Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg finder det litt vanskelig å få søtnosen til å akseptere buret i bilen, så spør jeg om folk har noen sabla gode triks :D

Han har vendt seg greit til buret inne med døra åpen.. og han har til og med skjønt det såpass.. at hvis jeg gir ham tyggepinne på kjøkkenet, så går han i stua og inn i buret sitt..
men så fort jeg stenger døra, så er det ikke like greit..

Han syns der i mot det ikke det er noe problem å sove 4 timer i ryggsekken montert på framsete i bilen.. <3

Skrevet

Inne.. så har jeg på en måte lært han at han kan være i buret i fred.. og holde på med sitt.. som f.eks tygge på ting osv.. eller ligge å slappe av.. Jeg har gitt han de fleste måltidene i buret..
Også tok han "inn i buret" som kommando ganske fort..

bur i bilen.. altså:
Han piper og grafser opp alt som ligger av tepper osv i buret.. han blir helt fra seg og prøver å få opp døra med labbene..

men ryggsekk funker altså helt fint..

Skrevet
Putt hunden i bilen, og kjør?

Det ville jeg også gjort. Når han synes det er greit å sove i sekken i bilen så betyr det at han ikke blir bilsyk. Altså er det bare å få han til å forstå at i bilen sitter man i bur med døra igjen, og sånn er det bare. Tipper det går seg til ganske raskt.

Skrevet

Jepp, kjør til han holder kjeft og roer seg ned, stopp og slipp ham ut. Gjør noe uinteressant (gå en liten tur i bånd e.l.), inn i bil igjen og kjør hjem. Da lærer han forhåpentligvis at bilburet ikke er noe å kave med, det er like greit å bare legge seg ned og sove/slappe av - og man kommer ikke ut med mindre man tar det helt med ro. Min eldste hund var et mareritt i bil som valp, og ettersom jeg ikke hadde bil selv på tiden, men satt på til treninger o.l., fikk han etterhvert ganske heftige forventninger til moro når han er i bil. Så selv om han nå syns bilen og bilbur er helt ok, kaver han seg opp, piper og hyler hver gang vi kjører fordi han gleder seg sånn. Ikke gøy :getlost:

Skrevet

haha.. skjønner..

Ja, det var bare ikke sååå veldig gøy her om dagen da det plutselig begynte å stinke i bilen.. så stoppet for å se hva han drev på med.. og da hadde han endevendt alt inni der og bæsja halvveis ut gjennom sprinklene.. , digg. :P
men ja..

jeg tipper forskjellen fra sekk til buret er jo at i buret føler han seg sperret inne.. akkurat slik kattene våre er når jeg låse dem inne i kaninbur osv.. (prøvde på det noen ganger før, bare for å se ) Men når han ligger lunt i sekken med ull i bånn og ulltrøye på seg.. og ligger med hodet ut.. så ser han jo meg eller ser hva som foregår rundt han...

Jeg tenker også.. ja, er bare å ha han i buret til han slutter.. å kjøre til stallen tar 20 min.. og han bråker hele veien, Mye værre på vei hjem en på vei til.... og når man kjører på motorveien SÅ er det ikke så lett å stoppe i det han er stille :P

Skrevet

Så lenge han ikke har panikk eller blir bilsyk så ville jeg bare kjørt. Jeg har alltid gjort det med mine og bortsett fra noen høylytte protester (som gikk over av seg selv) fra den ene så har ikke det vært noe problem. Du skal ikke stoppe når han er stille, han får ikke ut før han er stille. Det betyr at om han sovner så kjører du videre, starter han igjen etter en stund så får du bare vente på nytt, begynner han når bilen kjører opp i gården/stanser så kan du enten vente til han er ferdig igjen, eller gå ut av bilen og gjør det du skal også gå tilbake og hent han når det har vært stille en periode.

Skrevet

ok.. hva tenker dere er grensa til panikk da?

Får håpe det går greit med tiden da.. jeg kunne f.eks til å begynne med bare legge han og hele sekken i buret. og se om det funker med en slags overgang.. :P

Skrevet

Mykje inn og ut av bilburet og om du har mulighet, så ta med deg kvalpen når du skal ut og kjøre. Var det eg gjorde med eldste mi, og etter kvalpekurs der ho måtte mykje inn og ut av buret, så roa det seg og ho aksepterte det meir og meir :)

Skrevet
ok.. hva tenker dere er grensa til panikk da?

Får håpe det går greit med tiden da.. jeg kunne f.eks til å begynne med bare legge han og hele sekken i buret. og se om det funker med en slags overgang.. :P

Panikk er jo panikk da.

Om han bare er litt usikker, ikke har lyst, uler litt drit i det. Om han klikker helt i panikk finn på noe annet.

Skrevet
haha.. skjønner..

Ja, det var bare ikke sååå veldig gøy her om dagen da det plutselig begynte å stinke i bilen.. så stoppet for å se hva han drev på med.. og da hadde han endevendt alt inni der og bæsja halvveis ut gjennom sprinklene.. , digg. :P

men ja..

jeg tipper forskjellen fra sekk til buret er jo at i buret føler han seg sperret inne.. akkurat slik kattene våre er når jeg låse dem inne i kaninbur osv.. (prøvde på det noen ganger før, bare for å se ) Men når han ligger lunt i sekken med ull i bånn og ulltrøye på seg.. og ligger med hodet ut.. så ser han jo meg eller ser hva som foregår rundt han...

Jeg tenker også.. ja, er bare å ha han i buret til han slutter.. å kjøre til stallen tar 20 min.. og han bråker hele veien, Mye værre på vei hjem en på vei til.... og når man kjører på motorveien SÅ er det ikke så lett å stoppe i det han er stille :P

Sikker på at han ikke var panisk fordi han faktisk måtte på do. Må slenge til et tips her jeg, og det er å lufte hunden får du stenger den i bilburet.

Og ellers er det andre tipsene bra. Min forrige hylte hele veien fra Oslo til Drammen, men ble etterhvert en drøm å ha i bilen.

Skrevet

Nå går det bra med Alegro i bilburet også. :) sov hele veien til og hjem fra stallen på onsdag hvertfall.. også har jeg hatt han i bilen mens jeg er på jobb også. med en luftetur i mellom. (jobber ikke såå lenge heller ) har funket fint. :D

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet
Det tok ikke lengre tid nei?

Tror jeg må ha øreplugger og bare kjøre en stund.. Gah.

Headsett og biltur har jeg gjort med de to som ulte og sang.. Roer seg fort:p alle mine elsker å kjøre bil, vi har aldri trent på det. Putta de i bilen og kjørt

Skrevet

Har jo fylt kong med godbiter og gjort det meste for at hun skal like seg baki der, men neida, bjeffe, stå på to og bjeffe, roe seg i to sekunder og så begynne på igjen. De få sekundene hun er rolig er det jo helt umulig å finne plass å stoppe heller.

Men så fort jeg stopper bilen, så er hun helt stille. Forstå det den som kan. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...