Ara Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 'Vår' (har ham på helfor) vakre Viking, kaldblodstraver på snart 4. Han er så utrolig snill og god at det er ikke ord for det. Stort sett veldig lydig , men litt rampete innimellom sånn det skal være hehe. Ikke fått ridd ham enda, han er påbegynt innridning bare, så ei skal starte med det for oss i mars, jeg har ikke ridd inn en hest før så overlater det til noen som kan . Nå er han ute med vogn da flere dager i uka. Syns han er så pen og er helt forelsket . 1 Siter
Djervekvinnen Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 Morsomt, jeg var også på Solheim. Red en unghest der som jeg aldri glemmer. Han var ganske lik Drømmehesten (hun var absolutt ingen drøm, men den hesten jeg har vært mest glad i). Han var til salgs, og jeg vurderte det sterkt, men var heldigvis fornuftig og lot være. Islandshester er herlige, og jeg skal definitivt ha en en gang! Artig! Ser på hjemmesiden dems hvor utrolig mye de har forandret der. De hadde ikke ridehall når vi var der blant annet. Jeg ridde en fjording som het Lisa, og en døl som het Molly på tur. Egentlig syns jeg islandshester er helt perfekt størrelse. Ikke for store, men ikke så små at de ikke klarer å bære deg. Jeg føler meg ganske høyt opp når jeg sitter på en liten hest, ser ikke det før etterpå på bilder hvor små de faktisk er Siter
Sofie & Aska Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 ÅH hester Jeg har ridd i alle år og hatt egen hest i 6 av de. Hest er/var min store lidenskap og jeg elsket hestene mine over alt på jord. Savner dem hver dag. Det var tiden og pengene som tok slutt... Den brune heter Vidocq (Vidar) og jeg hadde han fra han var 4. Den røde heter Suzett og jeg hadde henne fra hun var 14. MIn først hest <3 Hun er desverre død nå (gurimalla jeg savner de vakre hestene mine........) 2 Siter
Guest LXT Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 Så koselig å lese om hestehistoriene deres og se bildene. Det er absolutt pirkken over i'en med hest i livet. Mine første hester jeg passet, har jeg ikke digitale bilder av. Jeg skal få scannet de inn en gang. Den ene het Piccasso, men vi kalte ham bare for Rulle fordi han var så rund og go. Han er den snilleste hesten jeg noen gang har møtt. Han elsket selskap i boksen og jeg stelte så godt med ham som jeg bare kunne. Fjernet spindelvev, spylte boksen og møkket så ofte jeg kunne. Han var smart også, for han hadde en teknikk for å komme seg ut av boksen og tusle inn på fòr-rommet der havresekken stod. Veldig lurt Han kunne jeg hoppe opp på, gå under, mellom bena og gjøre nøyaktig hva jeg ville med. Han bare koste seg. Og så kunne han susse "Få suss da", sa vi. Og Rulle kom med mulen borti trutemunnen Helt svart var han, med en hvit stjerne. Samtidig var jeg hestepasser på Silver, en liten, hvit ponni som kanskje ikke alltid var den greieste å ha med å gjøre. Han stod på spilt, og jeg husker jeg ønsket meg en boks til han så han slapp å bare stå der og henge. Og så lovet jeg meg selv at OM jeg skulle ha meg hest noen gang, så skulle den ikke være hvit ihvertfall. For den var jo gul mesteparten av tiden Jeg hadde et par hester på fòr også, men de knyttet jeg meg ikke sånn til. Den ene var ganske gal, så det er et under at jeg har alle deler av kroppen intakt egentlig. Den andre var ikke ferdig innridd og hadde en uerfaren eier. Ikke helt det jeg ønsket meg. Men snill og god var han. To hester som har betydd mye for meg i flere år, er Lissi og Bernard. Lissi er også svart og blank i pelsen, hun hadde et klokt uttrykk og kunne godt lede flokken på tur. Innimellom stoppet hun og så bakover om alle hang på, og så fortsatte hun selv. Fin dame det. Men den godeste er Bernard. Vi har vært mye sammen og jobbet masse som et team. Jeg rir ikke på den stallen lenger, så jeg ser ham ikke mer. Og jeg savner ham veldig, den lille røvern. Han må ris av noen som vet hva de driver med, ellers havner du i bakken. Eller, du kan havne i bakken om du ikke kjenner han og vet hvordan han reagerer. Men rir du ham rett, så er han en drøm! Siter
Frida og fuglehundene Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 Å, er det du Sophie! Kjenner jo igjen deg også fra hesteforum, hehe Visste ikke at du var hundemenneske og at du hadde setter også Spre gjerne ordet om araberen min, han må bort fort Siter
WheatenMali Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 åååh, etter å ha lest mer i tråden savner jeg bare hest mer... Siter
