Gå til innhold
Hundesonen.no

Mat og etikk


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker at det finnes en god blanding av matglade og matbevisste personer her inne, så jeg tenkte vi kunne ha en mat og etikk-tråd. Jeg er av typen selv. Jeg bor med tidligere vegetarianer, som også er bevisst om emnet. Jeg leser gjerne en del, og ser dokumentarer om matindustrien - jeg blir klokere, men ikke nødvendigvis mer fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er ikke vegetarianer, og jeg er ikke imot å spise kjøtt, men har mye forståelse for en del av dyrevelferdsargumentene på dette punktet. Jeg spiser moderat med kjøtt, og forsøker å være bevisst på hvor kjøttet kommer fra - dessverre er det av og til et sprang mellom teori og praksis.

Hvis dere vil lese én bok om matindustrien, så er det ikke lett å velge hvilken, for det er flere gode bøker der ute, som er svært opplysende om tilstandene i dag. Jeg vil anbefale forfattere som Michael Pollan, Jonathan Safran Foer, og Marion Nestle. Kanskje særlig disse bøkene:

Jonathan Safran Foer - Eating Animals

Marion Nestle - Food Politics: How the Food Industry Influences Nutrition and Health

Michael Pollan - The Omnivore's Dilemma: A Natural History of Four Meals

Filmen Food Inc har vært sentral for min "oppvåkning". Filmen gikk på NRK for en måned siden under tittelen Matvareindustriens hemmeligheter, men den er dessverre ikke tilgjengelig på NRK sine nettsider lengre.

Hva er deres tanker om mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bøker, så tenker jeg at "Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nillsson også er en bok man burde lese, dersom man har interesse for mat. Link. Den finnes også som lybok på svensk (men er da tilpasset det svenske markedet, den norske skal visst være tilpasset det norske markedet). Og det er interessant hva som er mulig i markedet mhp juks og fanterier når det kommer til matvareindustrien. Nå strammes vel noen av reglene, slik at det ikke er mulig å markedsføre produkter som en ting, dersom de ikke inneholder ingrediensene engang.

Edit: Her fant jeg den Food Inc på nettet. Link. Skal ta og se den en dag selv.

Endret av Nirm
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger etter smak og pris, men kjøper rene produkter. Dette ble jeg ganske bevisst på da jeg levde på lavkarbokosthold og selv om jeg ramla av vogna så er jeg fortsatt der at jeg kjøper renest mulig råvarer. Når det kommer til det etiske, vel, der er jeg en stor synder, for jeg kjøper rimligst mulig. i dag kjøpte jeg økologisk rømme, men dette var bare fordi den var 1 krone billigere enn den som det ikke stod økologisk på.

Boken som Nirm linker til har jeg lest. Den er en oppvekker og absolutt et godt alternativ om man ønsker vite litt mer om hva man dytter i seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser også kjøtt, og kan ikke si at det plager meg, men jeg skulle gjerne ønske at produksjonsdyr generellt sett kunne hatt det bedre. Jeg prøver og være litt bevisst på hvor kjøttet kommer fra også spiser jeg mye grønnt og det er mitt bidrag så langt, men drømmen hadde vært og hatt et småbruk hvor man kunne stått for litt av proteinet selv, frittgående høner, griser som får leve opp på annet enn kraftfor og som får gå ute osv. De dør uansett, men da kan man i vertfall være sikker på at dyret har hatt det godt så lenge det var til stede og som en bonus får man jo antagelig også mye bedre kjøtt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan lite om soya. Kan noen fortelle meg hvor sundt det er, og også hvor politisk korrekt?

Politisk korrekt aner jeg ikke, men soya kan tulle med hormonbalansen, og anbefales feks ikke for folk med stoffskifteproblemer. I tillegg er det visstnok et vanlig allergen. Det står en del om potensielle skadevirkninger her, men jeg aner ikke hvor pålitelig kilden er: http://www.naturalhealthstrategies.com/dangers-of-soy.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har hørt noe med fytoøstrogen eller noe, og at høyt inntak kan være uheldig for små guttebarn. Men rykter er ingen god kilde.

