Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har et lite dilemma som jeg håper noen hundekjennere her inne kan hjelpe meg med. Jeg har forholdsvis lite erfaring med hund så derfor jeg må spørre litt her. Skal prøve å forklare så kort og forståelig som mulig selv om problemet mitt kanskje er litt komplisert.

Har ei dvergpuddel tispe på foravtale hvor eier har krav på kull. I desember oppdaget jeg en liten kul like ved juret på tispa. Kontaktet veterinær som diagnostiserte at det var svulst. Denne ble operert bort i begynnelsen av desember. Dyrlegen sendte kulen til analyse og fikk svar om at det hadde vært en ondartet jursvulst. Dyrlegen som opererte bort svulsten råder oss til ikke å få flere kull på tispa. Dette er ikke eieren av hunden helt enig i og mener at dyrlegen overdriver.

Jeg har som sagt lite kunnskap om hund. Sannsynligvis har både eieren og dyrlegen minst ti ganger mer kunnskap om dette enn jeg har. Samtidig elsker jeg hunden over alt på jord og vil ikke at hunden skal utsettes for noen unødvendig helserisiko av noe slag.

Jeg kommer til å ta en ringerunde til forskjellige dyrleger for å høre om det er delte meninger blant veterinærer om saken. Men er også interessert i å høre hva andre hundekjennere her inne mener om saken?

Alle innspill mottas med takk. :-)

Skrevet

Jeg ville ikke ha avlet på den, me ndet er hovedsaklig for valpene sin del, det er jo tragisk om hun gir krefta videre og det ender med hunder som blir syke og eiere som mister hunden sin alt for tidlig. dessverre så er det vell ikke så mye du kan gjøre om oppdretter/eier ikke vil høre..

Edit: En annen ting er jo det faktum at man er med og lager et marked for løshunder, noe som neppe er serlig ønskelig for noen, hverken menneske eller hund.

Skrevet

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

  • Like 1
Skrevet

Finn ut hvilken krefttype tispen hadde og ta det derfra. Noen typer er veldig arvelige, andre ikke like mye.

Det sagt, jeg regner med denne tispen er ung. Personlig hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp av en tispe som fikk kreft i ung alder. Jeg mistet nettopp en hund til kreft. Det er ikke noe moro.

Det sagt, det er en diskusjonssak hvorvidt du har så mye du skulle ha sagt i denne situasjonen. Hunden er ikke din enda, hun er bare på låns. Det kan være en flott ting å være forvert, eller det kan være en shitty ting man angrer på i etterkant. Det aller viktigste er at du har en god dialog med oppdretter. Åpen og ærlig kommunikasjon fra begge sider er en nødvendighet i en slik type avtale, mens konflikter og krangling er destruktivt.

Veterinærer er for øvrig ikke eksperter på avl, de er flinke på sykdommer. Så forsøk til beste evne å hold spørsmålene dine til det, om arvelighet, om belastning på tispen, diing, sjanser for tilbakefall, etc. Få harde fakta som du kan ta videre til oppdretter og prat så med dem over en god kopp kaffe og kanelsnurrer. Forhåpentligvis blir dere enige om hva som er beste vei å gå.

Skrevet

Selv om krefttypen ikke er arvelig som sådan, så er de aller aller fleste (om ikke alle) jursvulster hormonelt betinget (derfor får kastrater nesten aldri jurkreft) og da er flere drektigheter med hormonsvingningene det utløser det siste jeg ville utsatt tispa for. En ondartet jursvulst kommer sjeldent alene, de kommer som regel tilbake etter noen år om tispa ikke kasteres/får fjernet jurlistene.

Snakk gjerne med flere veterinærer, sjekk med raseklubben om kreft er vanlig på rasen/tispas linjer, og eventuelt tilby tispas eier å kjøpe ut hunden, slik at DU kan bestemme den medisinske fremtia hennes.

  • Like 2
Skrevet

Takk for gode råd alle sammen :-)

Skal ta en ringerunde til flere dyrleger senere i dag og høre hva dem sier.

Ja, dere har nok rett i at det sikkert er begrenset hva jeg kan gjøre ettersom hunden ikke er min, men jeg tenker jo da i retning av å komme til enighet med eier/oppdretter, f.eks. om å kjøpe ut hunden slik "tulip" er inne på. Jeg har for så vidt et godt forhold til eier/oppdretter og ser ingen grunn til å starte noen krig. Det er jo ikke sikkert vi er uenig en gang når vi bare får satt oss ned og tatt en prat over en kopp kaffe og kanelsnurrer slik Mari er inne på ;-)

Men en ting jeg da lurer på... hvis det skulle bli aktuelt for meg å kjøpe ut tispa. Hva vil i så fall være sånn ca. riktig pris å gi for hunden da? Full pris for dverpuddel er vel ca 15 000,- tror jeg, men her er det jo ikke lenger snakk om en hund med stjernestamtavle, derimot ei tispe med kreft som det sannsynligvis vil komme til å bli en del veterinærutgifter med fremover. Hva mener dere vil være riktig pris av meg å akseptere i så fall?

Skrevet

Ja, nå har jeg tatt ringerunden og forhørt meg med veterinærer og overraskende nok virker det som det er bred enighet om at det ikke er noe problematisk å få valpekull etter jursvulst på tispa. Jeg har nå pratet med 5 dyrleger og bare en av dem frarådet oss å få flere valpekull, men innrømmet samtidig at hun var usikker så hun anbefalte meg å ringe til Norges fremste ekspert på området hos veterinærhøgskolen. Det gjorde jeg og eksperten der var tydelig på at nå som svulsten er fjernet er tispa helt frisk igjen og det vil ikke være noe verre å utsette henne for et svangerskap enn ei vanlig løpetid.

Det var derimot noe større uenighet i forhold til om det er lurt for valpenes del å bli avlet på genene til ei tispe som har fått jursvulst i så ung alder. Her var det noen som mente ja, mens andre mente nei. Uansett så blir det en helt annen diskusjon som jeg ikke ser noen grunn til å ta her. I mitt tilfelle må det bli opp til eier/oppdretter å bestemme. Men samme hva man mener om den saken så er jo statistikken at 1/4 av alle tisper får jursvulst iløpet av livet, så skal man unngå å avle på noen av disse, blir det ikke mange igjen å avle på ;-)

Nok en gang, tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre meg litt klokere i denne saken! :-)

  • Like 4
Skrevet

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

Hehe, her har det skjedd noe rart, det siste skulle nok ikke være med her :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...