ekstremistisk syn på dyrevelferd

[Puttiva]

Som katteoppdretter havner jeg ofte i diskusjon hvorvidt katteavl er "nødvendig" eller ikke. Selvsagt mener jo jeg at det er plenty med argumenter for, men det ene trenger jo ikke å utelukke det andre. Selv anbefaler jeg alle kattungekjøpere om å skaffe seg minst to katter pga selskapet de har seg i mellom, og hvordan et menneske aldri kan erstatte det sosiale for en katt - særlig dersom det er innekatt. Men jeg anbefaler alltid at de kan dra til dyrebeskyttelsen for å få tak i katt nr 2. Om de ønsker å kjøpe to rasekatter, så er det vel og bra det også, jeg kan ikke bestemme det, men poenget er at jeg, og veldig mange andre oppdrettere, faktisk anbefaler dyrebeskyttelsen fremfor oss selv. Hvis folk kommer til meg og sier de "bare har lyst på en katt" uten noen tanker om hva de ønsker av katten, så anbefaler jeg også dyrebeskyttelsen fremfor rasekatt. Jeg kan gjerne fortelle dem, og sette dem inn i ulike raseforskjeller, men om det ikke betyr noe for dem, så er det helt greit det og. Det er ikke noe "vits" i å kjøpe seg en rasekatt slik situasjonen er nå med så mange hjemløse, dersom man ikke har spesifikke ønsker eller krav. Men jeg syns det er veldig viktig å få fram at de skal ikke skaffe seg en 8 uker gammel gratis kattunge fra fyren borti gata. Jeg syns trenden om at katter er gratis bruk-og-kast er stygg, og det er også ett av målene til veldig mange katteoppdrettere - å høyne statusen til katt. For sammenlignet med hund har de utrolig lav status - "det er jo bare en katt". Målet bør være at katt skal få like høy status som hund, men dit kommer man ikke uten folk som vier sin tid og energi til å drive målrettet og god avl, og ikke minst en formidling av kattens verdi.

[Hermes]

Og hvem er du til å bestemme hva for slags dyr det er moralsk riktig å ta inn i hus for andre mennesker eller ikke? Hvem er du til å bestemme hvilke egenskaper i et dyr som er viktige eller ikke?

Det er ikke noe problem å kunne importere en gresk løsbikkje lenger fremfor å kjøpe f.eks en eurasier fra en oppdretter, du valgte åpenbart en rasehund fremfor å redde en gatehund du også. Så hvem er du til å bestemme hva andre mennesker skal velge for slags dyr?

Hun bestemmer strengt tatt ingenting på andres vegne. Hun tar et moralsk standpunkt og formidler dette. Det er en forskjell.

Forøvrig er "du må ikke komme her og komme her"-holdning er noe av det verste jeg vet. Det må kunne gå an å tåle at andre har meninger om noe uten å ta det så fordømt personlig.

[Snøfrost]

Hvorfor er ikke egenskaper like viktige på en katt?

Hvis jeg ønsker meg en aktiv og leken hele livet katt som minner om en liten eksotisk villkatt så blir jeg vel neppe fornøyd med en typisk huskatt?

Hva hvis jeg ønsker en katt til utstilling? Eller ønsker en katt som man kan lære triks? Kanskje jeg vil drive med agillity for katter?

Jeg liker nesten alle katter jeg, men allikevel velger jeg å ha rasekatter selv. Jeg har hatt huskatter også.

Jeg har valgt å ha rasekatter fordi de gir meg større sikkerhet i at de blir som jeg ønsker. At de har kjent helsestatus i flere generasjoner bakover osv osv

Egentlig mye av de samme vurderingene jeg gjør ved kjøp av hund

[Guest 2ne]

2ne, nå synes jeg for det første du er unødvendig personlig i debatten. Tonen (hoho) din er skarp, hvorfor lage så dårlig stemning?

Unødvendig personlig? Lucy syns det er umoralsk å kjøpe rasekatt fremfor å redde en huskatt, men det er å være personlig, skarp og skape dårlig stemning å være uenig med henne?

For det andre er det merkelig å dra inn greske løsbikkjer, når det ikke er snakk om internasjonal import av hunder - men om det faktum at det er shitloads av løskatter i Norge. Du ser ikke løshunder går langs gata i Norges største by engang. Det er ikke et problem med hjemløse hunder i Norge - det er derimot et økende problem med hjemløse katter. Det er det som diskuteres. INTRA Norge.

