Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma: uønskede valper


runner
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

TS: Jeg tenker litt sånn at er dette valper du kunne tenkt deg å laget om hunden din ikke var så ung? Er dette en tispe som egentlig kunne ha vært en bra match til din hannhund? Hvis svaret er ja på begge spørsmålene så krever du sprangavgift iht til klubbens normer, hvis svaret er nei, så tar du en prat med tispeeier og sier at du ikke er komfortabel med situasjonen- argumenter med hvorfor eks unge hunder, manglende helseundersøkelser etc. Insister da på en abortsprøyte hvor dere begge deler på utgiften i rettferdighetens navn. Og om du er redd for at eier ikke fullfører, så gjør avtale om å treffes hos vet til avtalt tid, slik at du er der selv.

Ja selvfølgelig kan tispeeier nekte å ta abortsprøyte, men da kan du helt greit nekte å signere på papirene, så blir det et uregistrert blandingskull med de følgende det har. (Hvilket jeg personlig hadde valgt framfor dna test etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å

Jeg ville først og fremst sjekket om kombinasjonen er "ok" - at det ikke er ekstrem innavl (for at vi vet kan de jo være hel-/halvsøsken). Da ville jeg ikke signert uansett. Hvis kombinasjonen er gre

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte? Parringen endte i 2 valper hvor den ene død

Jeg tror ikke noen er overasket over at det finnes idioter både de som er det med hensikt og de som bare ikke er så inteligente på enkelte områder, men de som bare er litt tilbakestående på hund og hundehold, og som kanskje ikke en gang er klar over at bikkja har løpetid, hva hjelper det og bedrive utspørring da? De blir jo ikke noe klokere av den grunn.

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville insistert litt hardere på abortsprøyte, og hvis det fortsatt er uaktuelt for tispeeier ville jeg satt opp en tydelig kontrakt som sier at dette var en tyvparring, men du vil skrive under papirene etter at valpene er dna-testa og avtalt sum er betalt og at valpene skal registreres med avlsforbud hvis dette ikke er en kombinasjon du kan stå for. Om det er en kombinasjon du syns er grei bortsett fra måten den ble gjort på og aldern på hunden din, så trenger du jo ikke kreve avlsforbud på valpene. Få også med i kontrakten at grunnen til at du signerer papirene er for at valpekjøperne ikke skal få problemer med å bevise at hunden er av lovlig rase og at det var en tjuvparring. Du kan også slenge på krav om å hd-røndke tispa før du skriver under, men mulig det blir et kull ureg valper om du setter for mange økonomiske krav til tispeeier? Av denne rasen kan det gi litt trøbbel å gå rundt uten bevis på hvilken rase den er, men dna-prøve for å bevise hvem mor og far er er jo også en mulighet.

Ved å skrive en skikkelig kontrakt med kravene dine for å signere og hvorfor, så har du også noe å vise til folk i miljøet som begynner å slenge med kjeften (jeg har ikke akkurat inntrykk av at staffemiljøet er bare roser og fioler akkurat :P ). Med alle disse begrunnelsene blir det kanskje seende ut som en litt amatørmessig kontrakt, men du får ihvertfall en kontrakt som tispeeier har skrevet under på som viser hvorfor dette kullet ble til, hvilke krav du har for å få det registrert og hvorfor du velger å la det bli registrert :)

Skyldspørsmålet gidder jeg ikke å kommentere. Det er litt urelevant så lenge man tar ansvar i ettertid og tar læring fra det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss trådstarter er medlem i NKK og ønsker å sette opp kontrakt ser jeg at man kan få juridisk hjelp, kanskje han kan formulere kontrakten for å få med de tingene? Evt rådgiving om han kan "forlange" abort dersom omstendighetene forklares?

http://web2.nkk.no/om-nkk/angaende-juridisj-bistand/

Edit: supplerende info.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, det eneste jeg har sett er spekulasjoner i at det kunne virke som tispeeier gjorde det med vilje. Og å føle at det kan virke sånn er noe helt annet enn og påstå at det var slik.

Utover det så kan ting skje enten det er valper eller bitt og når det da mot formodning skjer så tar man ansvaret av det, noe jeg absolutt synes TS gjør her. Ergo så er det få(ingen?) her som er uenige i poenget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt klart an på øyet som ser, for det finnes ingen i hele vide verden som kunne tvunget meg til å sette ei abortsprøyte på min tispe, uansett omstendighetene rundt. Samme fader hvor mange som mente at det var det rette å gjøre på et forum - særlig et forum jeg ikke deltok på sjøl, eller hadde mulighet til å forklare valget mitt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det er veldig stor sannsynlighet for at valpene blir avlivet hvis de kan bevise hvem som er mamma og pappa, mamma og pappa har selvfølgelig en stamtavle som viser at de er renraset.

Hvordan en slik sak går er det umulig å si noe om før den har dannet presedens i rettsapparatet.

Frem til det bør man gå ut fra worst case scenario.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte?

Parringen endte i 2 valper hvor den ene døde bare timer etter fødsel, så bare en overlevde - ei svær tøtte av ei tispe. Eieren av tispa (altså mora) hadde lyst til å beholde denne valpen selv og hadde ingen planer om å selge den videre, så jeg gikk med på å signere registeringspapirene mot at det ble satt avlssperre på valpen. Det er pr dags dato fortsatt ikke tatt noen flere helsetester av mora, og eier har heller ingen planer om det, derav kravet om avlssperre fra min side.

Så det endte vel på en måte ok vil jeg si, kunne jo selvfølgelig satt meg på bakbeina, men følte at detta ble det riktige å gjøre ettersom tispas eier uansett ikke skulle selge valpen videre og ha noen inntekt på det.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...