Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker at det finnes en god blanding av matglade og matbevisste personer her inne, så jeg tenkte vi kunne ha en mat og etikk-tråd. Jeg er av typen selv. Jeg bor med tidligere vegetarianer, som også er bevisst om emnet. Jeg leser gjerne en del, og ser dokumentarer om matindustrien - jeg blir klokere, men ikke nødvendigvis mer fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er ikke vegetarianer, og jeg er ikke imot å spise kjøtt, men har mye forståelse for en del av dyrevelferdsargumentene på dette punktet. Jeg spiser moderat med kjøtt, og forsøker å være bevisst på hvor kjøttet kommer fra - dessverre er det av og til et sprang mellom teori og praksis.

Hvis dere vil lese én bok om matindustrien, så er det ikke lett å velge hvilken, for det er flere gode bøker der ute, som er svært opplysende om tilstandene i dag. Jeg vil anbefale forfattere som Michael Pollan, Jonathan Safran Foer, og Marion Nestle. Kanskje særlig disse bøkene:

Jonathan Safran Foer - Eating Animals

Marion Nestle - Food Politics: How the Food Industry Influences Nutrition and Health

Michael Pollan - The Omnivore's Dilemma: A Natural History of Four Meals

Filmen Food Inc har vært sentral for min "oppvåkning". Filmen gikk på NRK for en måned siden under tittelen Matvareindustriens hemmeligheter, men den er dessverre ikke tilgjengelig på NRK sine nettsider lengre.

Hva er deres tanker om mat?

Skrevet (endret)

Ang bøker, så tenker jeg at "Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nillsson også er en bok man burde lese, dersom man har interesse for mat. Link. Den finnes også som lybok på svensk (men er da tilpasset det svenske markedet, den norske skal visst være tilpasset det norske markedet). Og det er interessant hva som er mulig i markedet mhp juks og fanterier når det kommer til matvareindustrien. Nå strammes vel noen av reglene, slik at det ikke er mulig å markedsføre produkter som en ting, dersom de ikke inneholder ingrediensene engang.

Edit: Her fant jeg den Food Inc på nettet. Link. Skal ta og se den en dag selv.

Endret av Nirm
  • Like 2
Skrevet

Jeg velger etter smak og pris, men kjøper rene produkter. Dette ble jeg ganske bevisst på da jeg levde på lavkarbokosthold og selv om jeg ramla av vogna så er jeg fortsatt der at jeg kjøper renest mulig råvarer. Når det kommer til det etiske, vel, der er jeg en stor synder, for jeg kjøper rimligst mulig. i dag kjøpte jeg økologisk rømme, men dette var bare fordi den var 1 krone billigere enn den som det ikke stod økologisk på.

Boken som Nirm linker til har jeg lest. Den er en oppvekker og absolutt et godt alternativ om man ønsker vite litt mer om hva man dytter i seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg spiser også kjøtt, og kan ikke si at det plager meg, men jeg skulle gjerne ønske at produksjonsdyr generellt sett kunne hatt det bedre. Jeg prøver og være litt bevisst på hvor kjøttet kommer fra også spiser jeg mye grønnt og det er mitt bidrag så langt, men drømmen hadde vært og hatt et småbruk hvor man kunne stått for litt av proteinet selv, frittgående høner, griser som får leve opp på annet enn kraftfor og som får gå ute osv. De dør uansett, men da kan man i vertfall være sikker på at dyret har hatt det godt så lenge det var til stede og som en bonus får man jo antagelig også mye bedre kjøtt.

  • Like 1
Skrevet
Jeg kan lite om soya. Kan noen fortelle meg hvor sundt det er, og også hvor politisk korrekt?

Politisk korrekt aner jeg ikke, men soya kan tulle med hormonbalansen, og anbefales feks ikke for folk med stoffskifteproblemer. I tillegg er det visstnok et vanlig allergen. Det står en del om potensielle skadevirkninger her, men jeg aner ikke hvor pålitelig kilden er: http://www.naturalhealthstrategies.com/dangers-of-soy.html

Skrevet

Ja, har hørt noe med fytoøstrogen eller noe, og at høyt inntak kan være uheldig for små guttebarn. Men rykter er ingen god kilde.

I USA putter de soya i "alt" visstnok, og at det er et mareritt for de som er allergisk. De testet guttungen min også for det på et tidspunkt, sammen med hund, katt, melk og alt annet som er vanlig. Kanskje det kommer mer og mer.

