Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken fuglehund?


Kat
 Share

Recommended Posts

Hei!

Da min nåværende hund begynner å dra på årene har jeg begynt å leke med tanken på en hund til. Den nye hunden vil ikke være aktuell før om ett års tid, men det skader jo ikke å begynne tidlig.

Jeg ser etter en stående fuglehund som kan være med på jakt på fjellet etter rype, men også en og annen tur etter storfugl(men det er ikke så viktig om det er en god storfuglhund da det kun er snakk om rundt en helg i året).

I dag har jeg en gordon setter, og er veldig fornøyd med henne. Jeg heller derfor veldig mot GS neste gang også, men lurer også litt på engelsk setter da jeg kjenner mange av dem og synes de er flotte hunder.

Men jeg tenkte jeg skulle se om det fantes noen andre alternativer der ute også som jeg burde vurdere. Jeg har en del erfaring med GS og ES, men ikke med så mange av de andre fuglehundene. Og hvis det er noen som har fordeler og ulemper med GS og ES også så vil jeg gjerne høre! Jeg har jo som nevnt veldig lyst på GS, men synes det er mange helseplager med dem nå? Er ES utsatt for noen sykdommer?

Angående hva jeg kan tilby en hund, vet jeg ikke hvordan situasjonen vil være om ett år. Men kan jo skrive hva min nåværende hund får, for vil tro at den vil få mye av det samme. Jeg kan tilby ~4 turer om dagen, morgentur(rundt 30 min), formiddagstur(1-2 timer), ettermiddagstur(~1 time) og kveldstur(30 min). I helgene går jeg gjerne noen timer(3-4) i skogen eller på fjellet.

Jeg er ikke så interessert i utstilling, jaktprøver etc, men det kan jo hende jeg får lyst til å begynne med det etterhvert. Det jeg er ute etter er en kompis som jeg kan kose meg med både ute og inne.

Så, noen som har forslag på hunderaser som kan passe? Fordeler og ulemper med ES og GS? Takk så mye for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler n

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke

Takk for svar! Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt holder seg fint. :)

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Er grosser det samme som kleiner münsterländer? Eller noe lignende? Har aldri hørt om grosser før, får søke den litt opp! Takk for tips!

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

Nydelige hunder! Har en del ES i familien og synes det er en flott rase! Er visst muligheter for sykdommer uansett hvor man snur seg, så er vel viktig å være veldig obs på oppdretter.

Jakter du med dine? Artig å høre at du driver med litt "utradisjonelle" ting med settere og viser folk at de kan de og, om de bare får muligheten :lol:

Håper jeg klarte disse quote greiene :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, grosser munsterlender og kleiner munsterlender er ikke samme rase. Det er likhetstrekk, men de har ulikt opphav. Felles er dog at de utmerker seg mest som en allsidig jakthund, gjerne best i skogen og på apport. Skal du ha en jakthund primært for rype ville jeg ikke valgt munsterlender, selv om du får enkelte flinke hunder her også.

Siden du vurderer alternativer, hva med pointer? For meg virker det som om mange rene høyfjellsjegere sverger enten til engelsk setter eller pointer. Personlig har jeg ikke stor erfaring med noen av rasene. Ellers er jo irsk setter, vorsteh og breton også mulige valg? Tror i grunn det går litt på personlige preferanser hva man ender opp med, linjer er veldig viktig her.

Tror også det finnes andre forum med bedre peiling på fuglehunder enn her, men vær litt obs på at hundesonen er en relativt trivelig plass sammenlignet med andre. Noen tar litt av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Gidske.

Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton.

Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler nok mer om linjer enn rase.

Personlig liker jeg ES bedre enn GS, men det er min personlig mening basert på individer jeg kjenner og har sett jakte. Aller best liker jeg IS av setterne, men det er smak og behag.

Breton er blitt en populær rase, de er mye mindre enn setterne men like rå jaktmaskiner. Som sagt er de populære og det kan være vanskelig å få kjøpt hund om man ikke jakter. Noe jeg synes er greit, da jeg mener at jakthunder bør få jakte/jakttrene. Det er det de er skapt for. Jeg og samboer har 3, snart 4 Breton. Du kan lese om breton.no eller på min hjemmeside om mine hunder.

ES og GS er mye større raser så lettere å få kjøpt hund. Men en bør være obs på linjer, sykdommer etc som Frida er inne på.

Jeg jakter og konkurrere med mine hunder, men vi trener lydighet likevel og skal kanskje starte i LP1.