I USA putter de soya i "alt" visstnok, og at det er et mareritt for de som er allergisk. De testet guttungen min også for det på et tidspunkt, sammen med hund, katt, melk og alt annet som er vanlig. Kanskje det kommer mer og mer.

Miljømessig da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser også kjøtt, og kan ikke si at det plager meg, men jeg skulle gjerne ønske at produksjonsdyr generellt sett kunne hatt det bedre. Jeg prøver og være litt bevisst på hvor kjøttet kommer fra også spiser jeg mye grønnt og det er mitt bidrag så langt, men drømmen hadde vært og hatt et småbruk hvor man kunne stått for litt av proteinet selv, frittgående høner, griser som får leve opp på annet enn kraftfor og som får gå ute osv. De dør uansett, men da kan man i vertfall være sikker på at dyret har hatt det godt så lenge det var til stede og som en bonus får man jo antagelig også mye bedre kjøtt.

Drømmer litt om de tingene selv, men vet ikke om jeg er rette typen til det. Vi ble smått forelsket i tv-serien River Cottage, matlaging og selvberging på høyt nivå!

EDIT: River Cottage-mannen har forresten flere kokebøker jeg ønsker meg, spesielt denne:

978-1580088435.jpg

Å kunne behandle kjøtt på en god måte er nesten en døende kunstform. Husker det ikke er mange årene siden det var en rekke artikler om hvordan steike kjøttdeig - dagens unge kan knapt det en gang.

Ellers, av kokebøker, er jeg veldig glad i Andreas Viestad sin Norsk mat og Hank Shaw sin Hunt, Gather, Cook: Finding the Forgotten Feast. Sistnevnte er tilpasset amerikansk fisk og vilt, men inneholder masse gode tips likevel. Shaw blogger om honest food. Det er et begrep jeg liker - ærlig mat.

Endret av Hermes
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mat-etikk er et interessant tema. Desverre er etikken tydeligvis fremdeles bare en niche-interesse her i Norge hvor alt går på å få kjøpt mat billigst mulig, uansett hvor rike vi som folk er.

Men jeg prøver:

Strengt tatt ikke mat-etikk men jeg tar det med for det: Jeg handler ikke varer fra Spania så lenge de driver med tyrefekting (jeg har heller aldri vært i Spania av nettopp samme grunn, de får ikke mine turistpenger. Jeg hadde en jobb en gang hvor vi måtte reise til Spania til et møte. Jeg nektet å delta - tenker de andre syntes jeg var helt tussete). Nå har jeg fått det litt vanskelig fordi de har forbudt tyrefektning i Katelonia eller hva det het.. så jeg må muligens revurdere enkelte elementer av mitt Spania-hat (som jeg har hatt siden jeg var 12 år..)

Jeg kjøper økologiske egg fordi såvidt jeg har forstått, er det de "økologiske hønene" som har det best selv om de har det skitt de også.

Kylling synes jeg er veldig vanskelig, det er så begrenset utvalg her - alt er via Gilde og masseproduksjon.

Jeg forsøker å kjøpe FairTrade kaffe så ofte jeg kan.

Jeg kjøper aldri oppdrettslaks - det er en skummel forurensende industri og jeg er usikker på om laksen har det så greit egentlig.

Har man importert kjøtt fra Namibia e.l. så kjøper jeg det fremfor norsk kjøtt.

Av og til kjøper jeg fersk fisk (det er så godt) men aldri krølltorsk. Den er visstnok krøllete pga dødskramper og skal således være ekstra fin. Nå vet jeg ikke hvordan de dødskrampene har oppstått, men det høres ikke bra ut, så da lar jeg heller vær.

Når det gjelder frukt&grønt kjøper jeg ikke økologisk. Dessuten kjøper jeg gjerne sånne ferdiggreier. Jeg gir blaffen i tilsetningsstoffer (de er det tross alt blitt langt mindre av enn da jeg var barn/ung liksom samt at en del av de e-stoffene er egentlig uskyldige greier som feks sitronsyre eller askorbinsyre, sistnevnte er jo ikke noe annet enn C-vitamin)

Når det gjelder kjøtt generelt, så er jeg ganske usikker noen ganger. Man hører så mye om elendige dyretransporter, og den angsten dyrene må føle når de kommer til slakteriet. Hadde man kunnet kjøpe "hjemmeslakta" kjøtt hadde jeg definitivt kjøpt det. Videre så har ikke griser det så veldig greit heller, så jeg vurderer å boikotte svinekjøtt - men da ville nok gubben min sulte ihjel.

