Hva gjør man - den mest dominerende valpen i kullet.

[PrimaDonna]

Så en tråd "hvilken valp velger du". Vi var nr 1 å velge blant fire tisper. Alle topp valper. Falt for en med fargen etter faren, den minste i kullet, full av fart og tempo, konsentrert. Alle var topp valper. Først mente oppdretter vi skulle velge en annen, svart tispe. Deretter var barna med den yngste fikk prøve seg med faren til valpene, oppdretter sier så; Denne skal dere ha. (Den grå jeg først tenkte på).

"Men hun er den mest dominerende i kullet". Og fikk virkelig gjennomgå av moren ved besøk en uke etter at vi hentet henne. Hun er pågående overfor tispen vi har fra før, veier 7 kg mot valpen 13 uker 11 kg. Den lille er syv år, har ikke sett henne slik med store småvalper før - hun gir seg. Hun pleier være mer bestemt. Vil det bli problemer? De har en tispevalp/ikke villet selge den ennå som blir godt trent og sosialisert likt med med hannvalpen de skal ha.

Den vi har, har fra første stund vært mer interessert i meg, ungene, oss enn den andre tispen.

Det er viktig at vår hund kommer godt overens med andre hunder i framtiden.

"Det er bare å være bestemt" sa oppdretter. Ha god kontroll på henne. Og det merker vi. Vi har trent mye innkalling, og sitt på avstand. Det gjør hun. Vi trener mye, hun har utrolig kapasitet for inntrykk, null stress, unntatt å være alene. Holder kontakt, intenst opptil 20 sekunder, har vi prøvd et par ganger. Vi liker henne mer enn 100%, må fort gå videre til nye ting, det gamle sitter, tross forstyrrelser, hun er veldig konsentrert. Henter nøklene, bærer de i munnen lenge, og leverer/bytter på signal "ja"! Jeg syns vi har fått den beste hunden for oss.

Men har hørt så mye, ikke velg den mest dominerende i kullet. Hun har klatret på rangstigen i sitt kull.

Noen får jo alltid den mest dominerende valpen i kullet, trenger de å være problem-dominante for det?Hvilke problemer kan man få? Hvordan forebygge?

[Margrete]

Hva er tysk gjeterhund? Schæfer?

Jeg vil si at lydighet er din aller beste venn med slike. Nei du trenger ikke å få problemer med henne overhodet, men lydighet er som sagt din aller beste venn. Nix, min lille er også en slik en som de fleste trekker seg vekk fra, hun er en bølle. Jeg vil si at hun er, om vi skal sammenligne med unger i skolen, den jenta som henger med gutta og de andre jentene holder seg unna i og med at hun kan være litt "vanskelig". Jeg har valgt å gå inn å kontrollere det meste. Hun får ikke leke med jevnaldrende og er kun sammen med voksne stødige hunder. Samme hva slags kjønn, men valper og unghunder får hun ikke hersje med.

Er det en gråtass? Har dere noen planer for henne? Klarte ikke å lese noe særlig mellom linjene enn at dere er en liten familie som har hund for hobby (ikke noe galt overhodet!), men om det så er synes jeg det er veldig rart at oppdretter har solgt dere den tøffeste i kullet. En slik hund bør gå til folk som er erfarne og vet hvordan de skal håndtere en slik liten tater.

Husk at jeg med dette har tatt utgangspunkt i det du skriver, så har jeg tatt grusomt feil så beklager jeg på forhånd

[Guest 2ne]

Nei, jeg er litt usikker på hvor stor sammenheng det egentlig er mellom dominans i valpekullet og dominans som voksen mot menneskene de bor sammen med. At hun er selvsikker og trygg er for meg bare positivt, så får det heller være din jobb å lære henne grenser og konsekvenser Hun er jo åpenbart veldig førerorientert allerede, i og med at hun foretrekker deg og ungene fremfor den andre hunden, og det er igjen bare positivt for min del ihvertfall. At hun foretrekker dere foran den andre hunden deres behøver ikke å gjøre at det blir problematisk dem i mellom, eldstehunden min har alltid vært sånn (også da hun var yngstehund), men hun har hatt et godt forhold til både den hunden som var voksen da hun kom, og yngstefrøkna vi har nå.