Miljømessig da?

Skrevet (endret)
Jeg spiser også kjøtt, og kan ikke si at det plager meg, men jeg skulle gjerne ønske at produksjonsdyr generellt sett kunne hatt det bedre. Jeg prøver og være litt bevisst på hvor kjøttet kommer fra også spiser jeg mye grønnt og det er mitt bidrag så langt, men drømmen hadde vært og hatt et småbruk hvor man kunne stått for litt av proteinet selv, frittgående høner, griser som får leve opp på annet enn kraftfor og som får gå ute osv. De dør uansett, men da kan man i vertfall være sikker på at dyret har hatt det godt så lenge det var til stede og som en bonus får man jo antagelig også mye bedre kjøtt.

Drømmer litt om de tingene selv, men vet ikke om jeg er rette typen til det. Vi ble smått forelsket i tv-serien River Cottage, matlaging og selvberging på høyt nivå!

EDIT: River Cottage-mannen har forresten flere kokebøker jeg ønsker meg, spesielt denne:

978-1580088435.jpg

Å kunne behandle kjøtt på en god måte er nesten en døende kunstform. Husker det ikke er mange årene siden det var en rekke artikler om hvordan steike kjøttdeig - dagens unge kan knapt det en gang.

Ellers, av kokebøker, er jeg veldig glad i Andreas Viestad sin Norsk mat og Hank Shaw sin Hunt, Gather, Cook: Finding the Forgotten Feast. Sistnevnte er tilpasset amerikansk fisk og vilt, men inneholder masse gode tips likevel. Shaw blogger om honest food. Det er et begrep jeg liker - ærlig mat.

Endret av Hermes
  • Like 1
Skrevet

Ja mat-etikk er et interessant tema. Desverre er etikken tydeligvis fremdeles bare en niche-interesse her i Norge hvor alt går på å få kjøpt mat billigst mulig, uansett hvor rike vi som folk er.

Men jeg prøver:

Strengt tatt ikke mat-etikk men jeg tar det med for det: Jeg handler ikke varer fra Spania så lenge de driver med tyrefekting (jeg har heller aldri vært i Spania av nettopp samme grunn, de får ikke mine turistpenger. Jeg hadde en jobb en gang hvor vi måtte reise til Spania til et møte. Jeg nektet å delta - tenker de andre syntes jeg var helt tussete). Nå har jeg fått det litt vanskelig fordi de har forbudt tyrefektning i Katelonia eller hva det het.. så jeg må muligens revurdere enkelte elementer av mitt Spania-hat (som jeg har hatt siden jeg var 12 år..)

Jeg kjøper økologiske egg fordi såvidt jeg har forstått, er det de "økologiske hønene" som har det best selv om de har det skitt de også.

Kylling synes jeg er veldig vanskelig, det er så begrenset utvalg her - alt er via Gilde og masseproduksjon.

Jeg forsøker å kjøpe FairTrade kaffe så ofte jeg kan.

Jeg kjøper aldri oppdrettslaks - det er en skummel forurensende industri og jeg er usikker på om laksen har det så greit egentlig.

Har man importert kjøtt fra Namibia e.l. så kjøper jeg det fremfor norsk kjøtt.

Av og til kjøper jeg fersk fisk (det er så godt) men aldri krølltorsk. Den er visstnok krøllete pga dødskramper og skal således være ekstra fin. Nå vet jeg ikke hvordan de dødskrampene har oppstått, men det høres ikke bra ut, så da lar jeg heller vær.

Når det gjelder frukt&grønt kjøper jeg ikke økologisk. Dessuten kjøper jeg gjerne sånne ferdiggreier. Jeg gir blaffen i tilsetningsstoffer (de er det tross alt blitt langt mindre av enn da jeg var barn/ung liksom samt at en del av de e-stoffene er egentlig uskyldige greier som feks sitronsyre eller askorbinsyre, sistnevnte er jo ikke noe annet enn C-vitamin)

Når det gjelder kjøtt generelt, så er jeg ganske usikker noen ganger. Man hører så mye om elendige dyretransporter, og den angsten dyrene må føle når de kommer til slakteriet. Hadde man kunnet kjøpe "hjemmeslakta" kjøtt hadde jeg definitivt kjøpt det. Videre så har ikke griser det så veldig greit heller, så jeg vurderer å boikotte svinekjøtt - men da ville nok gubben min sulte ihjel.

