Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt litt på dette med elgegevir jeg, hvordan er det egentlig det foregår? Jeg har prøvd å google litt uten å få svar på det jeg lurer på. Elgen mister geviret hvert år. Men er det sånn at for hver gang den vokser et nytt så blir det større? Hva spiller inn for hvor stort et gevir blir? Har det noe med alder og status å gjøre? Husker jo alltid jegerne som skryter av jo flere tagger jo bedre osv.

Skrevet

Jeg vet ikke, men alder og status høres riktig ut. Er nok noen hormoner som styrer veksten.

Det er jo egentlig litt dumt at vi som jegere skyter de største og sterkeste elgoksene, i stedet for å ta ut de svake, slik ulv og annet rovdyr ville gjort.

Skrevet

Ja jo eldre elgen blir, jo større blir geviret. Se på elgen i alaska, kontra her, de lever i fred og ro uten jakt og oksene har kjempestore gevir. Her i norge skytes de fleste okser med store gevir, og de aldri rekker å vokse seg gammel.Jeg syns det er kjempesynd at de ikke bevarer de sunne og sterke oksene som kan føre gode gener videre, istedet for å fokusere på trofè verdien i det.

  • Like 1
Skrevet

Wikipedia sier:

Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elghorna dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.

Så jeg antar det mer status å felle en elg med stort gevær, for da er det jo en eldre og standhaftig elg som har klart seg lenge... selv om det er litt trist, men sånn er jo mennesker.

Skrevet

Jeg kan opplyse om at hvilke elg-okser som skytes, styres nøye. Det er ikke slik at jegerne har lov å gå ut og skyte de største og flotteste oksene. Disse oksene er viktige fordi de parrer kuene fortere (?.. hørtes litt feil ut på en måte..) slik at kalvene fødes litt tidligere på våren og derfor får en lengre sommer enn de som fødes senere. I området her feks, så fikk de kun ta ut en stor-okse, resten var pigg- og klyp-okser.

edit: ser hva Djervekvinnen har svart.. nei, elgen i Alaska er av en annen type enn vår elg, det ser man bl.a. på at deres gevir faktisk ser annerledes ut også. Her i Norge er det veldig kontrollert avskyting (hvilket også har bidratt til at elgbestanden er gigantisk, og feks på Sørlandet har man måttet drive avskyting for å få end bestanden - og det burde man nok gjøre her i hedmark også), og man sparer stor-oksene som oftest.

edit2: Jo de mister geviret hvert år. Og det blir litt større hvert år. Første året er hvert gevir bare en pigg, derav navnet pigg-okse, neste år får hvert gevir 2 tagger - som en klype - derav navnet klyp-okse. Året etter får hvert 3 tagger og man snakker om 6-tagger osv..

  • Like 6
Guest Gråtass
Skrevet

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Skrevet
Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Skrevet
Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

  • Like 1
Skrevet

Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

  • Like 1
Skrevet
Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

Tilsluttes!! (Både deg, Tonje og Gråtass)

Skrevet
Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Og jente-reinsdyret heter simle. Tenkte det var en grei ting å vite at faktisk enkelte hjortedyr beholder geviret over vinteren...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...