Så, alt i alt så syns jeg det høres ut som dere har fått dere ei morsom lita frøken (men jeg liker de litt "sånn", hvor de er litt breiale og fulle av seg sjøl, jeg syns de er artige jeg).

[Guest Belgerpia]

Jeg sier som de andre - det høres ut som om dere har fått en fin frøken.

Den valpen som ofte "synes" i ett kull er ikke nødvendigvis den valpen som utvikler seg til å bli ett h.... når den blir voksen. Ofte er det nettopp de valpene som blir minst problematiske fordi de ofte er trygge på seg selv og verden rundt. Sånt er positivt. Dere jobber jo tydeligvis med lydighet og kontakt osv. og det er jo ingen tvil om at dere har fått en valp som er "willing to please" - så bare fortsett i den leia, sett grenser og fortsett å bygge på hennes ønske om å gjøre dere til lags.

Lykke til

[Hermes]

Lurer litt på litt av det samme som 2ne. Hermes var veldig slik som valp, i så stor grad at vi måtte skjerme han noe fra andre valper (han ble for rå for mange, og kunne overkjøre de, spesielt de usikre). Det positive var at han fantes ikke redd som valp. Han løp i strupen (lek, ikke aggresjon) på de fleste hunder han fikk leke med, fra "små" staffer til store bernerhunder.

Men - Hermes er på ingen måte en dominant hund i dag, som voksen. Hermes er en forsiktig, men trygg whippet. Han er myk ovenfor de fleste andre hunder, og ikke ute etter trøbbel. Han har aldri vært slitsom ovenfor oss, at han skal teste oss eller lignende.

Som vår første egne hund var Hermes perfekt for oss - det er enkelt med trygge og selvsikre valper, men de trenger kanskje litt ekstra veiledning, for de vil gjerne utforske verden.

EDIT: Nå er whippet kanskje i utgangspunktet også en "enklere" rase enn tysk gjeterhund, men men - morsom oversettelse, forresten, det skal jeg begynne å kalle schæfere fremover

[Malamuten]

Min hund var også den dominante i kullet, alltid på kant med en av søsknene og et lite 'troll' hos oppdretter. Men hun var en relativt lett valp og hun ble en eksemplarisk voksenhund. Godt språk, avballansert, trygg og god. Så tror ikke det er slik at de tøffe nødvendigvis er/blir trøbbel.

Men skjerm voksenhunden litt, gå inn og si fra for henne når dere er til stede og merker at det blir mye, og skill dem med feks kompostgrinder når dere er ute en tur. Da kan de se hverandre og ha litt selskap i hverandre uten at dere trenger og være redd for den minste. Og selvfølgelig sørg for at valpen får ut energien sin andre steder

[Mirai]

Haha, jeg googlet tysk gjeterhund og følte meg litt teit rett etterpå...

Vi har også en av de to mest dominante (om ikke den mest "dominante") fra hans kull. I likhet med Hermes opplever jeg at han er trygg og selvsikker, og han blir sjelden redd for ting. Han kan være litt herjete med andre hunder, men ikke noe annerledes enn jeg vil tro de andre fra hans kull er (og han er bare 9 mnd, så han kan jo ende opp med å bli helt annerledes enn han er nå).

Bunn og grunn; henger meg på Margrete, lydigheten er din venn .

[PrimaDonna]

Takk for alle treffende beskrivelser Og akk, her var mange gode tips!

Skjønner med denne dama kan vi komme til å trenge flere ...

Prøvde noen idéer i dag som poppet opp etter svar i tråden. Trente økter lydighet med valpen, med 7kg/7års gamle tispen til stede. Det kommer vi til å fortsette med. Og tispen har markert seg mer overfor valpen i dag. Vi er litt heldige som har henne, vant til valper i ulike aldre og oftest mye større i størrelse.

Så trente vi triks med tispen, mens valpen så på! Det er første gang valpen klarer konsentrere seg kun sekunder avganger (nå, om å være rolig, se på, noe den voksne kan ut og inn) - Så dette blir det også mer av! Så at her får vi prøve oss fram hvor mye/hvor lite, hun virket plutselig som en valp på tretten uker, som hun jo er. Alt i alt, mange gode tips og treffende beskrivelser, tusen takk alle!

(Kommer sterk tilbake med nye spørsmål).

Edit: Tysk gjeterhund, ramlet utav munnen tilfeldig.