Nei, det er vanskelig å være idealistisk

  • Like 3
Skrevet

Mye gode tanker her.

Vi boikotter svinekjøtt, da samboer ikke spiser det (tidligere vegetarianer, og svin er det eneste hun fortsatt ikke takler å spise). Men vi gjør unntak med bikkjene her.

Vi har også vurdert å boikotte kylling, men ikke fulgt det helt opp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle ønske det var lettere å vite hva jeg brukte pengene på. Jeg hadde uten tvil brukt noen ekstra kroner på å kjøpe mat fra dyr som hadde det bedre. Jeg tror ikke jeg har kjøpt annet enn økologiske egg siden jeg startet å handle maten min selv. Og hvis det er egg fra lokale økologiske gårder, så prøver jeg å støtte de.

Men jeg synes det er vanskelig å orientere meg!

Strengt tatt ikke mat-etikk men jeg tar det med for det: Jeg handler ikke varer fra Spania så lenge de driver med tyrefekting (jeg har heller aldri vært i Spania av nettopp samme grunn, de får ikke mine turistpenger. Jeg hadde en jobb en gang hvor vi måtte reise til Spania til et møte. Jeg nektet å delta - tenker de andre syntes jeg var helt tussete). Nå har jeg fått det litt vanskelig fordi de har forbudt tyrefektning i Katelonia eller hva det het.. så jeg må muligens revurdere enkelte elementer av mitt Spania-hat (som jeg har hatt siden jeg var 12 år..)

Siden de i Katalonia sannsynligvis hater Spania mer enn deg, så tror jeg du trygt kan dempe hatet mot de. Felles fiende osv.. ;)

Har man importert kjøtt fra Namibia e.l. så kjøper jeg det fremfor norsk kjøtt.

Hvorfor det?

Skrevet

Jeg bor på småbruk for øyeblikket, og har blitt ganske mye mer bevist på hva jeg putter i meg. Feks kjøper vi ikke oppdrettsfisk, generelt veldig lite fisk da det har blitt eksportert langt for å komme hit. Vi er selvforsynt med de fleste grønnsaker, og lever veldig på sesongens varer. feks nå er det mye poteter, purre osv, men på sommeren er det mest squash osv. Kjøttet vi spiser kommer først og fremst fra nærområdet, på onsdag skal vi slakte grisen som er foret opp kun på matrester så og si. Jeg vil si at jeg har lært ganske mye om mat det siste halvåret, også begynt å spise mye mer vegetarisk :)

  • Like 3
Skrevet

Food-inc så jeg for en stund siden, men jeg syns ofte det blir litt distansert når det er fra USA, jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg kan jo også nevne at her i Frankrike, er det veldig veldig vanlig med farmes butikker. Alle lokale bønder selger til butikker i området, så du kan finne kortreist mat. Det er jo noe begrenset med feks frukt og grønnsaker avhenig av årstider, men i alle butikker jeg har vært har det alltid vært godt med folk :)

Jeg diskuterte det hele med moren, som også driver økologisk iskremfabrikk her på gården, om hvorfor vi ikke hadde noe lignende hjemme i Norge. Mitt intrykk er at nordmenn er litt kravstore og litt late når det kommer til det å handle mat. Feks så skal vi ha alt av grønnsaker til alle årets tider, vi skal være veldig fancy på kjøkkenet med alt mulig som er importert fra resten av verden, og så kan jegh eller ikke se for meg at folk i tidsklemma har tid til å gå i forskjellige butikker for å få tak i alt til helgen. Dette ble kanskje litt rotete men.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hørte på en dokumentar en gang som tok for seg kortreist mat. Nå var tallene riktignok amerikanske, men miljøfordelen er så minimal at den ikke er verdt å ta hensyn til. Det var ganske interessant. :)

Skrevet

Jeg kjøper alltid norsk mat så langt det lar seg gjøre, drar aldri på harryhandel til Danmark og Sverige f.eks. Jeg prøver å begrense kjøttinntaket, og spiser kun økologiske egg. Jeg har best samvittighet når jeg spiser vilt og sau.. min erfaring med det norske landbruket er at jeg har blitt positivt overrasket over dyrevelferden og graden av omtanke for dyrene i produksjonen. det er jo mye for å få et så godt produkt som mulig (kjøtt smaker bedre når dyret ikke har vært stresset bl.a), men samme det når dyrene har det bedre. Jeg ønsker å støtte opp under det norske landbruket, og mye av min mat-etikk handler om det.