Apport trening og konkurranser er ofte en undervurdert gren, det er kjempe gøy å trene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Denne testen dukket vel opp i høst og har nok åpnet øynene til ES-miljøet enda mer. Moren til mine foreldres ES var frisk ved øyenlysing rett før kullet, men viste seg ved DNA prøve å være affisert, heldigvis var far til kullet fri, men det betyr at statistikk sett så er alle valpene bærere. Men da vil de aldri bli syke.

Utenom det har min tante en ES med HD grad C, men han har klart seg fint til nå og har rukket å bli 10 år gammel uten store helseproblemer (han er i tillegg operert for prolaps).


Jeg syntes ES er en herlig og bedagelig rase, som har fart når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jakt på fjellet så tenker jeg først og fremst pointer, engelsk setter og irsk setter. Når det er sagt så vil det ikke si at flere av de andre fuglehundrasene vil fungere ypperlig. Det kommer an på hva du trives med også, og om man ønsker en ok/god jakthund, eller om man satser mot vinnerklassen på jaktprøver.

Ser at det nevnes at grosser münsterländer er "mer hund" over her(hva nå det måtte bety?). Nå vet jeg ikke om trekkegenskaper eller LP-trening er viktig for trådstarters valg i det hele tatt, men: Jeg skal ikke si noe om setter vs. grosser når det gjelder LP, for jeg har aldri trent grosser, men min erfaring er at setterne egner seg utmerket til trekk i alle fall. Både snørekjøring og pulk.

IMG_0913a_zps783d0628.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som en del andre, om du skal ha ren høyfjellshund(med en helg i skogen i året), ville jeg gått for setter, pointer eller vorsteh :) Av disse er det vel vorsteh som gjør det best i skog. (Jeg har bare eiererfaring med vorsteh, med pappa som oppdretter av korthår varianten. Han bruker sine på høyfjell, skog, lavland, vann ol.)

Jeg tenker at siden det er flere hunder som passer til det du vil, så blir det litt mer hva du personlig liker. Jeg kan ikke noe særlig om helse på settere, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lykke til med valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weimaranerer er bak alle de nevnte på jakt. Det er ikke like gode jaktemner som settere, pointer, vorsteh ++.

Nå vet jeg ikke om du vil ha "best mulig jakthund", men jeg ville ikke valgt W for høyfjellsjakt. Da hadde jeg sett på de jeg nevner over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

Begge munsterlanderne faller nok litt bort da jeg har skjønt det som at de hovedsakelig er skogsfuglhunder. Irsk setter faller ut fordi jeg ikke er så veldig glad i dem utseendesmessig, rent personlige preferanser :P

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Oj, det visste jeg ikke! Er det oppdretterne som er ansvarlige for å foreta DNA testen, eller må man stå for det selv? Og er det mange oppdrettere som har testet hundene de bruker i avl?

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usikker på om oppdretter er pålagt av klubben og ta denne DNA-testen, men så er den også helt ny. Men jeg ville absolutt krevd at både mor og far var testet om jeg skulle kjøpt meg en ES valp.

Personlig vil jeg jo at moren min skal ta test av Iver også (som ESen hennes heter), men det sies at dersom far er fri og mor er affisert så kan valpene kun bli bærere så da maser ikke jeg noe mer.

Testene vil jo gjøre det veldig umulig å avle frem syke individer, ihvertfall ubevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Har vel strengt tatt ikke tenkt så mye på størrelse, må jeg innrømme. I utgangspunktet er planen tispe, så får sannsynligvis ikke noen gigant uansett rase, men ser jo at det kan være ganske stor størrelsesforskjell på rasene. Slik jeg tenker nå er ikke størrelsen relevant.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Mange som taler positivt om pointeren her! Jeg har ingen erfaring med pointer, får se om jeg kan finne noen som har det som jeg kan hilse på for å få litt mer informasjon om dem.

Mange som prater om seperasjonsangst hos setter. Har aldri opplevd det med noen av de jeg har vært borti, men da har jeg nok bare vært heldig! Er det noen som vet om det er arvelig, eller om det kun går på individ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Joda, en pistrende/pipende vorsteh. :gaah:

De finnes de og. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med alle raser finner man individer som går stort og andre som går smått. Kommer veldig an på linjer. En Breton er en kontiental hund og skal være en god allround hund, både til fjell og skogs.

Mitt inntrykk er at Breton går stort, men ikke for stort og generelt ikke så stort som pointer og setter. Men igjen, det finnes forskjeller. Min første Breton gikk perfekt, mens yngste manngår hakket for stort.

For meg er Pointer den mest stortgående etterfulgt av Engelsk setter.

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...