du har gått glipp av de oppslagene som har vært de seinere årene der folk står gråtende på bilder og viser fram restene av den oppspiste bikkje...

Sa jeg at det var dramatisk? Kjære vene, snakk om overdramatisering og malplassert sarkasme. Jeg svarte på en påstand om at det aldri hadde skjedd.

Nå var det vel Siri ( sitert over ) som startet det dramatiske her med skildringen av gråtende folk over oppspiste hundekadavre.

Uttalelser som "Vi har ikke lyst til å ha en hund som skal måtte stå i hundegård for å være trygg," gjør at jeg ikke uten videre har tonnevis med medfølelse. Sorry, men jeg er av den innstilling at hunder som er utendørs uten tilsyn S K A L være i hundegård - ellers er du uansvarlig. (Jepp, det er nok milevis med særtilfeller osv, not what i'm talking about). Setter du bikkja di i lærhalsbånd og kjetting utenfor døra i det du drar på jobb så har man et hundehold som ikke er forenelig med mitt syn på hundehold. Bikkja har absolutt NULL sjans å komme seg unna, uansett om det er ulv, gaupe, jerv, bjørn, tenåringer, psykotiske mennesker eller andre løshunder. Du som eier har NULL sjans å hjelpe bikkja di når du går fra den, fastbundet.

Kunne ikke vært mer enig. "bare 20-30 meter fra husveggen" er underteksten til bildet og ser mer ut som 50m +.

Merk at i den fra 2004 står det:

Det står også at av den tredje omtalt i artikkelen så var nr 1 og 2 tatt i skauen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så har det skjedd, men skal vi basere rovviltforvaltningen på anomali? I det første tilfellet her hadde han aldri sett ulv på plassen før det skjedde.

To av de var fra 2012 og en fra 2004.

Merk at i den fra 2004 står det:

Svært få ulveangrep mot hund blir observert av mennesker (ingen av tilfellene over ble observert av folk), av de 150 eller så angrepene mellom 1995 og 2005, var det kun 2% av tilfellene hvor mennesker så ulven før det skjedde. Det er forsket mye på disse tingene. Ulven er sky for mennesker, og mennesker kan stoppe et angrep bare ved å vise seg i det aller fleste tilfellene. Dette er fakta. Ulv anser heller ikke hund som mat, selv om det har skjedd at ulven har spist hunden den har drept. De anser hund som inntrengere. I områder hvor det ikke jaktes på ulv er ulv drept av andre ulver den mest vanlige dødsårsaken, og det handler om revir. Jegere må ta hensyn til dette. Det handler om hvordan de jakter, og hvilke raser de bruker i ulveområder hvis de likevel ønsker å gå på jakt der. Jämthund har bedre sjanse mot ulv enn mindre raser, og statistikk viser også at de oftere overlever angrep. Jeg vet laika er brukt i ulveområder fordi de ikke har like stor radius som elghund og andre raser, og kommer tilbake til eier. Dessverre er det ikke sjelden at jegerne ikke får inn hundene sine, og de løper alene rundt i skauen og kauker for seg selv natten lang. Da er det større sjanse for at noe skjer.

Det er dessuten forskjell på ulv og ulv. Noen flokker i Norge-Sverige er ikke kjent for et eneste hundeangrep, så det er ikke slik at ethvert hund-ulv-møte ender med angrep heller.

Bygdafolk imot ulv som sprer frykt og skremselspropaganda gir kun ris for egen bak. De gjør bare saken verre for dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så har det skjedd, men skal vi basere rovviltforvaltningen på anomali? I det første tilfellet her hadde han aldri sett ulv på plassen før det skjedde.

Svært få ulveangrep mot hund blir observert av mennesker (ingen av tilfellene over ble observert av folk), av de 150 eller så angrepene mellom 1995 og 2005, var det kun 2% av tilfellene hvor mennesker så ulven før det skjedde. Det er forsket mye på disse tingene. Ulven er sky for mennesker, og mennesker kan stoppe et angrep bare ved å vise seg i det aller fleste tilfellene. Dette er fakta. Ulv anser heller ikke hund som mat, selv om det har skjedd at ulven har spist hunden den har drept. De anser hund som inntrengere. I områder hvor det ikke jaktes på ulv er ulv drept av andre ulver den mest vanlige dødsårsaken, og det handler om revir. Jegere må ta hensyn til dette. Det handler om hvordan de jakter, og hvilke raser de bruker i ulveområder hvis de likevel ønsker å gå på jakt der. Jämthund har bedre sjanse mot ulv enn mindre raser, og statistikk viser også at de oftere overlever angrep. Jeg vet laika er brukt i ulveområder fordi de ikke har like stor radius som elghund og andre raser, og kommer tilbake til eier. Dessverre er det ikke sjelden at jegerne ikke får inn hundene sine, og de løper alene rundt i skauen og kauker for seg selv natten lang. Da er det større sjanse for at noe skjer.