Skrevet
Jeg ønsker å støtte opp under det norske landbruket, og mye av min mat-etikk handler om det.

Mye jeg ikke er så begeistret for i det norske landbruket, også. Kraftforimporten, for eksempel.

Skrevet
Hvorfor det?

For jeg tenker at man skal støtte opp om eksport fra afrikanske land som Namibia. Akkurat som kjøper man roser, så er de fra Kenya og gir arbeidsplasser til mange kvinner.

Jeg hørte på en dokumentar en gang som tok for seg kortreist mat. Nå var tallene riktignok amerikanske, men miljøfordelen er så minimal at den ikke er verdt å ta hensyn til. Det var ganske interessant. :)

Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Skrevet

Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Det høres akkurat ut som meg, gitt. :lol: Jeg elsker dokumentarer, for jeg lærer jo så mye! Eeeeller... Hvordan var det igjen?

  • Like 1
Skrevet
Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Jeg vet ikke hvor mye jeg tror på dette, dere må gjerne finne link.

For meg handler lokal mat om mer enn klima/kortreist.

Det positive med mye kjøtt fra Namibia/Botswana, foruten jobb til afrikanere, er at det ofte er økologisk - uten å være merket som det - da de bruker svært lite kraftfor. Kokker har også hevdet kvaliteten på kjøttet ofte er bedre enn kjøtt fra Norge og Europa.

Skrevet

Hermes, jeg hørte det på Freakonomics. Episoden heter You Eat What You Are (del 2), her er en full transcript av episoden, men eklere er nok å laste ned podcasten i iTunes om du er interessert.

http://www.freakonomics.com/2012/06/06/you-eat-what-you-are-pt-2-full-transcript/

Her er noen sitater alikevel. :)

"the take home message that we learned is that basically transportation is really only about seven percent of the greenhouse gas footprint associated with the overall average American diet."

"There’s a 2008 article by Weber and Matthews who actually go through the various environmental costs involved in food production, particularly carbon dioxide emissions. And they found that there’s about 8.9 tons of carbon dioxide per household per year from food consumption in the United States. Out of that 8.9 tons only 0.4 tons, so about five percent, less than five percent came from food delivery to you. And all agricultural transportation up and down the food chain that delivers only about one ton of carbon dioxide per household annually. So there’s a lot of carbon emissions involved in food, but you want to think about it as being in the very heart of food production which is going to go on wherever you eat it or not. And there you’re going to, you know, you will make choices about what you’re eating. And obviously animals tend to be more energy intensive than grains for example. Those choices are going to matter a lot more as to whether the food is shipped long distances because it just doesn’t require that much energy to ship food fairly long distances in this world."

Med eksempel:

"The second argument that’s made, and this has been particularly done comparing food production in England with other areas, so English researchers for some reason have been particularly aggressive on this. But food production in the U.K., and I think it must be the same thing in New England for our climate isn’t that different, finds that the greenhouse gas emissions involved in eating English tomatoes are about three times as high as eating Spanish tomatoes because you require hothouses to grow these things, and, you know, you just have a better climate for food production."

Skrevet
Hermes, jeg hørte det på Freakonomics. Episoden heter You Eat What You Are (del 2), her er en full transcript av episoden, men eklere er nok å laste ned podcasten i iTunes om du er interessert.

http://www.freakonomics.com/2012/06/06/you-eat-what-you-are-pt-2-full-transcript/

Her er noen sitater alikevel. :)

"the take home message that we learned is that basically transportation is really only about seven percent of the greenhouse gas footprint associated with the overall average American diet."

"There’s a 2008 article by Weber and Matthews who actually go through the various environmental costs involved in food production, particularly carbon dioxide emissions. And they found that there’s about 8.9 tons of carbon dioxide per household per year from food consumption in the United States. Out of that 8.9 tons only 0.4 tons, so about five percent, less than five percent came from food delivery to you. And all agricultural transportation up and down the food chain that delivers only about one ton of carbon dioxide per household annually. So there’s a lot of carbon emissions involved in food, but you want to think about it as being in the very heart of food production which is going to go on wherever you eat it or not. And there you’re going to, you know, you will make choices about what you’re eating. And obviously animals tend to be more energy intensive than grains for example. Those choices are going to matter a lot more as to whether the food is shipped long distances because it just doesn’t require that much energy to ship food fairly long distances in this world."