Dette var en mamma med humoristisk sans som ikke skjønte før det gikk en stund, at hun ble rundlurt - ny i vennekretsen til barna skulle hjem til oss, en må si fra om hund, i tilfelle allergi.

Den rasen har jeg aldri hørt om? Jo, ja den er litt sjelden, sa jeg. Er stor, kanskje litt skremmende ved første inntrykk, men veldig omgjengelig husalarm, du hører på bjeffen, hvem som kommer. Fortalte om vaksiner og tisper har løpetid, den uler, gjemmelek og sisten med ungene, du må ha tykk lommebok hehe, stor bil, minst to timers trening hver dag, etc. super med barn i familien.

Og mamman, som ikke er dum, skjønte fremdeles ikke, at jeg snakket om schäfer .

Til slutt, måtte jeg si det. Hun! Glemmer det aldri! Så da ble det slik. Jeg har tysk gjeterhund, og kan for det selv.

[Snøfrost]

Den tyske gjeteren ramlet ut av munnen tilfeldig en gang, akkurat da var jeg lei av "schäferen" forklare hvordan de var, hvorfor vi har etc, til folk som egentlig ikke vet mye om hund i det hele,. Og særlig ikke at å ha hund krever mye uansett.

Hvilken rase har du? Tysk gjeterhund, (og den heter det på spansk og engelsk, så tok det vel derfra). Og fikk en annen reaksjon - hva er det? Jo da, det er - og fortalte kort om opprinnelsen, blandingen. De skjønte fremdeles ikke at det var schäfer.

Den heter det på tysk også. Deutsche Schäferhund = tysk gjeterhund

schäfer er altså det tyske ordet for gjeter (enten det er snakk om hund eller menneskelig gjeter)

[PrimaDonna]

Oj sann, her har Snøfrost svart, mens jeg min stakkars nykomling sitter og redigerer et rotet innlegg. Det får gå for denne gang, grrr.. (Heretter leser jeg forhåpentlig jeg skrev, før posting)!!

[Margrete]

Oj sann, her har Snøfrost svart, mens jeg min stakkars nykomling sitter og redigerer et rotet innlegg. Det får gå for denne gang, grrr.. (Heretter leser jeg forhåpentlig jeg skrev, før posting)!

Det er for pingler! Edit er vår venn!

Det er ikke bare lydighet ved trening av fot og sitt og dekk og bli og slikt jeg tenker på. Det handler en del om hverdagslydigheten hennes også. Nei er nei, punkt slutt, hit er hit og ikke noe annet først. Passere pent forbi andre hunder osv osv.

og da kan vi hviske litt forsiktig at du skal gjøre som vi sier og ikke som vi gjør! *skuler på bortskjemte valpen som ligger oppå "onkelen" sin og bråker* Hun er under oppdragelse, men har vist ørlite granne å hente inn der Som 2ne og Belgerpia skriver, vi liker dem litt slik vi, men av og til blir det litt vel mye av det gode. Jeg digger valpen og hennes meninger, men hun trenger ikke å kontrollere hele husholdningen, og mine to voksne tyskere ser jo ikke ut til å ta igjen med henne. Noe de neppe kommer til å gjøre heller, så da får jeg bare gå inn da og late som jeg er streng. Tror hun lærte NEI GI ****! i natt.... Det ble veldig stille etterpå. Jeg er ikke så veldig for turning og vekking i sengen kl 04

[Nowisclee]

Jeg synes det høres ut som om deres voksne tispe vet at dette er en valp. Selvsagt, når det er slik vektforskjell må man nesten gå inn og kontrollere leken.

Våre to voksne etnahunder har omtrent ikke sagt ifra til valpen før nå når hun er 5mnd. Når de er små så får de lov til omtrent alt, det virker som om de voksne vet at dette er "bare en baby", før de begynner å korrigere uønsket oppførsel (som biting i ører, brytekamper osv som blir for heftige) når valpen blir eldre.

Jeg synes det virker som om dere klarer dette på en veldig fin måte ved å begrense valpen, i og med at tispen deres er såpass mye mindre i størrelse. Og det går seg nok fint til, og dere kommer til å få en herlig hund.

[Alegro]

Min valp skjønner ikke helt det der med NEI.. med en streng tone.. han blir kanskje litt redd da, og bruker forsvarsmekanismen. For han er ignorering det beste, virker det som.. men må man så må man si tydelig nei av og til...

