Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisan

At en hund endrer adferd er vel i seg sel ikke noe nytt eller uvanlig, her er det mer snakk om at eieren ikke helt forstår hva som skjer :-)

Vår hund har altid vært litt skeptisk, ikke redd, for fremede mennesker samtidig som de har vært litt spennende for han, hilsing på fremede har gått greit så lenge de har vært rolige og ikke for bråe i bevegelsene.

Han er fremdeles nysgjerrig på fremede mennesker men nå får ingen hilse på han, han rygger og stiller seg på en meters avstand og blåser luft ut av munnvikene, omtrent som når en hest står og blåser :-)

Antar at dette muligens er et slagt signal men jeg er ikke i stand til å tolke det!

Ingen har på noen måte behandlet han dårlig så jeg tviler på om det kan være årsaken, han virker mer redd nå der han før kun var litt skeptisk.

Ellers så er han som han altid har vært, han er en 8mnd gammel buhund forresten :-)

Noen som har noen ide om hva det kan være?

Skrevet

I mitt hode høres det ikke ut som noe mer enn utgangspunkt = en litt usikker hund, masse hormoner i kroppen = et par hakk mer usikker hund ?

  • Like 1
Skrevet

Min guttebass var litt slik i den alderen også, men vi ba da fremmede om å sette seg ned og bare la han komme til dem, ville han ikke så bare gikk vi videre uten å gjøre noen stor sak ut av det. Det skjedde en gang det, etterhvert så gikk han inntil de fremmede og snuste, etter 5 sek så var han overlykkelig og ville bare ha kos. Nå er ikke dette noe problem lenger, han spurter ikke mot folk og skal hilse, han stopper litt opp og studerer en liten stund først helt til han syns det er ok, da løper han lykkelig bort til dem.

Det er jo forskjell på alle hunder, noen liker fremmede, andre ikke. Det må ikke nødvendigvis være en spesiell grunn til det, se selv mennesker er litt slik, noen liker å snakke med nye mennesker osv, andre overhode ikke :P

EDIT: ikke alle fremmede vi møtte ble bedt om å sette seg altså, bare de som evt kom på besøk eller ville hilse på han ;)

Skrevet

Takker og bukker for svar.

Antok at årsaken var som dere skriver her men ble litt overrasket over den blåsingen.

Han stod å blåst luft ut av munnvikene, noe slik har jeg aldri sett før!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...