Det er dessuten forskjell på ulv og ulv. Noen flokker i Norge-Sverige er ikke kjent for et eneste hundeangrep, så det er ikke slik at ethvert hund-ulv-møte ender med angrep heller.

Bygdafolk imot ulv som sprer frykt og skremselspropaganda gir kun ris for egen bak. De gjør bare saken verre for dem selv.

(Min utheving)

Og her er mye av kjernen i rovdyrkonflikten tror jeg. Ulikt kunnskapsgrunnlag, og (i mange tilfelle, ikke nødvendigvis ditt tilfelle) mangel på respekt for andres erfaringer. Da jeg gjorde feltarbeidet til masteroppgaven min, som handlet om hvordan det er å leve med bjørn tett på, var det nettopp slike utsagn som dette, fra forvaltning og rovdyrforkjempere, mine informanter hadde størst problemer med. Synet på forskningsbasert kunnskap som den eneste legitime kunnskapen. Mye erfaringsbasert kunnskap går på tvers av det forskere sier, og når det skjer er det stort sett den forskningsbaserte som blir hørt av forvaltere og andre. Når noen opplever virkeligheten anderledes i praksis blir de latterliggjort og kalt hysteriske.

Min masteroppgave handlet om å leve med bjørn, og selv om jeg skal være forsiktig med å overføre funnene mine direkte til ulvedebatten, har flere andre forskere funnet mye av det samme i sin forskning på ulvedebatten (f.eks Krange og Skogen i mange artikler, har desverre ikke linker lengre). Men flere av informantene fortalte uppfordret om møter med ulv. En fortalte f.eks om da kona hans og ei venninne møtte på ulv da de var på vei hjem fra tur i skogen. To ulver fulgte etter dem og sirklet rundt dem over lengre tid. De var på det nærmeste et par meter unna. De opplevde episoden som svært ubehagelig og skremmende. Jeg har ikke noe "bevis" for at dette er sant. Men jeg har heller ingen grunn til å tro at mannen ikke snakket sant. Slike episoder og fortellinger regnes ikke med, når forskere kommer fram til "sannheten" om ulv. Slike erfaringer forteller folk som lever i områder med rovdyr at forskernes kunnskaper ikke nødvendigvis stemmer for all ulv i alle situasjoner. Og hva da i neste situasjon? Og neste? Disse ulvene var jo åpenbart ikke sky, og unngikk folk. Og det er slike, kanskje "unormale" situasjoner som er hverdagen til folk, som de skal leve i. Folk får problemer med å stole på denne forskningsbaserte kunnskapen, når de opplever at den ikke stemmer for dem i praksis.

Det er mulig "Bygdafolk imot ulv som sprer frykt og skremselspropaganda gir kun ris for egen bak", men rovdyrforkjempere som avfeier andres kunnskaper og erfaringer som hysteri gjør ikke sin sak noen tjeneste heller. Det bidrar bare til å grave skyttergravene dypere og gjøre frontene hardere. Rovdyrpolitikken har et legitimitetesproblem blant store deler av befolkningen som bor der rovdyra skal være. Og ærlig talt, det skjønner jeg godt.

(og bare så det er sagt, jeg er for rovdyr i norsk natur jeg)

Edit: la til noe.

Endret av Krelise
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krange og Skogen har nettopp kommet med en bok om ulvedebatten, og et av deres klareste funn var at rovdyrene sjelden er et direkte problem for bygdefolk, men at ulven har blitt et symbol i by mot land-politikk. Jeg har ikke noe problemer med å forstå at folk på landet ofte føler seg overkjørt av folk fra Oslo, men jeg har et stort problem med at ulven - og andre rovdyr - skal bli hakkekylling for bygdefolkets problemer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en del hendelser som jeg ikke gidder finne linken til men:

Det ble også drept en Laika som stod bundet utenfor et hus i Halden for noen år siden.

ca 1 km i luftlinje fra der jeg bor, ble en vorsteh tispe angrepet (2-3 år siden eller noe slikt) av ulv,vorstehen var ca 200 m unna eier da angrepet fant sted. Eier kom til men først da han var tett innpå, stakk ulvene. Dette var vel unge streifdyr såvidt jeg vet.

For ca 10 år siden, ble en hel flokk sauer som gikk på beite ved siden av Skiptvet Barneskole tatt.