Med eksempel:

"The second argument that’s made, and this has been particularly done comparing food production in England with other areas, so English researchers for some reason have been particularly aggressive on this. But food production in the U.K., and I think it must be the same thing in New England for our climate isn’t that different, finds that the greenhouse gas emissions involved in eating English tomatoes are about three times as high as eating Spanish tomatoes because you require hothouses to grow these things, and, you know, you just have a better climate for food production."

Nja, men bare fordi transport er en syvendedel av utslippene knyttet til gass og olje, gjør ikke det saken mye bedre, syns jeg - tror det tvert om forteller en god del om hvor mye fossilt brennstoff det går i dagens jordbruk (noe Food Inc.-filmen vil fortelle en del om). Mer lokalt, mindre intensivt, småskale-jordbruk, vil alltid være å foretrekke ovenfor stor-skala, industriell jordbruk med produkter som sendes kloden rundt for å prosesseres, pakkes, og til slutt selges.

Men det er jo et poeng å ikke spise grønnsaker som er "dyre" (for klima) å produsere i et land, som for eksempel tomater fra Nord-Europa, på samme måte som det vil være et poeng å ikke spise grønnsaker på vinteren som man tradisjonelt ikke har hatt tilgang til på vinteren - som tomater. Jeg vet ikke. Jeg er for at det er en sammenheng mellom hva vi dyrker og klima der det dyrkes. Det er ikke naturlig å dyrke tomater i Norge.

Skrevet

Jeg har vært vegetarianer i 15 år, men er det ikke lenger hovedsakelig fordi jeg var så ekstremt lei av at alle rundt meg følte det som sin rett å diskutere temaet med meg hver gang jeg takket nei til kjøtt. Jeg ville bare få være i fred, jeg sa aldri noe på andre som spiser kjøtt.

Jeg må innrømme at jeg har fryktelig dårlig samvittighet for å spise kjøtt, jeg er en ihuga dyrevenn og synes ikke dette så lett lar seg kombinere med å støtte kjøtt industrien. Jeg skulle gjerne betalt det dobbelte for kjøttet og heller spist mye mindre hvis pengene gikk til bedre dyrevelferd.

Jeg spiser kun økologiske egg, og jeg prøver å kjøpe mest mulig annen økologisk mat også hvis jeg får tak i det.

Mitt mål er å halvvere kjøtt bruket vårt nå, spise mindre og sjeldnere. Når jeg nå snart er ferdig og studere og får mye bedre råd så skal jeg prøve å kjøpe med kjøtt fra fjell gris, stange kylling osv.

Jeg spiser ikke hummer eller krabbe pga levende koking. Og jeg bruker IKKE dun og ull produkter uten å forsikre meg om produktene er etisk produsert. Jeg bruker heller ikke indisk lær.

Bruker ellers kosmetikk og hudpleieprodukter som ikke er testet på dyr.

Det er mitt lille bidrag, jeg kunne sikkert gjort mye mer! og det er også planen fremover!

  • Like 1
Skrevet
Mye jeg ikke er så begeistret for i det norske landbruket, også. Kraftforimporten, for eksempel.

Absolutt! Jeg er ikke ukritisk begeistret for det norske landbruket, men jeg synes at i det store bildet bringer det norske landbruket med seg mange positive effekter for landet som helhet, i tillegg til at jeg synes mesteparten av det norske landbruket blir drevet på en måte som jeg føler jeg kan stå inne for. At det finnes store forbedringsmuligheter mener jeg også! Sånn på generell basis bør man jo begrense inntaket av rødt kjøtt kraftig, og det prøver jeg også å gjøre. Hele kjøttindustrien er jo svært skadelig miljømessig. Men i Norge går de fleste melkekyr, ungdyr og svært mye kjøttfe ute så mye som halve året, og får lite tilskudd av kraftfòr. Det er en god utnyttelse av naturen, og gir flere positive sideeffekter i form av et kulturlandskap som blir holdt i hevd bl.a. Derfor synes jeg det er utrolig synd at lovgivningen som regulerer hold av melkedyr ikke krever utegang for dyr som går i løsdriftsfjøs.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...