Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt litt på dette med elgegevir jeg, hvordan er det egentlig det foregår? Jeg har prøvd å google litt uten å få svar på det jeg lurer på. Elgen mister geviret hvert år. Men er det sånn at for hver gang den vokser et nytt så blir det større? Hva spiller inn for hvor stort et gevir blir? Har det noe med alder og status å gjøre? Husker jo alltid jegerne som skryter av jo flere tagger jo bedre osv.

Skrevet

Jeg vet ikke, men alder og status høres riktig ut. Er nok noen hormoner som styrer veksten.

Det er jo egentlig litt dumt at vi som jegere skyter de største og sterkeste elgoksene, i stedet for å ta ut de svake, slik ulv og annet rovdyr ville gjort.

Skrevet

Ja jo eldre elgen blir, jo større blir geviret. Se på elgen i alaska, kontra her, de lever i fred og ro uten jakt og oksene har kjempestore gevir. Her i norge skytes de fleste okser med store gevir, og de aldri rekker å vokse seg gammel.Jeg syns det er kjempesynd at de ikke bevarer de sunne og sterke oksene som kan føre gode gener videre, istedet for å fokusere på trofè verdien i det.

  • Like 1
Skrevet

Wikipedia sier:

Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elghorna dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.

Så jeg antar det mer status å felle en elg med stort gevær, for da er det jo en eldre og standhaftig elg som har klart seg lenge... selv om det er litt trist, men sånn er jo mennesker.

Skrevet

Jeg kan opplyse om at hvilke elg-okser som skytes, styres nøye. Det er ikke slik at jegerne har lov å gå ut og skyte de største og flotteste oksene. Disse oksene er viktige fordi de parrer kuene fortere (?.. hørtes litt feil ut på en måte..) slik at kalvene fødes litt tidligere på våren og derfor får en lengre sommer enn de som fødes senere. I området her feks, så fikk de kun ta ut en stor-okse, resten var pigg- og klyp-okser.

edit: ser hva Djervekvinnen har svart.. nei, elgen i Alaska er av en annen type enn vår elg, det ser man bl.a. på at deres gevir faktisk ser annerledes ut også. Her i Norge er det veldig kontrollert avskyting (hvilket også har bidratt til at elgbestanden er gigantisk, og feks på Sørlandet har man måttet drive avskyting for å få end bestanden - og det burde man nok gjøre her i hedmark også), og man sparer stor-oksene som oftest.

edit2: Jo de mister geviret hvert år. Og det blir litt større hvert år. Første året er hvert gevir bare en pigg, derav navnet pigg-okse, neste år får hvert gevir 2 tagger - som en klype - derav navnet klyp-okse. Året etter får hvert 3 tagger og man snakker om 6-tagger osv..

  • Like 6
Guest Gråtass
Skrevet

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Skrevet
Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Skrevet
Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

  • Like 1
Skrevet

Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

  • Like 1
Skrevet
Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

Tilsluttes!! (Både deg, Tonje og Gråtass)

Skrevet
Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Og jente-reinsdyret heter simle. Tenkte det var en grei ting å vite at faktisk enkelte hjortedyr beholder geviret over vinteren...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
    • Hei. Jeg har en maltipoo hund som er blanding av havanes og malteser. Veldig godt gemytt på han. Rolig og veldig snill. Ble 2 år 17 juli. Hvordan kan jeg gå fram? Han er i ekstase å merker han er ungdoms tiden nå. Trenger litt tips . Vil gjerne forme han videre pga hvor fin han er. 
    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...