Jeg ser det ikke slik at ulven er hakkekylling for bydgefolkets problemer. Jeg ser det med rovdyr som problemet bygdefolk har med by-folk. Og jeg synes Krelise skriver veldig riktig om denne forskningen som er så "sann" inntil det må legges minst 100 lik på bordet før man tar innover seg ting. Da ulven kom tilbake til Norge (og husk: Ulven har vært utryddet i mange mange år, det er ikke slik at nåværende mennesker har fortrengt "ulven", nå er det faktisk litt omvendt. At ulven kommer tilbake er litt som jødene som skulle ha tilbake Palestina, et område de ble jaget ut av for 1200 år siden eller noe slikt..) var man svært uforberedet på det.

Da ulven kom tilbake var det stormende jubel blant oss byfolk. Men de som fikk ulven på dørterskelen ble jo overhodet ikke orientert eller forberedt på hva det innebar. At ulven er ram til å ta hund feks, det måtte bygdefolket erfare selv - det ble det ikke opplyst om i det hele tatt. Det hadde store konsekvenser for folk at man ikke kunne ha sau på samme måte, ikke kunne drive løsjakt etc (og så kan man mene hva man vil om det, det er faktisk en annen skål!). Sånt var ikke varslet på forhånd, ei heller ble de trodd vedr feks dette med hundemord for ulven er jo et intelligent, kjærlig flokkdyr må man jo vite. Den gangen sa man at ulven var ikke farlig, det sier man også idag - men man har jo ingen grunn til å tro på det med tanke på det pladderet som ble servert den gangen ulven kom tilbake.

Jeg synes ulv er i faunaen er helt fint jeg - såfremt den er sky - men den ulven vi har idag er jo slets ikke sky, den oppfører seg slets ikke i henhold til "oppskrift" - og så synes jeg folk skal la være å romantisere den så fælt. Den har jo et fantastisk vakkert utseende og jeg mistenker at folk tillegger den masse flotte egenskaper bare på grunn av det flotte utseendet.. hvis det hadde vært hyener eller et annet dyreslag ikke fullt så vakker, hadde byfolk brydd seg like mye da?

Og så undrer dobbeltmoralen meg litt - elgjakt er ikke greit for det er inhumant og alle jegere er fulle og bommer men at ulven piner ihjel elg og spiser dem levende gjennom lysken er helt OK for det er naturlig?

Forresten stod det en artikkel i jakt&fiske eller var det hundesport, at like mange tause hunder ble tatt som bjeffende hunder dvs ikke bare hunder som loser som blir tatt.

edit: fant en interessant link fra sverige:

http://www.viltskadecenter.se/index.php?option=com_content&task=view&id=100&Itemid=825

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen "ulveromantiker". Jeg er fullstendig klar over at dette er snakk om et stort rovdyr, en toppredator. Et dyr, som alle andre hundedyr, har en ganske grusom måte å nedlegge sine byttedyr på. Slettes ikke pent å se på overhodet! (kattedyr er jo å betrakte som kunstverk av effektive drapsmaskiner til sammenligning).

Noe av motstanden mot ulv grunner vel antagelig i måten dyret dreper på.

I tillegg er det jo ikke noe tvil om at ulv, spesielt territoriehevdende ulv, sjelden har stor toleranse for andre dyr som den ser som konkuranse. Deriblant;hunder.

Ulver beveger seg mye, og langt. De er utholdenhetsjegere (i motsetning til f.eks. gaupa som driver med bakholdsangrep) derfor er det større sansynlighet å få øye på en ulv, fordi om den er sky. Den er selvsagt ikke redd for hverken bygninger, biler eller andre menneskeskapte innretninger. Ulv og andre ville dyr har ingen forståelse for at mennesker befinner seg innenfor veggene/inni bilen. Derfor vil de krysse jorder og gårdstun når de ikke ser folk. Det gjør også gaupa, i langt større utstrekning enn man tidligere trodde. Men den blir sjelden sett.

Jeg ønsker å ha toppredatorer i norsk natur. Selv om de utgjør en viss ulempe for sauebønder som må legge om drifta, fordi om de utgjør en fare for løshunder. At de tar "jegernes bytte" altså elg, hjort, rådyr osv er for meg helt fint. Jeg liker villt jeg, og skulle gjerne spist mer av det selv. Men jeg vil heller ha ulv og andre rovdyr i norsk natur.

Folks møter med ulv er ikke noe jeg ler av, men jeg tror at noen av historiene (noen, ikke alle) nok er veldig påvirket av mytene om ulv. Samt at de helt sikkert er overdrevne i flere tilfeller, vi mennesker er flinke til å komme med "fiskeskrøner".

Ulv er et dyr jeg på alle måter har respekt for, jeg har ingen illusjoner om at dette er "store hunder". Men de er ikke blodtørstige beist som beskrevet i enkelte historier fra 1800-tallet heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...