(EDIT: Det være sagt har jeg ikke noe i mot katteoppdrett per definisjon, men at jeg absolutt ser det etiske dilemmaet.)

Fordi det for meg ikke er noen forskjell på katt og hund. Jeg klarer å se - til tross for at alle mine katter har vært huskatter - at noen ønsker å kjøpe en rasekatt fordi den innehar de egenskapene de har, akkurat som at vi som kjøper rasehunder kjøper rasehunder for å få de egenskapene de har.

Det er flust av organisasjoner som formidler omplassering for gatehunder i ymse fattigere land til Norge. De har det ikke så mye bedre enn kattene her til lands. Så hva eksakt er forskjellen? At de ikke bor her i Norge? Det er neppe noe argument, import av hund har blitt latterlig enkelt. Et dyr som lider og trenger hjelp, er et dyr som lider og trenger hjelp, enten det er katt eller hund.

Hun bestemmer strengt tatt ingenting på andres vegne. Hun tar et moralsk standpunkt og formidler dette. Det er en forskjell.

Forøvrig er "du må ikke komme her og komme her"-holdning er noe av det verste jeg vet. Det må kunne gå an å tåle at andre har meninger om noe uten å ta det så fordømt personlig.

Jeg tåler helt fint at folk har andre meninger enn meg, det er dobbeltmoralen jeg diskuterer - og jeg tar det ikke personlig what so ever. Som nevnt, alle mine katter har vært vanlige huskatter (2 av de hentet på veterinærkontor, hvor de var innlevert for avlining, siden vi er så innmari høymoralske her). Jeg syns at Lucy, Kangerlussuaq og din holdning er minst like "må ikke komme her og komme her"-holdning som dere beskylder min holdning for å være.

Jeg syns det er ignorant å hevde at katt er katt - det kan hvem som helst ikke-hundeinteressert si om hund også. Jeg kan si det samme om hest, at det er det samme hva slags hest du har, de kan alle brukes til det samme. Du har kjøpt deg en whippet fra en norsk oppdretter, har du ikke? Hvorfor, når det finnes løpswhippeter som pensjoneres forholdsvis unge som trenger hyggelige hjem der de bare får være hunder? Whippet må da være bare whippet?

Så igjen. Hvorfor skal moral bare dekke hold av katt? Hvorfor skal folk som velger å kjøpe seg rasekatt, måtte føle seg umoralske fordi de ikke reddet Pussi fra Dyrebeskyttelsen istedet, når vi mer enn gjerne kjøper dyre rasehunder fremfor å importere en stakkars sulten og pjusk gatehund fra Romania?

[Gjest]

Så epler og pærer er det samme for deg, fordi det er av samlebetegnelsen "frukt"? Det er jo litt snevert? Hvorfor epler fra norge når pærer fra spania er samma skjiten? Eller kanskje ikke...

Forøvrig er det ekstremt stor forskjell på import av sykdomsbefenge gatehunder i Romania og adopsjon av norskfødte og mer eller mindre friske løskatter. Romanske gatehunder har sykdommer og utysker vi ikke ønsker i Norge. Importreglene er alt for ubetydelige, og jeg tror vi vil se store endringer i dette etterhvert.

Så your point is invalid, for min del.

[Guest 2ne]

Så epler og pærer er det samme for deg, fordi det er av samlebetegnelsen "frukt"? Det er jo litt snevert? Hvorfor epler fra norge når pærer fra spania er samma skjiten? Eller kanskje ikke...

Ikke helt. Jeg har epler (hunder) fordi jeg foretrekker det fremfor pærer (katter), selv om begge deler er frukt (dyr). Jeg liker golden delicious bedre enn andre typer epler, så jeg kjøper de. Pærer derimot er stort sett pærer for min del, så hvor de kommer fra er samma skjiten. Jeg klarer dog å se at en som liker pærer bedre enn epler, ikke er like likegyldig til hva slags pærer det er som jeg er. Du veit.. Se ting fra andres ståsted og sånt..

Så your point is invalid, for min del.

Og det er jo nesten ikke et "argument" som er personlig, skarpt og lager dårlig stemning?

[lucy]

Og hvem er du til å bestemme hva for slags dyr det er moralsk riktig å ta inn i hus for andre mennesker eller ikke? Hvem er du til å bestemme hvilke egenskaper i et dyr som er viktige eller ikke?

Det er ikke noe problem å kunne importere en gresk løsbikkje lenger fremfor å kjøpe f.eks en eurasier fra en oppdretter, du valgte åpenbart en rasehund fremfor å redde en gatehund du også. Så hvem er du til å bestemme hva andre mennesker skal velge for slags dyr?

