Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken fuglehund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Da min nåværende hund begynner å dra på årene har jeg begynt å leke med tanken på en hund til. Den nye hunden vil ikke være aktuell før om ett års tid, men det skader jo ikke å begynne tidlig.

Jeg ser etter en stående fuglehund som kan være med på jakt på fjellet etter rype, men også en og annen tur etter storfugl(men det er ikke så viktig om det er en god storfuglhund da det kun er snakk om rundt en helg i året).

I dag har jeg en gordon setter, og er veldig fornøyd med henne. Jeg heller derfor veldig mot GS neste gang også, men lurer også litt på engelsk setter da jeg kjenner mange av dem og synes de er flotte hunder.

Men jeg tenkte jeg skulle se om det fantes noen andre alternativer der ute også som jeg burde vurdere. Jeg har en del erfaring med GS og ES, men ikke med så mange av de andre fuglehundene. Og hvis det er noen som har fordeler og ulemper med GS og ES også så vil jeg gjerne høre! Jeg har jo som nevnt veldig lyst på GS, men synes det er mange helseplager med dem nå? Er ES utsatt for noen sykdommer?

Angående hva jeg kan tilby en hund, vet jeg ikke hvordan situasjonen vil være om ett år. Men kan jo skrive hva min nåværende hund får, for vil tro at den vil få mye av det samme. Jeg kan tilby ~4 turer om dagen, morgentur(rundt 30 min), formiddagstur(1-2 timer), ettermiddagstur(~1 time) og kveldstur(30 min). I helgene går jeg gjerne noen timer(3-4) i skogen eller på fjellet.

Jeg er ikke så interessert i utstilling, jaktprøver etc, men det kan jo hende jeg får lyst til å begynne med det etterhvert. Det jeg er ute etter er en kompis som jeg kan kose meg med både ute og inne.

Så, noen som har forslag på hunderaser som kan passe? Fordeler og ulemper med ES og GS? Takk så mye for all hjelp!

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler n

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke

Takk for svar! Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt

Skrevet

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Skrevet

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar!

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt holder seg fint. :)

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Er grosser det samme som kleiner münsterländer? Eller noe lignende? Har aldri hørt om grosser før, får søke den litt opp! Takk for tips!

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

Nydelige hunder! Har en del ES i familien og synes det er en flott rase! Er visst muligheter for sykdommer uansett hvor man snur seg, så er vel viktig å være veldig obs på oppdretter.

Jakter du med dine? Artig å høre at du driver med litt "utradisjonelle" ting med settere og viser folk at de kan de og, om de bare får muligheten :lol:

Håper jeg klarte disse quote greiene :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Grosser er større enn kleiner, ellers skal det vel være samme rase. Kleiner er brun og hvit mens grosser er svart og hvit.

Den til høyre er valp. Har stjålet det fra venninnen min på FB, håper hun ikke tar det ille opp ;)

428151_10151210065086466_1127748590_n.jp

Skrevet

Ehm, grosser munsterlender og kleiner munsterlender er ikke samme rase. Det er likhetstrekk, men de har ulikt opphav. Felles er dog at de utmerker seg mest som en allsidig jakthund, gjerne best i skogen og på apport. Skal du ha en jakthund primært for rype ville jeg ikke valgt munsterlender, selv om du får enkelte flinke hunder her også.

Siden du vurderer alternativer, hva med pointer? For meg virker det som om mange rene høyfjellsjegere sverger enten til engelsk setter eller pointer. Personlig har jeg ikke stor erfaring med noen av rasene. Ellers er jo irsk setter, vorsteh og breton også mulige valg? Tror i grunn det går litt på personlige preferanser hva man ender opp med, linjer er veldig viktig her.

Tror også det finnes andre forum med bedre peiling på fuglehunder enn her, men vær litt obs på at hundesonen er en relativt trivelig plass sammenlignet med andre. Noen tar litt av...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med Gidske.

Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton.

Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler nok mer om linjer enn rase.

Personlig liker jeg ES bedre enn GS, men det er min personlig mening basert på individer jeg kjenner og har sett jakte. Aller best liker jeg IS av setterne, men det er smak og behag.

Breton er blitt en populær rase, de er mye mindre enn setterne men like rå jaktmaskiner. Som sagt er de populære og det kan være vanskelig å få kjøpt hund om man ikke jakter. Noe jeg synes er greit, da jeg mener at jakthunder bør få jakte/jakttrene. Det er det de er skapt for. Jeg og samboer har 3, snart 4 Breton. Du kan lese om breton.no eller på min hjemmeside om mine hunder.

ES og GS er mye større raser så lettere å få kjøpt hund. Men en bør være obs på linjer, sykdommer etc som Frida er inne på.

Jeg jakter og konkurrere med mine hunder, men vi trener lydighet likevel og skal kanskje starte i LP1.

Apport trening og konkurranser er ofte en undervurdert gren, det er kjempe gøy å trene.

