Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da mine foreldre overtok en voksen omplasseringssheltie for snart to år siden var det avtalt en prøvetid på en måned. Om hun reiste helt fra Stockholm til Nordland. Så jeg tror nok det handler mer om eiers vilje og ikke nødvendigvis avstand. (eller antall hjem, som eksempelet til TS skisserer)

Misty hadde hatt to eller tre hjem før hun kom hjem til mamma og pappa, og etter et par uker skulle man ikke tro annet enn at hun hadde bodd hos dem bestandig. Hunder er tilpasningsdyktige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Skrevet
Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Men det er faktisk mye som kan forandre seg med miljøskifte.. Det er ikke sikkert man alltid ser den samme hunden på besøk hjemme som man kan oppleve og få etter og ha hatt den hoss seg en uke eller en mnd. Feks så er Varga en helt annen hund nå enn hun var hos oppdretter, fordi hun nå ikke har andre hunder og støtte seg på, noe som har gjort hennes usikkerhet mye værre. At hun var en usikker forsiktig hund kunne jeg se også hoss oppdretter, men jeg hadde ikke på noen måte sett for meg dette resultatet som følger av at Kodak ble omplassert..

Skrevet

Hadde ikke tatt i mot en voksen hund uten noen mnd prøvetid først. Det er fordi jeg har hund fra før, og aner ikke hvor godt disse ville fungert sammen før den potensielle nye hunden hadde blitt husvarm.

Dessuten er jeg tilhenger av god kjemi med hunden, noen merker det med en gang. Men noen ganger må kan bli litt kjent først. Har god kjemi med mange hunder jeg ikke kunne tenke meg å eie selv av div årsaker.

Skrevet

Minimum tre uker for min del. Jeg gidder ikke bli sittende med ei "drittbikkje"... Det er utrolig hva folk får seg til å pynte på eller omsnakke. Jeg har og omplassert, og gitt en mnd. prøvetid. Det fordi man aldri kan garantere for noe, uansett hvor godt forarbeidet har vært ang. ny eier. Nytt miljø, og nytt menneske som skal takle hunden man kjenner ut og inn behøver ikke gå bra uansett hvor grundig man har vært... Jeg spør fortsatt, etter over et år, på om min gamle hunds nye eier er heeelt sikker på at alt går bra :)

Min mor tok på seg en voksen (aldeles lytefri) mynde for et par år siden, jeg gikk på henne i forkant, og ba henne kreve fire ukers prøvetid (noe hverken hun eller gammel eier hadde vurdert). Hun fikk det nedskrevet, og godt var det... For eks-flokkhunden taklet ikke verden på egne ben, og rakk å bite andre folk to ganger den siste av de fire ukene- før hun selvfølgelig leverte han igjen. Begge ganger uten forvarsel, ingen sammenheng. Eier skjønte ingenting, og det var en ærlig sak. Det er sånt som kan dukke opp uavhengig av. Men ikke noe min mor var interessert i å beholde.

Jeg har også fått en med "interessant" oppførsel (totalt ukjent for gammel eier...), men jeg visste jeg kunne jobbe det av han. Så det oppveide, og han ble. Andre hadde kanskje ikke taklet det, og da er det veldig greit å ikke sitte med skjegget i postkassen.

Skrevet

Vi hadde én måneds prøvetid da jeg overtok Mozza. Det synes jeg egentlig var veldig greit, til tross for at hun må være verdens enkleste og mest ukompliserte hund.. Selv om hun kom veldig mye mer ut av skallet sitt etter at den måneden var gått, fikk jeg en god pekepinn på hvem hun var og hvordan vi passet sammen. Jeg hadde nok overtatt henne uansett, etter alt jeg hadde hørt om henne her inne (og hvor ofte finner man voksne bedlingtoner til omplassering her i landet, liksom), men det gjorde avgjørelsen veldig mye lettere. Jeg bor nemlig sammen med 5/6 andre, og det var mye greiere å si til dem at jeg hadde prøvetid, slik at de også fikk sett hvordan det fungerte.

Skrevet

Jeg passet hunden i omtrent en mnd. før jeg fikk spm. om jeg ville ha henne.

På den mnd. hadde jeg sett at hun gikk supert overens med hunden jeg hadde fra før (de var jevngamle), og hun passet veldig godt inn her.

Vi fikk en del utfordringer da den andre hunden fikk innbilt drektighet, og endret atferd veldig.

Men vi kom oss gjennom det.

Jeg ville nok hatt prøvetid om jeg ikke kjente hunden fra før, sånn i tilfelle det skulle kræsje fullstendig.

Skrevet

Jeg fikk 2 mndrs prøvetid med Grim. Ikke at jeg behøvde det, men siden jeg da fremdeles bodde hos mamsen, var det betryggende for henne. Jeg hadde lett tatt han med hjem uten prøvetid også.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Skrevet

Jeg er absolutt for prøvetid på unghunder/voksne hunder. Grumpys oppdretter låner ikke ut hunder på prøvetid, så igrunnen var det vel bare flaks at det gikk så bra som det gikk :) Hadde uansett ikke klart å sende han tilbake der han kom ifra nå som jeg kjenner forholdene der, rett og slett.

Skrevet

Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt :blink:, for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei.

Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg :lol: Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også :innocent:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...