Wow.

Det går da ann å ha en mening om noe uten at man nødvendigvis går rundt og innbiller seg selv at man kan diktere hva andre skal gjøre og mene og synes.

Unødvendig personlig? Lucy syns det er umoralsk å kjøpe rasekatt fremfor å redde en huskatt, men det er å være personlig, skarp og skape dårlig stemning å være uenig med henne?

Fordi det for meg ikke er noen forskjell på katt og hund. Jeg klarer å se - til tross for at alle mine katter har vært huskatter - at noen ønsker å kjøpe en rasekatt fordi den innehar de egenskapene de har, akkurat som at vi som kjøper rasehunder kjøper rasehunder for å få de egenskapene de har.

Det er flust av organisasjoner som formidler omplassering for gatehunder i ymse fattigere land til Norge. De har det ikke så mye bedre enn kattene her til lands. Så hva eksakt er forskjellen? At de ikke bor her i Norge? Det er neppe noe argument, import av hund har blitt latterlig enkelt. Et dyr som lider og trenger hjelp, er et dyr som lider og trenger hjelp, enten det er katt eller hund.

Jeg tåler helt fint at folk har andre meninger enn meg, det er dobbeltmoralen jeg diskuterer - og jeg tar det ikke personlig what so ever. Som nevnt, alle mine katter har vært vanlige huskatter (2 av de hentet på veterinærkontor, hvor de var innlevert for avlining, siden vi er så innmari høymoralske her). Jeg syns at Lucy, Kangerlussuaq og din holdning er minst like "må ikke komme her og komme her"-holdning som dere beskylder min holdning for å være.

Jeg syns det er ignorant å hevde at katt er katt - det kan hvem som helst ikke-hundeinteressert si om hund også. Jeg kan si det samme om hest, at det er det samme hva slags hest du har, de kan alle brukes til det samme. Du har kjøpt deg en whippet fra en norsk oppdretter, har du ikke? Hvorfor, når det finnes løpswhippeter som pensjoneres forholdsvis unge som trenger hyggelige hjem der de bare får være hunder? Whippet må da være bare whippet?

Så igjen. Hvorfor skal moral bare dekke hold av katt? Hvorfor skal folk som velger å kjøpe seg rasekatt, måtte føle seg umoralske fordi de ikke reddet Pussi fra Dyrebeskyttelsen istedet, når vi mer enn gjerne kjøper dyre rasehunder fremfor å importere en stakkars sulten og pjusk gatehund fra Romania?

Jeg hevder ikke at katt er katt, og å hevde at jeg er ikke-katteinteressert blir veldig feil; jeg har nå to katter, har hatt katter hele livet (jada, rasekatt og), vaert fosterhjem for flere, inkl mødre med kull, og jobbet på kattehuset til DB. Jeg sa at jeg ikke mener at egenskaper er like viktig på katt som på hund (og ta det helt med ro; det betyr ikke at jeg bestemmer at alle andre må mene akkurat det samme altså!) og så påpekte jeg også at man ved å adoptere en voksen omplasseringskatt jo vil kunne velge katt etter egenskaper.

For min del er ikke egenskap på katt like viktig som på hund bl.a fordi man ikke har like mye ansvar for aktiviseringen deres. Det viktigste for meg i valg av hund er at den har et aktivitetsbehov som jeg kan leve med, og helst da gi den mer enn det den "krever", samt at den blir fornøyd med å bli aktivisert på den måten jeg vil aktivisere den (for min del vil de si en hund som har det bra med mye mer tur enn hjernetrim). At hunden har en str man er komfortabel med er også viktig for meg, og det er vel sjelden et issue med katt.

Ang det med å importere gatehund, så er vi igjen inne på dette med egenskaper; om jeg skulle hatt omplasserings(blandings)hund (noe jeg forøvrig vurderer både til meg selv og til mine foreldre) ville jeg hatt den på prøve først, noe jeg ser for meg blir vanskelig om man skal ha hund fra Romania eller Hellas. Det med sykdommer som Kangerlussuaq snakker om, er også et viktig poeng.

[Sanne]

Wow.

Det går da ann å ha en mening om noe uten at man nødvendigvis går rundt og innbiller seg selv at man kan diktere hva andre skal gjøre og mene og synes.

