Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å redusere bjeffing.


cobkid
 Share

Recommended Posts

Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.
Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Må være et voktegen i papilloner? Har akkurat samme problemet her, er faktisk skremmende likt! Og ingenting funker som avledning her heller. Å putte henne i time out funker ikke heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.

Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Noe av bjeffingen vil du kunne klare å redusere over tid, med trening, men neppe alt.

De aller fleste varsler. Og noen mer enn andre.

Anbefaler deg å ta en tur innom Norsk Pinscherklubbs forum http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

Der finnes mange tråder om atferd og trening m.m., og folk med mange års erfaring med rasen :)

Klubben har også en gruppe på facebook https://www.facebook.com/#!/groups/90156402604/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Har du prøvd kindereggtrening? Sladretrening?

Jeg brukte den metoden på min ene DP for å få hun trygg på store hunder (bjeffet masse på dem). Det gikk utrolig raskt. Nå bjeffer så og si aldri når vi møter andre hunder, merker hele holdningen hennes har endret seg.

Må legge til at hun generelt sett bjeffer lite, men hun bjeffet/gneldret med en gang vi møtte store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men min er ikke redd andre hunder. Hun bjeffer fordi hun blir gira og glad av å treffe dem. Men som sagt er det ikke så halvgæærnt vanskelig å avlede henne i møte med andre hunder, og jeg merker en klar forbedring på det området. :)

Men metodene - vil du utdype? Er ikke kjent med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe å si hva som er årsaken sånn jeg har forstått det. Du kan bruke det til alle situasjoner, ikke bare i forhold til hunder.

Her er noen linker:
http://clickerdog.blogg.no/1272818316_kinderegg_metoden.html

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

http://hundesonen.no/forum/topic/33319-beste-maaten-aa-lcre-inn-sladretrening/


Jeg gjorde det ikke helt som det sto der. Jeg brydde meg ikke sånn veldig om hvordan hun sto i forhold til objektet, og hvordan hun tygget godbitene, osv. Nå har jeg videreført med å bare si bra, og gi godbit når hun ser møtende hunder.

Lurer litt på å begynne å bruke det på whipptevalpen, hun blir helt i ekstase når vi treffer mennesker og hunder ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda bjeffer fælt også, men hun funker det å avlede med kongle. Ellers, hvis man er ganske rett utenfor, så kanskje det funker å gå inn igjen og prøve på nytt, og gjenta dette et par ganger for å se om det er den rette måten å gjøre det på?

Ellers bjeffer Zelda på diverse naboer som hun ser fra vinduet, og da er det opp i sofaen ved siden av meg til hun er tyst. Hvis jeg ikke gjør dette hver gang hun bjeffer så sklir det ut til å bli mer bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, hvis hunden er usikker og fortsetter å bjeffe på folk som kommer på besøk, kan man be de ignorere hunden, men da må alle ignorere. Ingen "hysj" eller "nei". Sjekk det ut og se hvor lenge han bjeffer hvis ingen ser, tar på eller snakker til han. Går han og legger seg? Slutter han å bry seg?
Det kan hjelpe å stille seg med ryggen til, eller vende hodet vekk fra hunden, og samtidig være engasjert i samtalen menneskene imellom.

Hvis dette fører til at han blir mer utrygg og ikke finner seg til rette, og fortsetter å bjeffe kan du hente frem noen godbiter, be den som besøker om å sette seg ned på huk, og litt til siden. Med hodet vendt til siden, og unngå øyekontakt. Be personen om å kaste gobiten/godbiter på gulvet foran seg. Du må gjerne rose med stemmen hvis hunden tar maten. Etterhvert vil han kanskje snuse litt og ikke være interssert, eller bli klødd litt på. Da er hilsingen over, og hunden skal få lov til å være alene eller gjøre det den vil gjøre. Unngå å dra situasjonen for langt, ikke strekk ut hånda over hodet på den, heller legg håndflata opp og klø den på haka eller på brystet. Alle bevegelser som virker truende utgjør en negativ assosiasjon. Så hvis hunden ikke vil mer enn å snuse litt, så respekter det :)
Målet er at han skal forstå at beøkende som kommer inn døra er rolige, vennlige mennesker med godbiter som bare vil familien vel :-)

Mens den andre lille pelsen (ikke TS) trenger nok mer enn bare avledning. Har du noen kommandoer du kan bruke for å bryte atferden (vet at du har prøvd ganske mye uten hell men spør likevel)? Typ sitt? eller har du en kontaktlyd? Hva skjer hvis du begynner å bevege deg med en leke for oppfordring til jakt eller lek?
Belønn i alle fall når hun vil ta kontakt med deg, bare det er et biiittelite blikk. Bruk gjerne klikker hvis du har brukt det før. Ellers å fjerne henne fra situasjonen samtidig som du har fått kontakt eller en eller annen form for anerskjennelse av henne kan være effektivt. Da får du belønnet en ønskelig atferd og samtidig forsterket det du ikke ønsker. Har du prøvd det før? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...