Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken fuglehund?


Kat
 Share

Recommended Posts

Hei!

Da min nåværende hund begynner å dra på årene har jeg begynt å leke med tanken på en hund til. Den nye hunden vil ikke være aktuell før om ett års tid, men det skader jo ikke å begynne tidlig.

Jeg ser etter en stående fuglehund som kan være med på jakt på fjellet etter rype, men også en og annen tur etter storfugl(men det er ikke så viktig om det er en god storfuglhund da det kun er snakk om rundt en helg i året).

I dag har jeg en gordon setter, og er veldig fornøyd med henne. Jeg heller derfor veldig mot GS neste gang også, men lurer også litt på engelsk setter da jeg kjenner mange av dem og synes de er flotte hunder.

Men jeg tenkte jeg skulle se om det fantes noen andre alternativer der ute også som jeg burde vurdere. Jeg har en del erfaring med GS og ES, men ikke med så mange av de andre fuglehundene. Og hvis det er noen som har fordeler og ulemper med GS og ES også så vil jeg gjerne høre! Jeg har jo som nevnt veldig lyst på GS, men synes det er mange helseplager med dem nå? Er ES utsatt for noen sykdommer?

Angående hva jeg kan tilby en hund, vet jeg ikke hvordan situasjonen vil være om ett år. Men kan jo skrive hva min nåværende hund får, for vil tro at den vil få mye av det samme. Jeg kan tilby ~4 turer om dagen, morgentur(rundt 30 min), formiddagstur(1-2 timer), ettermiddagstur(~1 time) og kveldstur(30 min). I helgene går jeg gjerne noen timer(3-4) i skogen eller på fjellet.

Jeg er ikke så interessert i utstilling, jaktprøver etc, men det kan jo hende jeg får lyst til å begynne med det etterhvert. Det jeg er ute etter er en kompis som jeg kan kose meg med både ute og inne.

Så, noen som har forslag på hunderaser som kan passe? Fordeler og ulemper med ES og GS? Takk så mye for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler n

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke

Takk for svar! Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt holder seg fint. :)

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Er grosser det samme som kleiner münsterländer? Eller noe lignende? Har aldri hørt om grosser før, får søke den litt opp! Takk for tips!

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

Nydelige hunder! Har en del ES i familien og synes det er en flott rase! Er visst muligheter for sykdommer uansett hvor man snur seg, så er vel viktig å være veldig obs på oppdretter.

Jakter du med dine? Artig å høre at du driver med litt "utradisjonelle" ting med settere og viser folk at de kan de og, om de bare får muligheten :lol:

Håper jeg klarte disse quote greiene :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, grosser munsterlender og kleiner munsterlender er ikke samme rase. Det er likhetstrekk, men de har ulikt opphav. Felles er dog at de utmerker seg mest som en allsidig jakthund, gjerne best i skogen og på apport. Skal du ha en jakthund primært for rype ville jeg ikke valgt munsterlender, selv om du får enkelte flinke hunder her også.

Siden du vurderer alternativer, hva med pointer? For meg virker det som om mange rene høyfjellsjegere sverger enten til engelsk setter eller pointer. Personlig har jeg ikke stor erfaring med noen av rasene. Ellers er jo irsk setter, vorsteh og breton også mulige valg? Tror i grunn det går litt på personlige preferanser hva man ender opp med, linjer er veldig viktig her.

Tror også det finnes andre forum med bedre peiling på fuglehunder enn her, men vær litt obs på at hundesonen er en relativt trivelig plass sammenlignet med andre. Noen tar litt av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Gidske.

Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton.

Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler nok mer om linjer enn rase.

Personlig liker jeg ES bedre enn GS, men det er min personlig mening basert på individer jeg kjenner og har sett jakte. Aller best liker jeg IS av setterne, men det er smak og behag.

Breton er blitt en populær rase, de er mye mindre enn setterne men like rå jaktmaskiner. Som sagt er de populære og det kan være vanskelig å få kjøpt hund om man ikke jakter. Noe jeg synes er greit, da jeg mener at jakthunder bør få jakte/jakttrene. Det er det de er skapt for. Jeg og samboer har 3, snart 4 Breton. Du kan lese om breton.no eller på min hjemmeside om mine hunder.

ES og GS er mye større raser så lettere å få kjøpt hund. Men en bør være obs på linjer, sykdommer etc som Frida er inne på.

Jeg jakter og konkurrere med mine hunder, men vi trener lydighet likevel og skal kanskje starte i LP1.