[PrimaDonna]

Det er for pingler! Edit er vår venn!

Det er ikke bare lydighet ved trening av fot og sitt og dekk og bli og slikt jeg tenker på. Det handler en del om hverdagslydigheten hennes også. Nei er nei, punkt slutt, hit er hit og ikke noe annet først. Passere pent forbi andre hunder osv osv.

og da kan vi hviske litt forsiktig at du skal gjøre som vi sier og ikke som vi gjør! *skuler på bortskjemte valpen som ligger oppå "onkelen" sin og bråker* Hun er under oppdragelse, men har vist ørlite granne å hente inn der Som 2ne og Belgerpia skriver, vi liker dem litt slik vi, men av og til blir det litt vel mye av det gode. Jeg digger valpen og hennes meninger, men hun trenger ikke å kontrollere hele husholdningen, og mine to voksne tyskere ser jo ikke ut til å ta igjen med henne. Noe de neppe kommer til å gjøre heller, så da får jeg bare gå inn da og late som jeg er streng. Tror hun lærte NEI GI ****!!! i natt.... Det ble veldig stille etterpå. Jeg er ikke så veldig for turning og vekking i sengen kl 04

Nei, gi ****, skal si det hver gang hun titter på gamletispen uten lov.

[PrimaDonna]

I går var vi på besøk på en finca (gård-på spansk ). Litt mer skepsis første gang hun ser en hest, hadde jeg ventet. Setter seg fire meter unna, under ett minutt tusler hun bort med snuten i bakken, kom virket ikke, stiller seg inntil bak bakhovene på hesten, snuser lenge og grundig. Høyt og lavt. Jeg var nær besvimelse. Hesten er vant til hunder som går mellom beina på den, men, - Følte meg som en idiot og fikk moralsk støtte av rideinstruktør, gårdeieren - de hadde aldri noensinne sett slik adferd fra en tretten ukers valp, som pleier snuse rundt i sanden. Kikke på hesten tre-fire meters avstand. Vel.

- besøket var ment for å se hest, miljøet rundt, lyder, unngå stress og være i ro i framtiden når hun må være med i slike sammenhenger.

Interessant møte med hundene som går der. En gammel hannscäfer, sjefen. Gjeterhund holder oppsyn med at fremmede løshunder ikke killer geiter og sauer på gården. Angriper fremmede hunder uten nåde - killerdog. Det var meningen de skulle bli venner da siden vi er der oppe en del, fint hvis hun kan gå løs. Forutsatt hun holder seg unna hestene .

Bonden holdt den store. Hun forskrekket satte seg ved siden av meg. Som en tertefin overlegen frøken, blinket og blinket, jeg er liten og søt, vi lå langflat og lo. Så måtte han inn, bare synet av en fremmed hund er mer enn nok! Hun hilste på de andre, rolig, ingen tegn til bølling. Mon tro hvordan går det neste gang vi drar dit, og hun kjenner de!!! ??

Tok iniativ til lek med å springe rolig rundt parkerte biler, syns fort det var nok, la seg ned inntil trappen, snudde seg halveis bort, la hodet i asfalten når de ville snuse mer. Så ble de holdt litt unna, til de roet seg de og. (De er rolige hunder).

Nå må vi ut og tisse! Og trene hverdagslydighet. Mer følger.

[PrimaDonna]

Donna, en drøm, fem mnd gammel, går supert overens med enhver hund, valper, alle størrelser og aldre, hest, katt, babyer, unger, Stolt mamma . Måtte det fortsette! ?

[PrimaDonna]

Min valp skjønner ikke helt det der med NEI.. med en streng tone.. han blir kanskje litt redd da, og bruker forsvarsmekanismen. For han er ignorering det beste, virker det som.. men må man så må man si tydelig nei av og til...

Alegro, vet ikke om du ser gamle tråden.

Sikkert er problemet løst.

Nei, kan trenes inn positivt, og ikke når hunden tar noe den ikke skal ha, før den kan det, vet hva gjøre, på signalet "nei".

Nei i lys stemme, som sitt og hit.

Er selvspunnet, sikkert med leste ting, her og der. Inn på kjøkkenet, lukk døren, sitt på gulvet. Kos og gratis pølsebit.

Ostebiter, eller pølse klar i hånda, gjør susen. Jeg bruker klikker på denne.