Jeg hevder ikke at katt er katt, og å hevde at jeg er ikke-katteinteressert blir veldig feil; jeg har nå to katter, har hatt katter hele livet (jada, rasekatt og), vaert fosterhjem for flere, inkl mødre med kull, og jobbet på kattehuset til DB. Jeg sa at jeg ikke mener at egenskaper er like viktig på katt som på hund (og ta det helt med ro; det betyr ikke at jeg bestemmer at alle andre må mene akkurat det samme altså!) og så påpekte jeg også at man ved å adoptere en voksen omplasseringskatt jo vil kunne velge katt etter egenskaper.

For min del er ikke egenskap på katt like viktig som på hund bl.a fordi man ikke har like mye ansvar for aktiviseringen deres. Det viktigste for meg i valg av hund er at den har et aktivitetsbehov som jeg kan leve med, og helst da gi den mer enn det den "krever", samt at den blir fornøyd med å bli aktivisert på den måten jeg vil aktivisere den (for min del vil de si en hund som har det bra med mye mer tur enn hjernetrim). At hunden har en str man er komfortabel med er også viktig for meg, og det er vel sjelden et issue med katt.

Ang det med å importere gatehund, så er vi igjen inne på dette med egenskaper; om jeg skulle hatt omplasserings(blandings)hund (noe jeg forøvrig vurderer både til meg selv og til mine foreldre) ville jeg hatt den på prøve først, noe jeg ser for meg blir vanskelig om man skal ha hund fra Romania eller Hellas. Det med sykdommer som Kangerlussuaq snakker om, er også et viktig poeng.

Det uthevede: Dette er feil. Du har enormt ansvar for å aktivisere katten din faktisk. Den krever minst like mye som en hvilken som helst familiehund. Våre katter krever mer utfordringer, lek og aktivisering enn hundene våre for å ikke kjede seg. Det er smarte dyr vet du, smartere enn alle hunder jeg har møtt For at de skal ha et optimalt liv så trenger de hjernetrim, aktivisering, lek og utfordringer Vi har fire katter, så de får veldig mye selskap og lek i hverandre, men allikevel må vi også trø til liksom.

Vi har selv to rasekatter og to huskatter. Den ene huskatta skulle avlives 6 uker gammel, den andre skulle bytte hjem. Den ene rasekatten er kjøpt av oppdretter, den andre er kjøpt av privatperson. Forskjellen på rasekattene (to av samme rase) og huskattene er veldig tydelige. Det er ikke noe tvil om at to av kattene våre er sibirkatter. Personligheten passer på en prikk inn i rasestandarden. Så der kjøpte vi sibirkatt for å få dens egenskaper og det fikk vi til gangs.

Der huskatter kan være både redde for fremmede, barn, lyder osv osv. kan du med mer sikkerhet stole på at feks en sibir eller maine coon er trygge, vennlige, sosiale, nysgjerrige individer. Nå sier jeg ikke at huskatter nødvendigvis er verre individer enn rasekatter, men det er blandingsdyr, på lik linje med en blandingshund. Du vet ikke hva du får i pakka. Vi har to utrolig herlige huskatter forøvrig, de er sosiale, trygge, snille katter.

Hva jeg mener ang topic... Hm! At man skal gjøre det som føles rett for seg selv. Sannsynligheten for at jeg ender opp med omplasseringshunder er absolutt til stede, slik som at vi endte opp med huskatter. At folk godt kan bli mer bevisst på elendighet i verden, helt klart. Det gjelder både mennesker og dyr som har det fælt liksom. Men at man skal ta en omplasseringshund, som kanskje ikke engang vil passe inn i husstanden, det er jo bare tull.

[13de]

For meg er èn ting i alle fall sikkert, tror ikke det er et alternativ for de fleste å arrangere seg med omplasseringshunder i et land langt borte med et annet språk, uten mulighet til å se egenskapene og møte hunden for de aller fleste hundeeiere. Hvordan skal man sikre seg at det er den riktige hunden for deg da?

Forstår liksom ikke helt hvorfor man ikke kan akseptere det uten å diskutere opp og ned veggene, men det er nå bare min mening.

[Guest 2ne]

For meg er èn ting i alle fall sikkert, tror ikke det er et alternativ for de fleste å arrangere seg med omplasseringshunder i et land langt borte med et annet språk, uten mulighet til å se egenskapene og møte hunden for de aller fleste hundeeiere. Hvordan skal man sikre seg at det er den riktige hunden for deg da?

Forstår liksom ikke helt hvorfor man ikke kan akseptere det uten å diskutere opp og ned veggene, men det er nå bare min mening.

