Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer og hvit schæfer (hvit gjeterhund) mix ?


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Har et lite spørsmål om avl. Schæferhund har jo et problem med ryggen, rumpen og HD osv.

Hadde det blitt bedre hvis en paret en vanlig schæfer med hvit schæfer også ta den som ligner mest på vanlig også pare den igjen med vanlig osv. Kunne schæferen blitt en friskere rase da?

Har hørt at dalmatiner hadde et problem også paret det vekk.

SKAL IKKE GJØR DET, ELLER TENKT Å GJØRE DET. ER BARE NYSGJERRIG :):bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
ja, men er ikke de gråe?

De kommer i alle fargevariantene beskrevet i rasestandarden. Utstillingsvarianten har endt opp med den de som driver med denslags mener er den "peneste" av de.

Hvit gjeter er mentalt avlet vekk fra schäfer, står som egen rase og tar jeg ikke feil er den også i rasestandarden avvikende på det mentale fra schäferhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er jo en såpass stor tallmessig rase at om ALLE oppdrettere ville i samme retning så kunne den vært "fikset" på relativt få generasjoner. Men en konsekvens ville blitt mange færre individer (som jo ikke er utelukkende bra) i en periode.

Men nå vil jo ikke alle oppdretterne samme plass, hverken når det gjelder eksteriør eller mentalitet. Og hva som er "korrekt" lar jeg schäferfolket slåss seg imellom om. Jeg har nok med motsetningene i egen rase ;)

Jeg liker Schäfer, jeg har hatt en del å gjøre med noen individer av rasen, jeg synes det er en flott hund. Men jeg kommer antagelig aldri til å ha en egen, av flere ulike årsaker. Har lært og aldri si aldri, så skal ikke 100% utelukke et fremtidig individ. Men per idag så ser jeg ikke at det blir noen. Selv om det er rasen jeg antagelig hadde valgt om jeg skulle hatt den typen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med HD på schæfer er at det er lav arvbarhet på det.

Altså, for å forklare nærmere: På raser med HØY arvbarhet for HD, så kan man vite ganske sikkert at dersom man parrer A med A, så får man A/B-hunder. Parrer man D med D, så får man D/E-hunder.

På raser med LAV arvbarhet så vet man ikke hva man får. Man kan parre A med A og få E-hunder, eller D med D og få A-hunder..

Så det er ikke så lett som å bare si at hvis de gjorde et bedre avlsarbeid hadde rasen vært frisk, det er et svært komplisert og vanskelig arbeid der man ikke vet hva man får ut av friske hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med HD på schæfer er at det er lav arvbarhet på det.

Altså, for å forklare nærmere: På raser med HØY arvbarhet for HD, så kan man vite ganske sikkert at dersom man parrer A med A, så får man A/B-hunder. Parrer man D med D, så får man D/E-hunder.

På raser med LAV arvbarhet så vet man ikke hva man får. Man kan parre A med A og få E-hunder, eller D med D og få A-hunder..

Så det er ikke så lett som å bare si at hvis de gjorde et bedre avlsarbeid hadde rasen vært frisk, det er et svært komplisert og vanskelig arbeid der man ikke vet hva man får ut av friske hunder..

Da synes jeg det er rart at enkelte oppdrettere omtrent ikke har et eneste avkom med HD, mens andre igjen har 50% av kullet i hvert kull... Og jeg ser iallefall en sammenheng med hd index der, de friskeste har foreldre med høyere hd index enn de med større forekomst av hd i kullet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...