Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring mot barn


mara
 Share

Recommended Posts

..generell overskrift, men dette er saken:

Jeg har en hanhund på seks år som ved to anledninger har gjort nettopp dette. Senest var det skikkelig knurr, med leppevibrering, mot mitt tantebarn på 10 år. Situasjonen var lite truende for hunden: hun satte seg ned ved siden av ham og strakk fram hånda. Dette er altså et barn han kjenner veldig godt, så jeg ble mildt sagt overrasket. Fjernet han fra situasjonen umiddelbart, uten noe om og men.

Grundig utredning hos dyrlege (inkl blodprøve og rtg) viser helt frisk hund, MEN han har smerter i ryggen - på samme sted som han fikk prolaps for ca tre år siden. Smertene kommer og går, og han går på Rimadyl. Jeg forstår det slik at smertene kan gjøre han gretten og mindre tolerant, men likevel. Dette var som sagt et kjent barn, og en rolig og oversiktlig situasjon.

Jeg er uendelig glad i denne hunden. Han er virkelig en bestevenn. Men jeg har også en baby på 12 uker..som dere skjønner - jeg må ha et barnevennlig hundehold! Hva gjør man?

Avliving eller omplassering er pr idag helt uaktuelt. Samtidig må jeg føle meg trygg på at han ikke vil utagere mot barnet vårt (eller andres!).. Tips, noen? Syns dette er veldig fortvilende. Vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Kommer ikke til å ha barn på besøk her før dette er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Takk for det! Skal sammenlikne litt med Arthroflex som har får idag..virker som det er i samme gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og være helt sikker så er jo det beste og feks dele av et eget område til han med kompostgrind eller noe mens dere har besøk og når babyen skal leke på gulvet osv, utover det så er det vell smertelindring og bygging av positive forventninger som gjelder. Siden han allerede går på smertestillende så tenker jeg på feks massasje, laser, akupunktur e.l. som kan være med på og hjelpe mot vondter litt varierende hvor mye da ettersom hva som er galt. Glukosamin hjelper på ledd og gurkemeie er naturlig smertestillende og bettennelsesdempende, kan også være værdt og prøve. Har dere tilgang på litt eldre barn som dere stoler på at gjør som dere sier og er rolige så går det jo an og bruke de til og bygge positive forventninger i kontrollerte situasjoner, feks at de ikke leker og herjer og kanskje ikke klapper heller om det er vondt/ekkelt, men bare setter seg i nerheten og gir godbiter uten noe mer feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant?

Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig.

Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med du, Mari. Han er ikke aggressiv i det hele tatt. Men han blir usikker rundt barn generelt, jeg lar f eks ikke barn på gata klappe han. Forskjellen er at dette var mot et barn i familien, en han har kjent hele sitt liv. Han har nemlig tidligere vært helt trygg på barn han kjenner. Sist gang det skjedde (under to år siden) la ungen seg oppå ryggen akkurat der han hadde vondt, så det er en helt annen situasjon. MEN det har nok bidratt stort til utryggheten. Det jeg trenger hjelp til er å nyansere det litt. Kan denne hunden vokse opp med mitt barn? Må den være avstengt fra stua f eks? Egentlig ville jeg høre om det er folk her med liknende erfaringer, der det har gått bra tilslutt.

Takk for lykkeønskinger, føler det trengs. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, vil for alt i verden beholde hunden. På en annen side er jeg skikkelig redd han skal skade et barn. *argh*

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da.

Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! :) ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på.

Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon.

Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig.

For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen.

Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling.

Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Helt OT; men dette er bare tøys. Her er et utdrag fra felleskatalogen om Glukosamin:

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og revmatisk middel. Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke syntesen av proteoglykan i brusk og dermed hemme nedbrytingen av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk. Glukosamin har vist å gi smertelindring i løpet av 4 uker, samt forbedre bevegeligheten i berørte ledd hos pasienter med mild til moderat artrose. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tak i spes til hund, men regner med det er det samme som både til hest og mennesker. Sunn hest selger for hest pulver form og caredirect selger for mennesker presset i tablettform. Sikkert mange andre plasser også, helsekost har kanskje. Så er det bare og finne ut hvilken dosering som blir riktig på hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin - den store sukkerpillebløffen

Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Doktorgrad på gucosamin

Placeboets dilemma

Det sto en artikkel om det i Revmatikeren også, men jeg fant den ikke igjen nå når jeg googlet det.

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Jeg antar det er fordi man ikke har beviselige resultater på folk?

Jeg må innrømme at jeg ikke er overdrevent engasjert i dette, for meg så er rådet om glukosaminbehandling i forhold til min sykdom, på lik linje med alle andre råd om ymse kosttilskudd, kostholdsråd, alternative behandlinger osv. Det funker sikkert for noen, men for min del så har ikke glukosamintilskudd gjort noen forskjell, så jeg har kuttet det ut. Jeg har ikke blitt noe bedre eller dårligere av å stå på det, enn av å ikke stå på det. Det er min superenke forskning, det kan være at det funker for andre, og da har sikkert de en annen konklusjon på sin superenkle forskning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund.

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Glukosamin er en endogen substans. Hos dyr er det vist at eksogen tilførsel fremmer syntesen av proteoglykaner og derved motvirker nedbrytningen av brusk. Det er ikke sikre holdepunkter for at glukosamin har en sykdomsmodifiserende effekt, altså hindrer nedbrytning av brusk hos menneske. Hos pasienter som får smertelindring og forbedret fysisk funksjon (symptomlindring), inntrer vanligvis effekten innen 4 uker, men det er ikke dokumentert at dette er effekt utover placeboeffekten. Videre er det usikkert om saltformen (sulfat eller hydroklorid) er av betydning for effekten. Glukosamin er ATC-klassifisert som et antiflogistikum, men har ingen dokumentert antiinflammatorisk effekt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Fra Doktorgrad på glucosamin:

Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling.

---

Hva er dokumentert?

Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen.

En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin.

GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: har spadd frem linker ser jeg, så da dropper jeg det.

Jeg har blitt forklart det av 2 forskjellige leger ( en legevenn og min forrige skravlete fastlege) som begge brukte glukosamin som et eksempel på at placebo blir brukt bevisst som legemiddel. Det var også et tema på et av foredragene min × var på i Finland i regi av rikshospitalet. Der ble det også tatt opp som et eksempel på bevisst bruk av placebo og som et bevis på placeboens fortreffelighet.

Jeg har altså bare blitt gjenfortalt det.

Jeg har selv brukt det på 2 hunder og en hest, men da sammen med andre preparater så det er umulig å si om det har hatt noen reell virkning. Eller, på bikkjene har det ikke hatt noen virkning faktisk, den ene ble aldri bedre , den andre ble bedre av akupunktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidenes OT? :P Han får glukosamin hvertfall, gjort det i flere år. Greia er vel at det må gis sammen med denne svovelforbindelsen for å kunne tas opp i kroppen? Alene er det ingen effekt.


Takk for innspill Mari. Fint å få nyansert ting av andre hundeeiere... skal trekke pusten å la ting bero litt tror jeg. Vil fortsatt høre om andre har erfaringer på området.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...