Det var ikke det som var poenget, egentlig. Poenget var at de som kjøper katt, kjøper den katterasen fordi de ønsker en katt som ser sånn ut, som oppfører seg sånn, som har det aktivitetsnivået, som trenger så mye pelsstell. Når man kjøper et rasedyr, så er man som regel ute etter den forutsigbarheten det er å kjøpe et dyr som er avlet i X antall generasjoner for å være sånn eller slik. At rasehund-mennesker ikke skjønner at det kan være sånn for rasekatt-mennesker, er litt utenfor min fatteevne. Forståelse for at andre kan ha andre verdier og ønsker enn en selv, bør gå begge veier - men det er nå bare min mening.

[lucy]

Det uthevede: Dette er feil. Du har enormt ansvar for å aktivisere katten din faktisk. Den krever minst like mye som en hvilken som helst familiehund. Våre katter krever mer utfordringer, lek og aktivisering enn hundene våre for å ikke kjede seg. Det er smarte dyr vet du, smartere enn alle hunder jeg har møtt For at de skal ha et optimalt liv så trenger de hjernetrim, aktivisering, lek og utfordringer Vi har fire katter, så de får veldig mye selskap og lek i hverandre, men allikevel må vi også trø til liksom.

Men da regner jeg med at du snakker om innekatter...

[Sanne]

Men da regner jeg med at du snakker om innekatter...

Nei utekatter også. Selvfølgelig, er katta ute fra morgen til kveld så er det jo ikke mye man får gjort liksom. Men sånn jevnt over så trenger katter mer enn bare en tur ut og så ingenting mer i løpet av dagen. Kattene til mamma og pappa gjør ikke så mye interessant ute, de fanger kanskje en mus eller tre, men ellers ligger de jo bare å drar seg et eller annet sted utendørs.

Helt enig i at det hjelper på om katten går ute da, der er vi enige. Fordi de får brukt hodet på en litt annen måte Og selvfølgelig finnes det jo også katter som ikke krever noe annet enn utemuligheter, men ellers har det topp. Men stort sett så får katter også mye mindre enn de egentlig trenger.

[Puttiva]

Hvor mye en katt krever kommer veldig an på rase, men også individ. Jeg har både hatt huskatter og rasekatter som har vært altfor sosiale til at å bare gå ut er nok for dem, men også katter som har vært fornøyde med å bare lufte seg i en kattegård. De mest sosiale og aktive har syntes det har vært kjedelig å være ute alene, og alt de gjorde, skulle de gjøre med meg. Og da krever katten faktisk ganske mye for å få et verdig liv. Klart, jeg kunne kasta katten ut og "tvunget" den til å sysselsette seg selv, men det blir liksom ikke helt riktig det heller.

[Gjest]

Jauda.... og når vi er inne på individuelle forskjeller, så er det vel ganske sterkt individuelt - men også SJELDENT - at katteeiere i Norge tenker "mosjon, sysselsetting og ansvar" når det gjelder kattehold. Hvis man tenker hvor lite folk i Norge tenker over at hunden deres krever fysisk trim og psykisk trim, selv om de har husky, belgisk fårehund, border collie eller vorsteh, hvor mange tenker over at kattekreket de sender ut for å drite i naboens hage TRENGER noe? Nei du dæven, det tror jeg er for de spesielt interesserte. Å diskutere på bakgrunn av de spesielt interesserte blir en diskusjon for spesielt interesserte ( ) - men den avbilder høyst tvilsomt den generelle samfunnsstruktur.

[Guest 2ne]

Vi på hundesonen er også spesielt interesserte i hund, liksom. Den gjennomsnittlige hundeeier har ikke like mye tanker og meninger om rasevalg og hundehold som den gjennomsnittlige sonis har. Alle diskusjonene på dette forumet er for spesielt interesserte.

[Puttiva]

Poenget er vel mer at katter har en ufortjent lav status, og at det trengs å jobbes for å øke statusen. Jeg forventer ikke at ola normann nedi gata skal begynne å leke med utekatten sin 2 timer om dagen, bygge klatreslott og servere biff 3 ganger om dagen, men jeg håper, som en start, at folk kan kastrere kattene sine slik at det ikke fortsetter å være en slik masseproduksjon av elendighet. Om stausen økes via å drive rasekattoppdrett eller fortelle om hva et individ kan "kreve" for å ha det helt optimalt, spiller sånn sett ikke så stor rolle. Måler bør være å få opp fokuset på at katter ikke er en bruk-og-kast gjenstand som ikke krever mer enn noen gamle friskis-biter i fôrskålen. Hvorfor skal katter være mindre verdt enn hunder? Dessverre er de det i praksis.