Nei, det er vanskelig å være idealistisk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gode tanker her.

Vi boikotter svinekjøtt, da samboer ikke spiser det (tidligere vegetarianer, og svin er det eneste hun fortsatt ikke takler å spise). Men vi gjør unntak med bikkjene her.

Vi har også vurdert å boikotte kylling, men ikke fulgt det helt opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske det var lettere å vite hva jeg brukte pengene på. Jeg hadde uten tvil brukt noen ekstra kroner på å kjøpe mat fra dyr som hadde det bedre. Jeg tror ikke jeg har kjøpt annet enn økologiske egg siden jeg startet å handle maten min selv. Og hvis det er egg fra lokale økologiske gårder, så prøver jeg å støtte de.

Men jeg synes det er vanskelig å orientere meg!

Strengt tatt ikke mat-etikk men jeg tar det med for det: Jeg handler ikke varer fra Spania så lenge de driver med tyrefekting (jeg har heller aldri vært i Spania av nettopp samme grunn, de får ikke mine turistpenger. Jeg hadde en jobb en gang hvor vi måtte reise til Spania til et møte. Jeg nektet å delta - tenker de andre syntes jeg var helt tussete). Nå har jeg fått det litt vanskelig fordi de har forbudt tyrefektning i Katelonia eller hva det het.. så jeg må muligens revurdere enkelte elementer av mitt Spania-hat (som jeg har hatt siden jeg var 12 år..)

Siden de i Katalonia sannsynligvis hater Spania mer enn deg, så tror jeg du trygt kan dempe hatet mot de. Felles fiende osv.. ;)

Har man importert kjøtt fra Namibia e.l. så kjøper jeg det fremfor norsk kjøtt.

Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på småbruk for øyeblikket, og har blitt ganske mye mer bevist på hva jeg putter i meg. Feks kjøper vi ikke oppdrettsfisk, generelt veldig lite fisk da det har blitt eksportert langt for å komme hit. Vi er selvforsynt med de fleste grønnsaker, og lever veldig på sesongens varer. feks nå er det mye poteter, purre osv, men på sommeren er det mest squash osv. Kjøttet vi spiser kommer først og fremst fra nærområdet, på onsdag skal vi slakte grisen som er foret opp kun på matrester så og si. Jeg vil si at jeg har lært ganske mye om mat det siste halvåret, også begynt å spise mye mer vegetarisk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Food-inc så jeg for en stund siden, men jeg syns ofte det blir litt distansert når det er fra USA, jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg kan jo også nevne at her i Frankrike, er det veldig veldig vanlig med farmes butikker. Alle lokale bønder selger til butikker i området, så du kan finne kortreist mat. Det er jo noe begrenset med feks frukt og grønnsaker avhenig av årstider, men i alle butikker jeg har vært har det alltid vært godt med folk :)

Jeg diskuterte det hele med moren, som også driver økologisk iskremfabrikk her på gården, om hvorfor vi ikke hadde noe lignende hjemme i Norge. Mitt intrykk er at nordmenn er litt kravstore og litt late når det kommer til det å handle mat. Feks så skal vi ha alt av grønnsaker til alle årets tider, vi skal være veldig fancy på kjøkkenet med alt mulig som er importert fra resten av verden, og så kan jegh eller ikke se for meg at folk i tidsklemma har tid til å gå i forskjellige butikker for å få tak i alt til helgen. Dette ble kanskje litt rotete men.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper alltid norsk mat så langt det lar seg gjøre, drar aldri på harryhandel til Danmark og Sverige f.eks. Jeg prøver å begrense kjøttinntaket, og spiser kun økologiske egg. Jeg har best samvittighet når jeg spiser vilt og sau.. min erfaring med det norske landbruket er at jeg har blitt positivt overrasket over dyrevelferden og graden av omtanke for dyrene i produksjonen. det er jo mye for å få et så godt produkt som mulig (kjøtt smaker bedre når dyret ikke har vært stresset bl.a), men samme det når dyrene har det bedre. Jeg ønsker å støtte opp under det norske landbruket, og mye av min mat-etikk handler om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

For jeg tenker at man skal støtte opp om eksport fra afrikanske land som Namibia. Akkurat som kjøper man roser, så er de fra Kenya og gir arbeidsplasser til mange kvinner.