Apport trening og konkurranser er ofte en undervurdert gren, det er kjempe gøy å trene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Denne testen dukket vel opp i høst og har nok åpnet øynene til ES-miljøet enda mer. Moren til mine foreldres ES var frisk ved øyenlysing rett før kullet, men viste seg ved DNA prøve å være affisert, heldigvis var far til kullet fri, men det betyr at statistikk sett så er alle valpene bærere. Men da vil de aldri bli syke.

Utenom det har min tante en ES med HD grad C, men han har klart seg fint til nå og har rukket å bli 10 år gammel uten store helseproblemer (han er i tillegg operert for prolaps).


Jeg syntes ES er en herlig og bedagelig rase, som har fart når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jakt på fjellet så tenker jeg først og fremst pointer, engelsk setter og irsk setter. Når det er sagt så vil det ikke si at flere av de andre fuglehundrasene vil fungere ypperlig. Det kommer an på hva du trives med også, og om man ønsker en ok/god jakthund, eller om man satser mot vinnerklassen på jaktprøver.

Ser at det nevnes at grosser münsterländer er "mer hund" over her(hva nå det måtte bety?). Nå vet jeg ikke om trekkegenskaper eller LP-trening er viktig for trådstarters valg i det hele tatt, men: Jeg skal ikke si noe om setter vs. grosser når det gjelder LP, for jeg har aldri trent grosser, men min erfaring er at setterne egner seg utmerket til trekk i alle fall. Både snørekjøring og pulk.

IMG_0913a_zps783d0628.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som en del andre, om du skal ha ren høyfjellshund(med en helg i skogen i året), ville jeg gått for setter, pointer eller vorsteh :) Av disse er det vel vorsteh som gjør det best i skog. (Jeg har bare eiererfaring med vorsteh, med pappa som oppdretter av korthår varianten. Han bruker sine på høyfjell, skog, lavland, vann ol.)

Jeg tenker at siden det er flere hunder som passer til det du vil, så blir det litt mer hva du personlig liker. Jeg kan ikke noe særlig om helse på settere, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lykke til med valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weimaranerer er bak alle de nevnte på jakt. Det er ikke like gode jaktemner som settere, pointer, vorsteh ++.

Nå vet jeg ikke om du vil ha "best mulig jakthund", men jeg ville ikke valgt W for høyfjellsjakt. Da hadde jeg sett på de jeg nevner over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

Begge munsterlanderne faller nok litt bort da jeg har skjønt det som at de hovedsakelig er skogsfuglhunder. Irsk setter faller ut fordi jeg ikke er så veldig glad i dem utseendesmessig, rent personlige preferanser :P

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Oj, det visste jeg ikke! Er det oppdretterne som er ansvarlige for å foreta DNA testen, eller må man stå for det selv? Og er det mange oppdrettere som har testet hundene de bruker i avl?

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usikker på om oppdretter er pålagt av klubben og ta denne DNA-testen, men så er den også helt ny. Men jeg ville absolutt krevd at både mor og far var testet om jeg skulle kjøpt meg en ES valp.

Personlig vil jeg jo at moren min skal ta test av Iver også (som ESen hennes heter), men det sies at dersom far er fri og mor er affisert så kan valpene kun bli bærere så da maser ikke jeg noe mer.

Testene vil jo gjøre det veldig umulig å avle frem syke individer, ihvertfall ubevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Har vel strengt tatt ikke tenkt så mye på størrelse, må jeg innrømme. I utgangspunktet er planen tispe, så får sannsynligvis ikke noen gigant uansett rase, men ser jo at det kan være ganske stor størrelsesforskjell på rasene. Slik jeg tenker nå er ikke størrelsen relevant.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Mange som taler positivt om pointeren her! Jeg har ingen erfaring med pointer, får se om jeg kan finne noen som har det som jeg kan hilse på for å få litt mer informasjon om dem.

Mange som prater om seperasjonsangst hos setter. Har aldri opplevd det med noen av de jeg har vært borti, men da har jeg nok bare vært heldig! Er det noen som vet om det er arvelig, eller om det kun går på individ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Joda, en pistrende/pipende vorsteh. :gaah:

De finnes de og. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med alle raser finner man individer som går stort og andre som går smått. Kommer veldig an på linjer. En Breton er en kontiental hund og skal være en god allround hund, både til fjell og skogs.

Mitt inntrykk er at Breton går stort, men ikke for stort og generelt ikke så stort som pointer og setter. Men igjen, det finnes forskjeller. Min første Breton gikk perfekt, mens yngste manngår hakket for stort.

For meg er Pointer den mest stortgående etterfulgt av Engelsk setter.

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...