Sofie & Aska Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 Å, er det du Sophie! Kjenner jo igjen deg også fra hesteforum, hehe Visste ikke at du var hundemenneske og at du hadde setter også Spre gjerne ordet om araberen min, han må bort fort ÅH så det ER den Frida jeg lurte på om det var, kjente jo igjen araberen da vet du! Artig Veldig synd at han må vekk da! Jeg kan ikke skryte av å være så aktiv på forum lengre da, men det var jo veldig artig så lenge det varte på FH. Av en eller annen grunn har jeg liksom mer å skrive om hest - her er jeg bare inne og leser. Men det endrer seg kanskje Det ligger forresten en liten presentasjon av fuglehundene - den ene gikk til og med agility i sine "gamle" dager 1 Siter
Frida og fuglehundene Skrevet 25. Januar 2013 Rapporter Skrevet 25. Januar 2013 Jeg har mer å si om hund enn hest, hehe Men leser mest, lærer mye av det også Mammaen til Bris har bronsemerket i agility, så Bris får matche det og konkurrere litt i LP etterhvert Kan legge inn bilde av min første hest, vakre Jameel. Han var hesten i mitt liv, det er langt mellom hester som han. Bare snill og god, så rolig og med en helt fantastisk utstråling. "Alle" falt for han. Han var hestenes Ferdinand. Han måtte slippe ganske tidlig pga spatt :/ Nabih Siter
MegaMarie Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 åååh, etter å ha lest mer i tråden savner jeg bare hest mer... Samme her! Bare at jeg kjente savnet ekstra godt da jeg så på bilder fra tiden i stallen Siter
Kaja Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Åååer det deg frida sophie kjenner jeg også igjen 2 Siter
Raksha Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Ååh er Jameel borte Har snoket på dere på et hesteforum. Men den biten har jeg ikke fått med meg. Siter
Frida og fuglehundene Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Ja, han måtte avlives for 2,5 år siden Det siste han gjorde var å være vennen til ei 10 år gammel jente som hadde han på fôr sammen med moren. Hun var så søt og ydmyk. Da hun kom for å prøve han og satte på han grima da vi tok han inn spurte hun om jeg ville leie han inn. Så søt og klar over at det var min hest, tok ingenting for gitt, om dere skjønner. Han hadde spatt i mange år, men til slutt syntes han det var ubehagelig å reise seg og han falt da de løftet opp et bakbein. Mest sannsynlig kom en nerve i klem slik at han mistet balansen. Moren til jenta var veterinær så hun avsluttet livet hans. Han sovnet mens han spiste gulrøtter og fikk kos og hadde bare kjente mennesker rundt seg. De gravla han på gården og han fikk et kjempefint skilt laget av den lille jenta med navnet sitt på. Jeg fikk ikke vært der, kanskje greit, for det var veldig tungt 2 Siter
Kaja Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Ja, han måtte avlives for 2,5 år siden Det siste han gjorde var å være vennen til ei 10 år gammel jente som hadde han på fôr sammen med moren. Hun var så søt og ydmyk. Da hun kom for å prøve han og satte på han grima da vi tok han inn spurte hun om jeg ville leie han inn. Så søt og klar over at det var min hest, tok ingenting for gitt, om dere skjønner. Han hadde spatt i mange år, men til slutt syntes han det var ubehagelig å reise seg og han falt da de løftet opp et bakbein. Mest sannsynlig kom en nerve i klem slik at han mistet balansen. Moren til jenta var veterinær så hun avsluttet livet hans. Han sovnet mens han spiste gulrøtter og fikk kos og hadde bare kjente mennesker rundt seg. De gravla han på gården og han fikk et kjempefint skilt laget av den lille jenta med navnet sitt på. Jeg fikk ikke vært der, kanskje greit, for det var veldig tungt Liker, pga det siste Po ble også tatt der han bodde aller sist, en stall han virkelig koste seg på. Han fikk gå på sommerbeite hele sommern, og ble tatt når det var på tide og ta de inn. Han er gravlagt på sommerbeite 1 Siter
Frida og fuglehundene Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Ja, det var veldig "fint" Det kunne ikke blitt gjort bedre Siter
Teserere Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Jeg red i 15 år. Jeg eide aldri min egen hest, men jeg hadde mange gode hester på for, som jeg fikk delta på kurs og konkurrere med. Forskjellige omstendigheter gjorde at jeg måtte slutte en periode, så kjøpte jeg hund, og etter det har jeg aldri funnet tiden til å starte med hest igjen. Men det er fortsatt et stort savn hver gang jeg bare ser en hest... Jeg har så lyst på hest. En vakker dag kanskje Siter
Tavi Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til). Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge Sporty Embla Med whips på armen! 3 Siter
