Gå til innhold
Hundesonen.no

Lineføring/FVF innlæring konkurranse


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har planer om ny hund etterhvert som jeg hovedsaklig har ambisjoner innen lydighet med :) Jeg vil derfor se litt på de forskjellige innlæringsmetodene som blir brukt hos sonenfolket på fvf/lineføringen da det som regel er flere veier til rom.

Så da lurer jeg på.

Hvordan lærte dere inn lineføring/fvf på deres konkurransehund? Har dere prøvd forskjellige metoder? Fordeler/ulemper? Og hva likte dere best? (Gjerne litt grundig forklaring på hvordan dere gjorde det) :)

Jeg brukte kassametoden på utgangsstillingen på nåværende konkurransehund, og for å lære inn fvf så husker jeg at jeg rygget mye. For å få hunden til å følge etter, rygget mye og snudde meg og gikk i samme retning som hunden. Når jeg da snudde meg så kom hunden på riktig plass og da roste jeg og belønna (først etter 1 skritt, 3 skritt osv). Så la jeg fort på kommando "plass" når jeg snudde meg så hunden kom i riktig posisjon. Jeg vil nok bruke kassametoden på neste hund tror jeg, for den likte jeg. Men jeg er usikker rundt fvf'en så derav vil jeg gjerne høre hva dere har gjort :innocent:

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det som et utgangspunkt kan være greit å ikke henge seg opp i at sånn eller sånn VIL jeg gjøre, men heller se an hvilken type hund man har og så velge ut fra det. F eks hadde jeg bestemt meg for å ha innsitt i front på min siste hund - fast bestemt var jeg fordi jeg så for meg at han ble en stor og tung hund som sikkert ville få problemer med å slenge seg rundt i en pen innsitt på venstre side f eks. Etterhvert som tiden skred fram, så viste det seg at det mest naturlige for denne karen nettopp var direkteinnkomst på venstre side. Da var det bare å kaste prinsippene på båten og jobbe mer MED bikkja :D.

Men altså: fvf tror jeg faktisk jeg har trent inn på samme måte på alle mine hunder, mer eller mindre, og jeg har lokket og hjernevasket, lokket og hjernevasket til den store gullmedalje - og fvf har vel alltid vært vår beste øvelse - stort sett :). På sistemann har det nok vært ekstra mye hjernevask med godis foran snuten for å finne riktig posisjon siden han har vært veldig ivrig og liker å ligge FORAN meg (nei - han har aldri blitt belønnet for det, men likefullt VIL han framover) - OG fordi han har vært veldig ufokusert på meg i perioder.

Utgangsposisjon har aldri vært noe big deal - han er lett i rumpa og justerer seg lett inn. Jeg har gått mye venstre om holdt med ham for å få ham til å bruke bakparten aktivt, og det har fungert veldig bra for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i alt har jeg vel brukt "alle" mulige metoder på alle hundene mine for å komme dit de er idag. Det dukker stadig opp nye utfordringer som må løses på en annen måte enn det vi har trent før. Men sånn generelt kan jeg si at Amira har lært fvf med lokking, Yippie med lokking og shaping og Kiter med target. Alle hundene har lært å ha kontakt og å følge venstrebeinet mitt.

Ulempen med lokking er at jeg kan få hunder som maser litt etter belønning, men ellers har det fungert veldig fint på mine. Enkelt å få fremgang, enkelt å ta bort hjelpen, bra posisjonsforståelse og bra motivasjon. Alle hundene har trent mye shaping også, men ikke før de har fått en viss forståelse av fvf via lokking.

ps. Når jeg skriver lokking mener jeg at jeg styrer hunden inn på plass mens hunden gnager/slikker på en godbit (f.eks en grillpølse). Inne på plass sier jeg sitt og løfter opp godbiten når hunden skal sitte, og belønner når den sitter. Når jeg begynner å gå sier jeg "på plass", tar godbiten ned i snuta på hunden og beveger meg et museskritt fremover mens jeg er veldig nøye på at hunden er tett inntil i riktig posisjon. Sånn holder jeg på lenge og beveger meg lite fremover, men tar mange repetisjoner med korte distanser der hunden får belønning for korrekt posisjon. Jeg løser ut med lek etter ca 1-3 repetisjoner. Vanskelig å forklare helt hvordan jeg har gjort det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...