Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.
Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Skrevet

Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

  • 1 month later...
Skrevet
Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Må være et voktegen i papilloner? Har akkurat samme problemet her, er faktisk skremmende likt! Og ingenting funker som avledning her heller. Å putte henne i time out funker ikke heller.

Skrevet
Jeg er har en Dvergpincher han på snart 4 år.. Jeg overtok han da han var 2 år og har hatt han siden det. Da han kom til meg var han veldig nervøs og bjeffa veldig mye. Og en slik hund høres veeeldig godt.

Nå har han blitt litt bedre, men bjeffinga er fortsatt et problem.

Nå har jeg fått leie bolig av kommunen pga at jeg skal ha baby i juni. Jeg er veldig bekymret over hvordan dette kommer til og gå med siden de forrige eierne hadde baby å det gikk bra så satser jeg på at det går bra denne gangen også. Men selvfølgelig kommer han nok til og bli litt sjalu i begynnelsen da han er veldig knyttet til meg.

Men tilbake til problemet: Bjeffing! Hunden bjeffer ekstremt når det kommer folk på besøk til meg og når det banker på/ringer på døra. Å om det ikke er noen han kjenner godt og stoler på tar det ganske lang tid før han gir seg med bjeffinga. Likedan er det når jeg er ute med han eller kjører bil og han ser andre hunder, så skulle man tro han er skikkelig aggresiv pga måten han blir på når det kommer andre hunder han ikke kjenner i sikte.

Denne bjeffinga kommer til og bli et problem om det ikke bedrer seg snart siden jeg skal flytte i kommunal BlokkBolig. Egentlig fikk jeg ikke ha hunden der men hun skulle fikse det så jeg dikk ha han der likevell. Da er det viktig for meg at han blir roligere og ikke bjeffer like mye, da jeg må flytte om jeg får klager fra naboene..

Jeg har prøvd ganske mye men ingenting har funket hittil. Nå trenger jeg sårt hjelp. Er det noen som har råd til meg? hva jeg kan prøve, noen å snakke med som er mere erfaren enn meg selv med hunder osv?

Noe av bjeffingen vil du kunne klare å redusere over tid, med trening, men neppe alt.

De aller fleste varsler. Og noen mer enn andre.

Anbefaler deg å ta en tur innom Norsk Pinscherklubbs forum http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

Der finnes mange tråder om atferd og trening m.m., og folk med mange års erfaring med rasen :)

Klubben har også en gruppe på facebook https://www.facebook.com/#!/groups/90156402604/

Skrevet
Jeg henger meg på denne og spør om det er noen som har tips angående småhundbjeffing i stedet for å lage ny tråd.

Jeg har en papillon som spesielt bjeffer rett utenfor her vi bor. Det er en sånn drittbikkjegreie, for hun er ikke sånn så snart vi er "ute av rekkevidde" fra der vi bor. Men rett utenfor her er hun world police og gneldrer på alle som beveger seg i hennes synsfelt. Nøkking, avleding med godbit, leke, leke med pipelyd, klemming på nesa, det meste er forsøkt. Men jeg opplever det som at hun ikke merker sjøl at hun bjeffer...? Jeg tror ikke hun er redd, men hun er nok lit nervøs. Jeg merker at det blir mer gneldring når det er mørkt.

Dessuten er det jo mye bjeffing på døra. Med Chessea kan jeg be henne gå og legge seg i senga si og hun er generelt enkel å få til å være stille. Men Leja er smånervøs ovenfor folk, og jeg opplever det som at hun bare blir mer usikker om jeg kommanderer henne vekk og unna når det kommer folk.. Så HVA kan man gjøre som faktisk hjelper på en smånervøs hund?

Ellers er bikkja fantastisk. Hvis vi går tur er hun stort sett helt knyst, med unntak av når vi møter andre hunder. Da blir hun fort giret og lager lyd. Men her merker jeg at jeg fint kan bli flinkere til å avlede, for i passeringssituasjoner funker det! Hun er en engel å ha løs, med ett unntak. Hun holder seg alltid tett inntil meg og er flink til å komme på innkalling. Kommer det dog andre hunder setter hun i gang bjeffinga. Hun blir skikkelig "in your face". Hun elsker andre hunder, da. Går vi tur med andren er hun superfornøyd, og alle hunder får komme inn på besøk uten problemer. Men ute skal hun tydelig vis "kontrollere" situasjonen før noen andre rekker å reagere...

Ukjent fenomen for meg dette, som allerede har en hund som nesten aldri bjeffer.