Raksha Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Ja, han måtte avlives for 2,5 år siden Det siste han gjorde var å være vennen til ei 10 år gammel jente som hadde han på fôr sammen med moren. Hun var så søt og ydmyk. Da hun kom for å prøve han og satte på han grima da vi tok han inn spurte hun om jeg ville leie han inn. Så søt og klar over at det var min hest, tok ingenting for gitt, om dere skjønner. Han hadde spatt i mange år, men til slutt syntes han det var ubehagelig å reise seg og han falt da de løftet opp et bakbein. Mest sannsynlig kom en nerve i klem slik at han mistet balansen. Moren til jenta var veterinær så hun avsluttet livet hans. Han sovnet mens han spiste gulrøtter og fikk kos og hadde bare kjente mennesker rundt seg. De gravla han på gården og han fikk et kjempefint skilt laget av den lille jenta med navnet sitt på. Jeg fikk ikke vært der, kanskje greit, for det var veldig tungt Åååh Hormonella har ikke godt av å lese sånt. Høres ut som han fikk en veldig fin avsluttning da. 1 Siter
Jankaa Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Hest har jeg hatt i alle år :-) Har nå en 5 år gammel paint vallak, som er noe av det rareste og søteste jeg har vært borti. Ace'n; 3 Siter
Sofie & Aska Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til). ÅÅÅ er det deg Siter
SiriEveline Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Det er så trist å miste dem jeg er glad i! Treneren min holdt på å trene hesten til en på stallen, men det var visst klin gærn og kom aldri til å bli bra. Den kastet nemlig av hver eneste som satte seg opp på ham. Jeg var der dagen treneren haltet seg tilbake til stallen og sa at denne hesten var han ferdig med, den hadde ikke livets rett lenger. "Dum" som jeg er ba jeg om en sjanse til å prøve ham og det endte med at vi utviklet et kjempeflott bånd, og vårt beste resultat i konkurranse var 2. plass i Mexikansk mesterskap i feltritt. Dessverre kom jeg til stallen en dag til en hest vi trodde hadde kolikk, det gikk 5 dager før han datt sammen en siste gang. Det siste han gjorde var å bruke sine siste krefter på å løfte hodet og se meg rett inn i øynene. Selvom det var ekstremt vondt å miste ham, så var det på en måte godt å være der for ham til siste stund! Godeste Azucar! 1 Siter
Teserere Skrevet 26. Januar 2013 Rapporter Skrevet 26. Januar 2013 Den hesten som har betydd aller mest for meg er varmblodstraveren Lord. Han ble reddet fra en grusom mann som stengte han inne fordi han var en "udugelig avdanka hingst", så han fikk ikke gå ute, det var jo forbeholdt hoppene. Men allikevel ble han trent og pisket til blods Han var så tynn at det tok 1 år å få han tilbake til normalvekt. Vi to bygde et veldig sterkt bånd, og han var en like god støtte for meg som jeg var for han. Mine naboer kjøpte han for å gi han en god pensjonisttilværelse, og der levde han godt fra han var 16 til han døde hele 28 år gammel. Siste gangen jeg besøkte meg danset han for meg i paddocken, og jeg får fortsatt tårer i øyekroken når jeg tenker tilbake på tiden vi hadde sammen. Når jeg har nok penger skal han foreviges på skulderen min. Lord Marco var en herlig westefaler dressurhest jeg var så heldig å ha på fôr: Jeg konkurrerte også en del med rideskolehestene, her er en av mine favoritter Sebastian: Den siste hesten jeg red var Simon. Han red jeg inn helt alene, snill som dagen var lang! Men litt liten etter min smak. Det er nå 6 år siden... Siter
Aslan Skrevet 27. Januar 2013 Rapporter Skrevet 27. Januar 2013 Jeg savner hestelivet Fikk aldri drevet mye med hest egentlig, gikk et halvår på rideskole og var to somre på rideleir (Sagaøya/Skavhaugen gård ved Elverum), ellers ble det mest turridning hos venninner med hest. Jeg er dessverre altfor allergisk, og har ikke muligheten til å engang være i en stall i mer enn et kvarter uten å tetne helt Men det var fint å lese om andres hesteliv Siter
Sofie & Aska Skrevet 27. Januar 2013 Rapporter Skrevet 27. Januar 2013 Jeg savner hestene mine Vakre vakre Suzett. Hun var helt fantastisk. Så utrolig snill, men også veldig sær. Det var ikke mange som klarte å ri på henne, hun ble fort stresset om rytteren var for lite følsom. Hun ELSKET å få lov å løpe fort. Hun hoppet så pent så pent når jeg endelig lærte meg å ri henne. Hun var god som gull. Jeg drømmer om henne om natten enda det er 4 år siden jeg hadde henne nå. Våkner og kommer på at hun er død. Den knuser hjertet mitt at hun brakk beinet på hengeren og at jeg aldri kan se henne igjen annet enn i drømme. Godt å tenke på at hun slapp å lide lenge. Vidocq. Vakker vakker vakker. Han kom til meg som unghest, spjælingen som steilet når man leide han og hadde verdens største personlighet, sjarmerte alle på sin vei. Hoppet fantastisk. Han var hesten jeg aldri kunne drømt om at jeg skulle få æren av å eie. Hver gang jeg så han ble jeg bare fylt av en varme og stolthet. En gang skal han tilbake til meg. Siter
Monica S Skrevet 27. Januar 2013 Rapporter Skrevet 27. Januar 2013 Jøss, rene FH det her jo Teserere: Er det Sebastian som står på Linnesvollen i Lier? Drømmehesten Siter
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.