  • Like 2
Skrevet

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Denne testen dukket vel opp i høst og har nok åpnet øynene til ES-miljøet enda mer. Moren til mine foreldres ES var frisk ved øyenlysing rett før kullet, men viste seg ved DNA prøve å være affisert, heldigvis var far til kullet fri, men det betyr at statistikk sett så er alle valpene bærere. Men da vil de aldri bli syke.

Utenom det har min tante en ES med HD grad C, men han har klart seg fint til nå og har rukket å bli 10 år gammel uten store helseproblemer (han er i tillegg operert for prolaps).


Jeg syntes ES er en herlig og bedagelig rase, som har fart når det trengs :)

  • Like 1
Skrevet

For jakt på fjellet så tenker jeg først og fremst pointer, engelsk setter og irsk setter. Når det er sagt så vil det ikke si at flere av de andre fuglehundrasene vil fungere ypperlig. Det kommer an på hva du trives med også, og om man ønsker en ok/god jakthund, eller om man satser mot vinnerklassen på jaktprøver.

Ser at det nevnes at grosser münsterländer er "mer hund" over her(hva nå det måtte bety?). Nå vet jeg ikke om trekkegenskaper eller LP-trening er viktig for trådstarters valg i det hele tatt, men: Jeg skal ikke si noe om setter vs. grosser når det gjelder LP, for jeg har aldri trent grosser, men min erfaring er at setterne egner seg utmerket til trekk i alle fall. Både snørekjøring og pulk.

IMG_0913a_zps783d0628.jpg

  • Like 1
Skrevet

Sier som en del andre, om du skal ha ren høyfjellshund(med en helg i skogen i året), ville jeg gått for setter, pointer eller vorsteh :) Av disse er det vel vorsteh som gjør det best i skog. (Jeg har bare eiererfaring med vorsteh, med pappa som oppdretter av korthår varianten. Han bruker sine på høyfjell, skog, lavland, vann ol.)

Jeg tenker at siden det er flere hunder som passer til det du vil, så blir det litt mer hva du personlig liker. Jeg kan ikke noe særlig om helse på settere, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lykke til med valg :)

Skrevet

Weimaranerer er bak alle de nevnte på jakt. Det er ikke like gode jaktemner som settere, pointer, vorsteh ++.

Nå vet jeg ikke om du vil ha "best mulig jakthund", men jeg ville ikke valgt W for høyfjellsjakt. Da hadde jeg sett på de jeg nevner over :)

Skrevet

Som sofapute, turkompis og høyfjellshund ville jeg definitivt valgt pointer. Tror de har ganske god helse også, hadde iallefall det da jeg hadde pointer for noen år siden.

Skrevet

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

Begge munsterlanderne faller nok litt bort da jeg har skjønt det som at de hovedsakelig er skogsfuglhunder. Irsk setter faller ut fordi jeg ikke er så veldig glad i dem utseendesmessig, rent personlige preferanser :P

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Oj, det visste jeg ikke! Er det oppdretterne som er ansvarlige for å foreta DNA testen, eller må man stå for det selv? Og er det mange oppdrettere som har testet hundene de bruker i avl?

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Skrevet

Usikker på om oppdretter er pålagt av klubben og ta denne DNA-testen, men så er den også helt ny. Men jeg ville absolutt krevd at både mor og far var testet om jeg skulle kjøpt meg en ES valp.

Personlig vil jeg jo at moren min skal ta test av Iver også (som ESen hennes heter), men det sies at dersom far er fri og mor er affisert så kan valpene kun bli bærere så da maser ikke jeg noe mer.

Testene vil jo gjøre det veldig umulig å avle frem syke individer, ihvertfall ubevisst.

Skrevet
Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Skrevet

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Skrevet

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Skrevet
Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Har vel strengt tatt ikke tenkt så mye på størrelse, må jeg innrømme. I utgangspunktet er planen tispe, så får sannsynligvis ikke noen gigant uansett rase, men ser jo at det kan være ganske stor størrelsesforskjell på rasene. Slik jeg tenker nå er ikke størrelsen relevant.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Mange som taler positivt om pointeren her! Jeg har ingen erfaring med pointer, får se om jeg kan finne noen som har det som jeg kan hilse på for å få litt mer informasjon om dem.

Mange som prater om seperasjonsangst hos setter. Har aldri opplevd det med noen av de jeg har vært borti, men da har jeg nok bare vært heldig! Er det noen som vet om det er arvelig, eller om det kun går på individ?

Skrevet

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Skrevet
Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Joda, en pistrende/pipende vorsteh. :gaah:

De finnes de og. :P

  • Like 1
Skrevet

Som med alle raser finner man individer som går stort og andre som går smått. Kommer veldig an på linjer. En Breton er en kontiental hund og skal være en god allround hund, både til fjell og skogs.

Mitt inntrykk er at Breton går stort, men ikke for stort og generelt ikke så stort som pointer og setter. Men igjen, det finnes forskjeller. Min første Breton gikk perfekt, mens yngste manngår hakket for stort.

For meg er Pointer den mest stortgående etterfulgt av Engelsk setter.

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...