Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av hund


Dundersalt
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt Cavalier i snart 9 år nå. Nå skal det sies at mine foreldre antageligvis var dårlig opplyst ift sykdommer og oppdrett, men vi fikk nå i alle fall den hunden vi har i dag. Vår hund har vært bare god og snill med alle mennesker, og var perfekt i forhold til når jeg og broren min var mindre. At Cavalieren trenger lite mosjon er derimot ikke sant, dette varierer vel fra hund til hund slik som alt annet.. Noen trenger mer og andre trenger mindre. Vår får ti minutters tisseturer morgen og kveld, samt en lengre tur hver dag, som regel på tjue minutter - halvtime. Han klarer også mer og ideellt sett vil han ut og løpe i skogen, gå på fjellet eller være med på skiturer - ja han drar tilogmed meg på ski!! Så at de er små og svake er feil. Dette har alt med om den blir oppdratt til en altmulig hund, eller bare kose/sofa-hund.

Ellers så er vår Lukas ganske nervøs av seg. Han bjeffer mye når det kommer nye folk i huset, når det er lyder ute, når det er dyr på TV osv. Han er heller ikke noe glad i andre hunder, noe vi har syns har vært veldig dumt. Om vi passerer hund på gata er det fullt spetakkel, og om vi slepper hundene løse trekker han seg unna og sier i fra om noen kommer bort og skal leke. Vi har prøvd nesten alt for å bli kvitt dette, men det har ikke vært lett.

Så var det det med sykdommene da.. Tror egentlig det var relativt problemfri helse frem til tre/fireårsalderen. Med unntak av småting liksom. Vår ble påkjørt når han var fire og etter det ballet det på seg. Vi fant da også ut av at han hadde andre kroniske feil. Han fikk påvist hjertefeil (bilyd), men klarte seg uten medisiner til han fyllte 8. Da ble han veldig syk og klarte ikke å gå, spiste ikke osv. Han går nå daglig på medisin og holder det i sjakk. Ellers har han hatt mye krøll.. Dårlig pelskvalitet, mye tannråte/tannstein, betennelser i fleng, furunkulose(?) på tærne, leddproblemer og pollenallergi.

Som du ser har ikke vi vært av de heldigste. Finnes jo mange som ikke har problemer, men helsetilstanden til Cavalier er faktisk så alvorlig at det ble debbatert i et tv-program om at rasen burde slutte å bli avla på...

Men alt i alt er det en fin hund, og vi har jo såklart blitt fantastisk glad i gutten. Jeg vet likevel at når jeg skal ha meg hund er Cavalier ikke den rasen jeg ville valgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang cavalier så spør om syringomyelia og hjerteproblemer på linjene. Det er disse to sykdommene som er de store stygge ulvene på rasen har jeg skjønt. Du kan jo se dokumentaren pedigree dogs exposed på youtube - her har cavalieren fått mye omtale. Men det er mange mange raser som kommer i samme kategori som cavalier altså, som nok er et tryggere valg helsemessig. Papillon, phalene, bichon havanais, lövchen m fl. Ikke ha det travelt - lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...