[Sanne]

Jauda.... og når vi er inne på individuelle forskjeller, så er det vel ganske sterkt individuelt - men også SJELDENT - at katteeiere i Norge tenker "mosjon, sysselsetting og ansvar" når det gjelder kattehold. Hvis man tenker hvor lite folk i Norge tenker over at hunden deres krever fysisk trim og psykisk trim, selv om de har husky, belgisk fårehund, border collie eller vorsteh, hvor mange tenker over at kattekreket de sender ut for å drite i naboens hage TRENGER noe? Nei du dæven, det tror jeg er for de spesielt interesserte. Å diskutere på bakgrunn av de spesielt interesserte blir en diskusjon for spesielt interesserte ( ) - men den avbilder høyst tvilsomt den generelle samfunnsstruktur.

Men det er jo utrolig synd at det er sånn da? Og jeg tenker at det burde ikke være for spesielt interesserte å klare å underholde katten sin litt i løpet av en dag. Gi den en IQ-leke, leke litt med en viftepinne, fikse litt i hjemmet så den kommer seg litt rundt på "klatretur", dette er jo mye bedre enn hva veldig mange katter får. Ekke rart katter er sofapoteter liksom Og jeg fatter ikke at ikke alle faktisk tenker over det Jeg tipper egentlig at de fleste vet det, men ikke gidder. Alle trenger jo litt utfordringer, stimuli, ulike aktiviteter osv i hverdagen, mennesker også. Ja akvariefisk også liksom, så at det skal være så pussig at katter, som er svært intelligente, trenger det, det er for meg uforståelig. Forøvrig kjenner jeg heldigvis ingen som tenker sånn da, og disse er ikke nødvendigvis spesielt interesserte heller

Og selvfølgelig standarden: Personen passer ikke til å ha hund, bedre om h*n skaffer seg katt Jæddæ!

[Gjest]

Men nå var det ikke folks manglende kompetanse til å ta vare på hund, katt, kanin og selv fisk vi diskuterte - som jo er en trist faktafaen landet på kryss og tvers - men om det kan kalles etisk galt / umoralsk å kjøpe katt fra katteoppdretter vs å adoptere (og tildels diskutert om dette kan eller ikke kan sammenliknes med kjøp av hund fra hundeoppdrett vs adoptere. INNAD Norge.)

[Guest 2ne]

Jeg syns jo at kompetanse til å ta seg av dyr man velger å skaffe seg, går under dyrevelferd jeg da, enten det er katt, hund, marsvin, kanin eller fisk man har.

Jeg innbiller meg at det er det samme for katteentusiaster som det er for hundeentusiaster, vi velger å støtte seriøse oppdrettere som tar hensyn til helse, gemytt og rasetypiske detaljer, fremfor å kjøpe av en eller annen luguber valpefabrikk som produserer hund bare for å produsere. At jeg, som ikke-så-katteentusiast-som-hundeentusiast kan velge å adoptere en huskatt fremfor å kjøpe rasekatt blir omtrent det samme som at folk som har hund bare for å ha hund, henter en stakkar på FOD-gården eller kjøper en av naboens nydelige kjøtervalper, f.eks.. Tenker jeg

[Puttiva]

Men det henger jo sammen, det handler om dyrets status. Målrettet rasekattavl bør ikke stoppe, for det hjelper til med å øke statusen til arten, og dessuten er rasekattmarkedet litt annerledes enn huskattmarkedet pr dags dato. Jeg tror ikke det er veldig mange potensielle hjem for huskatter som går tapt fordi de skaffer seg en rasekatt istedenfor. Noen, ja, kanskje, men mange som vil ha rasekatt skaffer seg jo nettopp det pga egenskapene som ofte er utenfor det du får hos en gjennomsnittlig huskatt. Jeg ville f.eks. sannsynligvis ikke hatt tre huskatter, men jeg har tre Maine Coon fordi jeg digger egenskapene til denne rasen så mye at jeg vil ha fler enn en. Uavhengig av om jeg hadde drevet oppdrett eller ikke. Jeg syns heller man skal fokusere på å øke kattens status hos folk, få dem til å forstå hvor mye en katt er verdt og hva den krever, fremfor å fjerne de som jobber seriøst for utviklingen av visse raser.