Jeg hørte på en dokumentar en gang som tok for seg kortreist mat. Nå var tallene riktignok amerikanske, men miljøfordelen er så minimal at den ikke er verdt å ta hensyn til. Det var ganske interessant. :)

Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Det høres akkurat ut som meg, gitt. :lol: Jeg elsker dokumentarer, for jeg lærer jo så mye! Eeeeller... Hvordan var det igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du det der har jeg også hørt, men husker ikke hvorfor regnestykket ble så dårlig.. det var ihvertfall faktisk veldig logisk, så logisk at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vektlegge kortreist mat på noen som helst måte.. men hva det var.. ja si det *klaske seg i hode over den elendige hukommelsen*

Jeg vet ikke hvor mye jeg tror på dette, dere må gjerne finne link.

For meg handler lokal mat om mer enn klima/kortreist.

Det positive med mye kjøtt fra Namibia/Botswana, foruten jobb til afrikanere, er at det ofte er økologisk - uten å være merket som det - da de bruker svært lite kraftfor. Kokker har også hevdet kvaliteten på kjøttet ofte er bedre enn kjøtt fra Norge og Europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes, jeg hørte det på Freakonomics. Episoden heter You Eat What You Are (del 2), her er en full transcript av episoden, men eklere er nok å laste ned podcasten i iTunes om du er interessert.

http://www.freakonomics.com/2012/06/06/you-eat-what-you-are-pt-2-full-transcript/

Her er noen sitater alikevel. :)

"the take home message that we learned is that basically transportation is really only about seven percent of the greenhouse gas footprint associated with the overall average American diet."

"There’s a 2008 article by Weber and Matthews who actually go through the various environmental costs involved in food production, particularly carbon dioxide emissions. And they found that there’s about 8.9 tons of carbon dioxide per household per year from food consumption in the United States. Out of that 8.9 tons only 0.4 tons, so about five percent, less than five percent came from food delivery to you. And all agricultural transportation up and down the food chain that delivers only about one ton of carbon dioxide per household annually. So there’s a lot of carbon emissions involved in food, but you want to think about it as being in the very heart of food production which is going to go on wherever you eat it or not. And there you’re going to, you know, you will make choices about what you’re eating. And obviously animals tend to be more energy intensive than grains for example. Those choices are going to matter a lot more as to whether the food is shipped long distances because it just doesn’t require that much energy to ship food fairly long distances in this world."

Med eksempel:

"The second argument that’s made, and this has been particularly done comparing food production in England with other areas, so English researchers for some reason have been particularly aggressive on this. But food production in the U.K., and I think it must be the same thing in New England for our climate isn’t that different, finds that the greenhouse gas emissions involved in eating English tomatoes are about three times as high as eating Spanish tomatoes because you require hothouses to grow these things, and, you know, you just have a better climate for food production."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes, jeg hørte det på Freakonomics. Episoden heter You Eat What You Are (del 2), her er en full transcript av episoden, men eklere er nok å laste ned podcasten i iTunes om du er interessert.

http://www.freakonomics.com/2012/06/06/you-eat-what-you-are-pt-2-full-transcript/

Her er noen sitater alikevel. :)

"the take home message that we learned is that basically transportation is really only about seven percent of the greenhouse gas footprint associated with the overall average American diet."

"There’s a 2008 article by Weber and Matthews who actually go through the various environmental costs involved in food production, particularly carbon dioxide emissions. And they found that there’s about 8.9 tons of carbon dioxide per household per year from food consumption in the United States. Out of that 8.9 tons only 0.4 tons, so about five percent, less than five percent came from food delivery to you. And all agricultural transportation up and down the food chain that delivers only about one ton of carbon dioxide per household annually. So there’s a lot of carbon emissions involved in food, but you want to think about it as being in the very heart of food production which is going to go on wherever you eat it or not. And there you’re going to, you know, you will make choices about what you’re eating. And obviously animals tend to be more energy intensive than grains for example. Those choices are going to matter a lot more as to whether the food is shipped long distances because it just doesn’t require that much energy to ship food fairly long distances in this world."

