Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har hatt Cavalier i snart 9 år nå. Nå skal det sies at mine foreldre antageligvis var dårlig opplyst ift sykdommer og oppdrett, men vi fikk nå i alle fall den hunden vi har i dag. Vår hund har vært bare god og snill med alle mennesker, og var perfekt i forhold til når jeg og broren min var mindre. At Cavalieren trenger lite mosjon er derimot ikke sant, dette varierer vel fra hund til hund slik som alt annet.. Noen trenger mer og andre trenger mindre. Vår får ti minutters tisseturer morgen og kveld, samt en lengre tur hver dag, som regel på tjue minutter - halvtime. Han klarer også mer og ideellt sett vil han ut og løpe i skogen, gå på fjellet eller være med på skiturer - ja han drar tilogmed meg på ski!! Så at de er små og svake er feil. Dette har alt med om den blir oppdratt til en altmulig hund, eller bare kose/sofa-hund.

Ellers så er vår Lukas ganske nervøs av seg. Han bjeffer mye når det kommer nye folk i huset, når det er lyder ute, når det er dyr på TV osv. Han er heller ikke noe glad i andre hunder, noe vi har syns har vært veldig dumt. Om vi passerer hund på gata er det fullt spetakkel, og om vi slepper hundene løse trekker han seg unna og sier i fra om noen kommer bort og skal leke. Vi har prøvd nesten alt for å bli kvitt dette, men det har ikke vært lett.

Så var det det med sykdommene da.. Tror egentlig det var relativt problemfri helse frem til tre/fireårsalderen. Med unntak av småting liksom. Vår ble påkjørt når han var fire og etter det ballet det på seg. Vi fant da også ut av at han hadde andre kroniske feil. Han fikk påvist hjertefeil (bilyd), men klarte seg uten medisiner til han fyllte 8. Da ble han veldig syk og klarte ikke å gå, spiste ikke osv. Han går nå daglig på medisin og holder det i sjakk. Ellers har han hatt mye krøll.. Dårlig pelskvalitet, mye tannråte/tannstein, betennelser i fleng, furunkulose(?) på tærne, leddproblemer og pollenallergi.

Som du ser har ikke vi vært av de heldigste. Finnes jo mange som ikke har problemer, men helsetilstanden til Cavalier er faktisk så alvorlig at det ble debbatert i et tv-program om at rasen burde slutte å bli avla på...

Men alt i alt er det en fin hund, og vi har jo såklart blitt fantastisk glad i gutten. Jeg vet likevel at når jeg skal ha meg hund er Cavalier ikke den rasen jeg ville valgt.

Skrevet

Ang cavalier så spør om syringomyelia og hjerteproblemer på linjene. Det er disse to sykdommene som er de store stygge ulvene på rasen har jeg skjønt. Du kan jo se dokumentaren pedigree dogs exposed på youtube - her har cavalieren fått mye omtale. Men det er mange mange raser som kommer i samme kategori som cavalier altså, som nok er et tryggere valg helsemessig. Papillon, phalene, bichon havanais, lövchen m fl. Ikke ha det travelt - lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...