Legger en leke rett foran, i samme sekund han vil ta den, lynkjapp nei, i lys tone. Valpen titter på deg, klikk og pølsebit, veldig fort, fliiiink . Tenker filmklipp, under tre sekunder for å få det kjapt nok.

Gjenta tre ganger, valpen syns det er gøy! Pause, gjenta, en gang til. Fjern leken, kos. Vi trener mye på nei.

Senere kan den det. Vi fjerner mest mulig nei ting i starten. Så, gjelds å følge med, løs i huset, legge ting fram. Nei .

Ilende for pølsebit, eller avventer.

Selvsagt ikke alle valper er like enkle, men er ok måte å trene inn på. (Alle lommer her i huset lukter pølse, i starten med valp).

Viktig at valpen vet hva gjøre, har lært. Før bruk av signaler / kommando i dagligliv. (Vi mislykkes stadig men).

Senere kommer ulydighet. Ignorering på ulydighet, blir mindre og mindre, jo fler hunder vi har hatt i huset.

Til fordel for Fyyyy

Når hunden gjør feil, nei , eller ignorering, den vil jo.

[PrimaDonna]

I morgen blir Donna 1 år, så fort tiden har gått!

Hun er den enkleste valp vi har hatt noensinne. Noe med fører-orientert, ble sagt over her. Ingen valp og hund, har gitt oss så mye latter.

Den første var møtet med katten. Donna oppdaget at det fremmede, skremmende, dyret, forvandlet seg til en "hvesende slange" straks Donnna halset. Når Donna rykket tilbake, satte seg, forandret "dyret" seg igjen (Ja, hun hadde aldri sett en katt før).

Tredje gangen Donna halset, og katten ble "hvesende slange", knekte hun koden.

Snille pusen som snuste og slikket på snuten, ble "farlig hvesende slange" Donna sluttet å gjø, og vips forvandlet den seg igjen. Leken kunne de holde på med i halvtime.

5 mnd gammel ble Donna angrepet av en liten, hårete, hvit blanding, der en ikke ser ører, øyne, hale, i fleksi-line, selvsagt min feil, jeg ble livredd, tenkte "hvor lang er den linen"! Rekker hunden helt fram, da kverker Donna den. -Er låsen ødelagt eller!?

Eieren visste vel ca hvor lang den var, en meter foran Donna var det ikke mer å gå på. Og jeg hadde mitt svare strev, å holde henne tilbake, ho var råsterk, allerede da. Den slags episoder en kunne gitt en million, for å ha gjort om igjen.

Eieren stod og lo "er det en valp" (og jeg grrr.... det er det ja). Dro sin etter seg, halsene i båndet, mens jeg stod og holdt min over skuldrene, ikke bra det heller antakelig.

For dén, ene episoden, har vi trenet "tusenvis" av timer for a unngå aggressive utfall mot små, hvite, hunder, i BÅND. Løse, reagerer hun ikke på. Vi er ennå ikke i mål, skal få hjelp til dette nå.

Annen vittig ting: Spørs om Donna er en smule over-lydighets-trent her hjemme i huset. Finns ikke ei dør, hun passerer, uten sette seg pent ned og vente.

Vi har fått en hund, som er en engel i huset, enn så langt, hun er jo bare ett år gammel, ennå. Jeg takker meg selv, som stusset, fra dag 1 vi fikk ho i hus, hm... hva er dette... litt av en frekkas, masse energi, og "den mest dominante valpen i kullet". Og fikk SÅ mange gode tips og råd i tråden over her!

Donna har påvirket vårt hundehold, til svært strikt, konsekvent. Slakker heller på tøylene når ho er to og et halvt. Har tatt "dugnader" etter avtale, alle tobeinte familiemedlemmer, fra og med nå... skal hun tas av den hoppingen (gledeshilsen á la ulveoverfall).

Så ser vi hvor lærevillig ho er, to dager, syv-åtte repetisjoner. Nå logrer hun med halen.

Og, for ikke å glemme: For å få en god hund, må du ha et godt grunnlag å jobbe utfra.

Vi har trent veldig, veldig mye med jaktinstinktet hennes, avbrutt jakt-kom/hit, når hun er i gang med jakt på kaniner elle små gekkoer eller fugl. Og masse mer.

*Love you Donna*

Og Takk til sonefolkas erfaring og engasjement! Hittil!