Med eksempel:

"The second argument that’s made, and this has been particularly done comparing food production in England with other areas, so English researchers for some reason have been particularly aggressive on this. But food production in the U.K., and I think it must be the same thing in New England for our climate isn’t that different, finds that the greenhouse gas emissions involved in eating English tomatoes are about three times as high as eating Spanish tomatoes because you require hothouses to grow these things, and, you know, you just have a better climate for food production."

Nja, men bare fordi transport er en syvendedel av utslippene knyttet til gass og olje, gjør ikke det saken mye bedre, syns jeg - tror det tvert om forteller en god del om hvor mye fossilt brennstoff det går i dagens jordbruk (noe Food Inc.-filmen vil fortelle en del om). Mer lokalt, mindre intensivt, småskale-jordbruk, vil alltid være å foretrekke ovenfor stor-skala, industriell jordbruk med produkter som sendes kloden rundt for å prosesseres, pakkes, og til slutt selges.

Men det er jo et poeng å ikke spise grønnsaker som er "dyre" (for klima) å produsere i et land, som for eksempel tomater fra Nord-Europa, på samme måte som det vil være et poeng å ikke spise grønnsaker på vinteren som man tradisjonelt ikke har hatt tilgang til på vinteren - som tomater. Jeg vet ikke. Jeg er for at det er en sammenheng mellom hva vi dyrker og klima der det dyrkes. Det er ikke naturlig å dyrke tomater i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært vegetarianer i 15 år, men er det ikke lenger hovedsakelig fordi jeg var så ekstremt lei av at alle rundt meg følte det som sin rett å diskutere temaet med meg hver gang jeg takket nei til kjøtt. Jeg ville bare få være i fred, jeg sa aldri noe på andre som spiser kjøtt.

Jeg må innrømme at jeg har fryktelig dårlig samvittighet for å spise kjøtt, jeg er en ihuga dyrevenn og synes ikke dette så lett lar seg kombinere med å støtte kjøtt industrien. Jeg skulle gjerne betalt det dobbelte for kjøttet og heller spist mye mindre hvis pengene gikk til bedre dyrevelferd.

Jeg spiser kun økologiske egg, og jeg prøver å kjøpe mest mulig annen økologisk mat også hvis jeg får tak i det.

Mitt mål er å halvvere kjøtt bruket vårt nå, spise mindre og sjeldnere. Når jeg nå snart er ferdig og studere og får mye bedre råd så skal jeg prøve å kjøpe med kjøtt fra fjell gris, stange kylling osv.

Jeg spiser ikke hummer eller krabbe pga levende koking. Og jeg bruker IKKE dun og ull produkter uten å forsikre meg om produktene er etisk produsert. Jeg bruker heller ikke indisk lær.

Bruker ellers kosmetikk og hudpleieprodukter som ikke er testet på dyr.

Det er mitt lille bidrag, jeg kunne sikkert gjort mye mer! og det er også planen fremover!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye jeg ikke er så begeistret for i det norske landbruket, også. Kraftforimporten, for eksempel.

Absolutt! Jeg er ikke ukritisk begeistret for det norske landbruket, men jeg synes at i det store bildet bringer det norske landbruket med seg mange positive effekter for landet som helhet, i tillegg til at jeg synes mesteparten av det norske landbruket blir drevet på en måte som jeg føler jeg kan stå inne for. At det finnes store forbedringsmuligheter mener jeg også! Sånn på generell basis bør man jo begrense inntaket av rødt kjøtt kraftig, og det prøver jeg også å gjøre. Hele kjøttindustrien er jo svært skadelig miljømessig. Men i Norge går de fleste melkekyr, ungdyr og svært mye kjøttfe ute så mye som halve året, og får lite tilskudd av kraftfòr. Det er en god utnyttelse av naturen, og gir flere positive sideeffekter i form av et kulturlandskap som blir holdt i hevd bl.a. Derfor synes jeg det er utrolig synd at lovgivningen som regulerer hold av melkedyr ikke krever utegang for dyr som går i løsdriftsfjøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...