Har du prøvd kindereggtrening? Sladretrening?

Jeg brukte den metoden på min ene DP for å få hun trygg på store hunder (bjeffet masse på dem). Det gikk utrolig raskt. Nå bjeffer så og si aldri når vi møter andre hunder, merker hele holdningen hennes har endret seg.

Må legge til at hun generelt sett bjeffer lite, men hun bjeffet/gneldret med en gang vi møtte store hunder.

Skrevet

Men min er ikke redd andre hunder. Hun bjeffer fordi hun blir gira og glad av å treffe dem. Men som sagt er det ikke så halvgæærnt vanskelig å avlede henne i møte med andre hunder, og jeg merker en klar forbedring på det området. :)

Men metodene - vil du utdype? Er ikke kjent med dem.

Skrevet

Det har ikke noe å si hva som er årsaken sånn jeg har forstått det. Du kan bruke det til alle situasjoner, ikke bare i forhold til hunder.

Her er noen linker:
http://clickerdog.blogg.no/1272818316_kinderegg_metoden.html

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

http://hundesonen.no/forum/topic/33319-beste-maaten-aa-lcre-inn-sladretrening/


Jeg gjorde det ikke helt som det sto der. Jeg brydde meg ikke sånn veldig om hvordan hun sto i forhold til objektet, og hvordan hun tygget godbitene, osv. Nå har jeg videreført med å bare si bra, og gi godbit når hun ser møtende hunder.

Lurer litt på å begynne å bruke det på whipptevalpen, hun blir helt i ekstase når vi treffer mennesker og hunder ute. :)

Skrevet

Zelda bjeffer fælt også, men hun funker det å avlede med kongle. Ellers, hvis man er ganske rett utenfor, så kanskje det funker å gå inn igjen og prøve på nytt, og gjenta dette et par ganger for å se om det er den rette måten å gjøre det på?

Ellers bjeffer Zelda på diverse naboer som hun ser fra vinduet, og da er det opp i sofaen ved siden av meg til hun er tyst. Hvis jeg ikke gjør dette hver gang hun bjeffer så sklir det ut til å bli mer bjeffing.

Skrevet

Sånn, hvis hunden er usikker og fortsetter å bjeffe på folk som kommer på besøk, kan man be de ignorere hunden, men da må alle ignorere. Ingen "hysj" eller "nei". Sjekk det ut og se hvor lenge han bjeffer hvis ingen ser, tar på eller snakker til han. Går han og legger seg? Slutter han å bry seg?
Det kan hjelpe å stille seg med ryggen til, eller vende hodet vekk fra hunden, og samtidig være engasjert i samtalen menneskene imellom.

Hvis dette fører til at han blir mer utrygg og ikke finner seg til rette, og fortsetter å bjeffe kan du hente frem noen godbiter, be den som besøker om å sette seg ned på huk, og litt til siden. Med hodet vendt til siden, og unngå øyekontakt. Be personen om å kaste gobiten/godbiter på gulvet foran seg. Du må gjerne rose med stemmen hvis hunden tar maten. Etterhvert vil han kanskje snuse litt og ikke være interssert, eller bli klødd litt på. Da er hilsingen over, og hunden skal få lov til å være alene eller gjøre det den vil gjøre. Unngå å dra situasjonen for langt, ikke strekk ut hånda over hodet på den, heller legg håndflata opp og klø den på haka eller på brystet. Alle bevegelser som virker truende utgjør en negativ assosiasjon. Så hvis hunden ikke vil mer enn å snuse litt, så respekter det :)
Målet er at han skal forstå at beøkende som kommer inn døra er rolige, vennlige mennesker med godbiter som bare vil familien vel :-)

Mens den andre lille pelsen (ikke TS) trenger nok mer enn bare avledning. Har du noen kommandoer du kan bruke for å bryte atferden (vet at du har prøvd ganske mye uten hell men spør likevel)? Typ sitt? eller har du en kontaktlyd? Hva skjer hvis du begynner å bevege deg med en leke for oppfordring til jakt eller lek?
Belønn i alle fall når hun vil ta kontakt med deg, bare det er et biiittelite blikk. Bruk gjerne klikker hvis du har brukt det før. Ellers å fjerne henne fra situasjonen samtidig som du har fått kontakt eller en eller annen form for anerskjennelse av henne kan være effektivt. Da får du belønnet en ønskelig atferd og samtidig forsterket det du ikke ønsker. Har du prøvd det før? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...