Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolker - en stor vits


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Punkt 6, som jeg strøyk over, var vel nettopp det som omhandlet telepati, kanskje? Så nei, jeg tror ikke jeg kan fjerntolke hva Nora sier, tenker og føler, jeg påstår at jeg forstår hva hunden min "sier" selv om hun ikke har et fullverdig vokabular som mennesker (punkt 1), selv om hun ikke har samme kognitive evner som mennesker (punkt 2), selv om hun ikke observerer verden på en menneskelig måte (punkt 3), selv om hun ikke har samme følelser som mennesker (punkt 4), selv om hun ikke har et bevegelsesapparat som ligner menneskers (punkt 7), fordi hun formulerer seg på en måte jeg kan forstå (punkt 5).

Jeg tør faktisk påstå at jeg syns hun er lettere å tolke enn f.eks menn og tenåringer. Fortsatt helt uten å påberope meg hverken å være dyretolk eller ha telepatiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hunder har de samme følelser som oss mennesker. Vi bare et dyr vi og, og følelsene er sentrert i den mest primitive delen av hjernen. Alle dyr er avhengige av følelser for kommunikasjon og overlevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg enig med 2ne.

For å kommunisere med en hund over store avstander så trenger du selvfølgelig telepati. Men dersom dette skulle eksistert, så vil det da fremdeles være mulig for hunden å kommunisere smerte og ubehag knyttet til forskjellige kroppsdeler eller forskjellige konkrete eller abstrakte ting rundt om den. Så klart vil ikke hunden kunne "si" for eksempel "Jeg så en mann gå inn på biblioteket for å låne noen bøker", men om man kunne sett hva hunden tenkte, kunne man sett en mann gå inn en dør og forsvinne. Og ut fra det man så at hunden oppfattet, prøve å forstå hvilken bygning det var snakk om.

Nå tror jeg ikke på telepati altså, så dette ble litt søkt. :lol: Jeg mente vel egentlig bare å forklare hvorfor jeg er enig med 2ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere enn meg som ikke får seg inn på linken? (Den funker nok snart igjen)

"The most likely causes:

  • The server is down for maintenance
  • There may be a network problem
  • The site may be experiencing excessive load"

Jeg er sikker på at det er den siste, sonen sin skyld :cool:

Ellers tror jeg overhodet ikke på dyretolker. Det blir som Nirm sier, gjetter man mange nok ganger og vagt nok så treffer man garantert på noe.
Og de er kanskje flinke(ere enn eierne) til å lese dyrenes signaler og kroppsspråk, og har mer erfaring om grunner som kan være avgjørende. Hvis de i tillegg slenger inn litt "H*n er veldig glad i deg og snuss og smask og kos" så er jo eieren solgt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Var akkurat en sak i avisa her og:

– I tillegg har vi fått hjelp av klarsynte og dyretolker for å finne Izzy. Og de lokaliserte Izzy til ikke langt unna der vi fant henne, sier Kristensen.

Hunden ble funnet ikke langt fra hjemmet sitt av ett stort letemannskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyretolk er humbug! Har man ett øye for kroppspråk kan man gjette seg til det meste. "Tassen elsker å gå i skogen altså, så det må dere gjøre mer"... Sier du det?? At enkelte har ett bedre øye til språket hunder og hester har er jeg ikke uenig i. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dyretolk til Tufani jeg :lol: Betalte ingenting, for hun var ikke ferdig"utdanna". Og gud, så mye svada som kom ut av det :lol: Mye av det var riktig, men det var jo helt generelle ting som er riktig for alle hunder. Som at han liker å løpe, liksom... Og der hun prøvde seg på noe mer spesifikt, feilet hun totalt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lyst til å dra til dyretolk med Dina, og bare opplyse om at jeg fikk henne som voksen, bare for å se hva de kom med for slags tåredryppende historie om hvor ****** hun hadde hatt det før. Det er jo noe alle veit, ikke sant, at omplasseringshunder har hatt det grusomt. Men så kom jeg på at jeg er en fattig stakkar, og at det ikke var verdt å bruke penger på, så da slapp jeg det :aww:

Det hadde fortsatt vært morsomt å prøvd da (men ikke noe jeg betaler for, som nevnt), Norris er jo ei passe hektisk og masete frøken, så jeg hadde sikkert fått en interessant forklaring på det også. Men nå i disse internett-tider, så er jeg veldig skeptisk til hva folk "veit" om bikkjer som er beskrevet på nett. Jeg har skrevet noen tusen ord om mine hunder på nett, det er ikke så vanskelig å finne ut av, og da er det klart at "imponerende" mye kan stemme.

Jeg har forøvrig ei venninne som fant en hund ved å følge intuisjon eller indre følelser eller hva man skal kalle det. Hun dro fysisk ned til eieren for å hjelpe til å lete, men hadde en følelse/dragning til et sted som var sjekket ut fra før av, og der satt bikkja fast i skjul. Men jeg tror ikke hun fikk noen bilder av bikkja i hodet altså, hun er nok bare intuitiv. Hun tok ikke betalt heller (siden det innimellom virker som at det er et usannhetsstempel, å gjøre sånt for penger :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida var hos dyretolk for en del år siden. En sånn en som man sendte bilde til via mail. Passet på å sende noen som ikke hadde vært på nett, brukte en nyopprettet mail og det gamle navnet hennes. Men av en eller annen grunn, så glemte Vida å fortelle om at hun var omplasseringshund. :P

Det hun derimot fortalte om, var at hun var veldig glad i joggeturene våre. Lurer enda på hvem som drev og jogget med henne på den tiden, for det var ikke meg. :lol:

Ellers likte hun å bruke nesa si (doh liksom, det er en schäferhund). :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstersen hundetolket Gubben for morro skyld, men hun "glemte" å fortelle tolken at han var død.... Han fortalte det ikke selv heller, for å si det sånn :P

Han var kanskje bare glad for å ha noen å prate med? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei, dyretolker tror jeg ikke mye på - men jeg har nok litt tro på klarsynte - dvs. at enkelte "ser" mer enn oss.

Erindrer en hund som forsvant hvor de ringte en klarsynt kar i Finnmark - som skummelt nok visste hvorfor de ringte før de fikk fortalt det, for så å ringe opp å fortelle hvor den firbente befant seg med veiforklaring og alt - og der var hunden. Det var litt sånn scary liksom - dyret forsvant i Østfold og fyren befant seg i Finnmark.......

Forøvrig så ville det vært interessant å vite hvor ille Dinersen hadde hatt det før hun kom til Tone *ler*

...og når det gjelder dialekta til Norris - jupp, jeg er helt sikker på at OM hun kunne snakke om ting så ville det vært på bredt og hektisk bergensk - uten tvil *ler* Hun er litt som en bergenser på speed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og når det gjelder dialekta til Norris - jupp, jeg er helt sikker på at OM hun kunne snakke om ting så ville det vært på bredt og hektisk bergensk - uten tvil *ler* Hun er litt som en bergenser på speed.

Mens jeg ser for meg at hun snakker harry romeriksdialekt og sier schøttkake og særriøst og opptimist og sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med bloggeren (selv om han har ett litt skarpt språk som kan føre til mer avstand enn forståelse hos de som tror på dette). Jeg har venner som har vært hos dyretolkere som forteller at "hunden deres vet at den heldig som bor hos dem, i motsetning til andre hunder som ikke har det så bra." Hva slags menneskeliggjøring av hund er dette?!

Det verste var en tvserie om hunder hvor en gammel og syk labrador ble tolket av en ring damer for at hunden selv skulle avgjøre om den skulle operere eller ikke. Det er på nippet til å være dyreplageri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...