Gå til innhold
Hundesonen.no

spor i snø?


marcoograya

Recommended Posts

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

?? :?

Og jeg som har forbannet snøen litt fordi jeg har lyst til å teste ut den nye sporselen?Har alltid hørt at det er fy-fy jeg?Men hva med gjenstander?Bør jeg grave de litt ned da så han ikke tar de på synet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Enig med TonjeM :D

En annen sporform som jeg nettop har startet med er blodspor. Pelsen min synes det er innmari moro :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet' date=' men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.[/quote']

Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.

Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Jeg observerte Mors Lille Loke i dag når han sporet et rådyr et lite stykke og jeg mener å se en markant forskjell fra når han sporer rådyr på barmark.På barmark er han støvsugende og når det er nysnø (halveis opptil skotuppen min)ser jeg tydlig at han tar det mer på synet og bare sjekker det ut med nesa nå og da.(Nå har han aldri funnet pittesmå gjenstander som fører til mye morro i et rådyrspor,men jeg innbilder meg uansett at det vil ha litt samme effekt med menneske spor.)

Når jeg kom hjem fra tur ga jeg han det daglige godbitsøket i stua -kjøttpåleggsbiter i samme farge som parketten -og observerte handlingsmønstret hans.Det første han gjør når han får signalet er å spise de han tar på synet,når de er fortært leter han litt til på synet før han til slutt setter nesa nedpå...

Dette får meg til å tro at han ville valgt å ta sporet og på synet hvis han hadde den muligheten og dermed "slurve" mer enn det som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Hunden min går med nesen planta ned i snøen og følger ferten i sporet. Den løfter sjelden eller aldri hodet for å ta det store overblikket over hvor sporet er lagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...nå er Loke veldig urutinert enda. :-k Men altså:det var et rådyrspor og der har han jo stått for all læringen på egenhånd..

Kunne vært spennende å se hvordan han tar et gjenstandspor men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør.Han er nesten helt fersk på spor og jeg er litt redd denne snøsporinga vil tukle det til... #-o

kanskje det er mest i mitt hodet det tukler seg til men... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfarenhet är att hundarna inte tar till synen, även om du har rätt i den allmäna prioriteringsordningen (syn, hörsel, lukt). Det är ju bara att prova! När det blir barmark har han ingen nytta av synen ändå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Ja PO - blodspor er moro! (Og så "deilig" mye ekkelt søl.. grøss).

Når det gjelder sporing i snø - mitt inntrykk er at synet ikke brukes - det er primært "kanal nese" som Thomas skrev. Basenjien har svært godt syn og er en bitteliten hund som lett "forsvinner" i dyp løs snø slik at når hun sporer feks rådyr i dyp snø, så kan man jo lure på om hun følger sporet fordi noen har tråkket det ned, eller om hun sporer egentlig. Jeg vil si at hun bruker nesa og at det har ikke med fremkommelighet eller fordi hun "ser" sporet - ser samme nesebruken uavhengig om det er mye snø. lite snø eller om den er flekkvis (eller om det er barmark men medmindre det er blodspor eller menneskespor så har jeg jo ikke noe fasit).

Nå vil jeg også si at det er stor forskjell i søksmønstret avhengig av beskaffenhet av "sporet". Godbitsøk på stuegulvet er mer et "feltsøk", eller det ser mer ut som sporoppsøk - hvis hunden har mistet sporet og går tilbake for å ta et nytt oppsøk, så likner søket veldig mye på det man det man ser ved godbit-søk i stua! Har det gått flere dyr i følge, så virrer også min basenji litt frem og tilbake inntil hun "bestemmer" seg for et spor - ser ut som at hun velger ut ett dyr å følge.. fåglarna vet hvilke kriterier hun bruker til å velge men..

Og så har man jo også måten de ulike hunderasene sporer på.. man har jo alt fra støvsugerhunder til sånne som danser lett på tå bortover og tilsynelatende aldri har nesa i bakken (jeg har hatt flatter..) men følger spor gjør de like fullt!

Uansett er vintersporing kjempenyttig nettopp for å se hvordan hunden gjør - vi har jo "fasit" der i snøen (og man kan også se av snøsporet om sporet er gammelt eller nytt etc.. veldig praktisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke la meg overbevise..det virker fullstendig ulogisk at bikkja skulle velge å bruke nesa når sporet går der rett forann øya på han ?

Jeg får vel prøve selv og se :D

Tror det ikke før jeg får se det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å la Tjorven søke litt rundt etter godbiter i snøen. Ganske løs snø. Men hun ga temmelig fort opp og satte seg ned å så opp mot meg... Noe jeg kan gjøre for å motivere henne til å søke videre og dypere ned i snøen?

Kanskje senke kravene først? Gjøre slik at hun lettere finner de, f.eks ved å legge ut flere godbiter - slika t det er større sjanse for at hun finner dem før hun "gir opp".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da må jeg jo nesten ta en matboks med godbiter og helle utover... :? Jeg hadde en neve med skinkebiter jeg kastet på et lite område (ca. 30 cm i omkrets) da jeg prøvde med henne...

Prøv å ikke ha så høy snø, kanskje bare så mye løssnø at skinkebitene ikke ligger oppå snøen. Ero gir kjempefort opp når snøen blir for høy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Per Olav
Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet  -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Jeg er overbevist!(og en smule imponert :) )

Prøvde å spore med lille svartingen min tirsdags kveld ,men når jeg endelig hadde fått pakket med meg hund,godbiter,sporsele og line +passende gjenstander oppover de lange glatte svingene til skogen så viste det seg at det var altfor dyp snø.Helt opp til lårene mine når jeg gikk ut i terrenget :D

Vel,det ble en fin kveldstur da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...