Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma: uønskede valper


runner
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

TS: Jeg tenker litt sånn at er dette valper du kunne tenkt deg å laget om hunden din ikke var så ung? Er dette en tispe som egentlig kunne ha vært en bra match til din hannhund? Hvis svaret er ja på begge spørsmålene så krever du sprangavgift iht til klubbens normer, hvis svaret er nei, så tar du en prat med tispeeier og sier at du ikke er komfortabel med situasjonen- argumenter med hvorfor eks unge hunder, manglende helseundersøkelser etc. Insister da på en abortsprøyte hvor dere begge deler på utgiften i rettferdighetens navn. Og om du er redd for at eier ikke fullfører, så gjør avtale om å treffes hos vet til avtalt tid, slik at du er der selv.

Ja selvfølgelig kan tispeeier nekte å ta abortsprøyte, men da kan du helt greit nekte å signere på papirene, så blir det et uregistrert blandingskull med de følgende det har. (Hvilket jeg personlig hadde valgt framfor dna test etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I mine øyne er det tispeeier sitt ansvar å si fra om at tispa har løpetid før man slipper dem sammen, altså. Jeg oppfatter det som nesten litt nedlatende å spørre, fordi man må jo være helt dust for å

Jeg ville først og fremst sjekket om kombinasjonen er "ok" - at det ikke er ekstrem innavl (for at vi vet kan de jo være hel-/halvsøsken). Da ville jeg ikke signert uansett. Hvis kombinasjonen er gre

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte? Parringen endte i 2 valper hvor den ene død

Jeg tror ikke noen er overasket over at det finnes idioter både de som er det med hensikt og de som bare ikke er så inteligente på enkelte områder, men de som bare er litt tilbakestående på hund og hundehold, og som kanskje ikke en gang er klar over at bikkja har løpetid, hva hjelper det og bedrive utspørring da? De blir jo ikke noe klokere av den grunn.

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville insistert litt hardere på abortsprøyte, og hvis det fortsatt er uaktuelt for tispeeier ville jeg satt opp en tydelig kontrakt som sier at dette var en tyvparring, men du vil skrive under papirene etter at valpene er dna-testa og avtalt sum er betalt og at valpene skal registreres med avlsforbud hvis dette ikke er en kombinasjon du kan stå for. Om det er en kombinasjon du syns er grei bortsett fra måten den ble gjort på og aldern på hunden din, så trenger du jo ikke kreve avlsforbud på valpene. Få også med i kontrakten at grunnen til at du signerer papirene er for at valpekjøperne ikke skal få problemer med å bevise at hunden er av lovlig rase og at det var en tjuvparring. Du kan også slenge på krav om å hd-røndke tispa før du skriver under, men mulig det blir et kull ureg valper om du setter for mange økonomiske krav til tispeeier? Av denne rasen kan det gi litt trøbbel å gå rundt uten bevis på hvilken rase den er, men dna-prøve for å bevise hvem mor og far er er jo også en mulighet.

Ved å skrive en skikkelig kontrakt med kravene dine for å signere og hvorfor, så har du også noe å vise til folk i miljøet som begynner å slenge med kjeften (jeg har ikke akkurat inntrykk av at staffemiljøet er bare roser og fioler akkurat :P ). Med alle disse begrunnelsene blir det kanskje seende ut som en litt amatørmessig kontrakt, men du får ihvertfall en kontrakt som tispeeier har skrevet under på som viser hvorfor dette kullet ble til, hvilke krav du har for å få det registrert og hvorfor du velger å la det bli registrert :)

Skyldspørsmålet gidder jeg ikke å kommentere. Det er litt urelevant så lenge man tar ansvar i ettertid og tar læring fra det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss trådstarter er medlem i NKK og ønsker å sette opp kontrakt ser jeg at man kan få juridisk hjelp, kanskje han kan formulere kontrakten for å få med de tingene? Evt rådgiving om han kan "forlange" abort dersom omstendighetene forklares?

http://web2.nkk.no/om-nkk/angaende-juridisj-bistand/

Edit: supplerende info.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerte mest på, var at tispeeier ble fremstilt som om at hun hadde gjort dette mer eller mindre med vilje, ondskapsfulle, sleipe damedyret. Jeg syns ikke det hun har gjort er så ****** mye bedre eller verre enn hva hannhundeieren har gjort, de har begge to ansvar for sine hunder. At man ikke spør enhver tispeeier man møter på sin vei om de har løpetid er greit nok, men man bør åpenbart ikke helt ukritisk slippe sine hunder med en tilfeldig forbipasserende hundeeier heller. Fordi shit happens. Og når shit happens, så har man faktisk litt ansvar for den shiten sjøl. Det var poenget mitt.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, det eneste jeg har sett er spekulasjoner i at det kunne virke som tispeeier gjorde det med vilje. Og å føle at det kan virke sånn er noe helt annet enn og påstå at det var slik.

Utover det så kan ting skje enten det er valper eller bitt og når det da mot formodning skjer så tar man ansvaret av det, noe jeg absolutt synes TS gjør her. Ergo så er det få(ingen?) her som er uenige i poenget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt klart an på øyet som ser, for det finnes ingen i hele vide verden som kunne tvunget meg til å sette ei abortsprøyte på min tispe, uansett omstendighetene rundt. Samme fader hvor mange som mente at det var det rette å gjøre på et forum - særlig et forum jeg ikke deltok på sjøl, eller hadde mulighet til å forklare valget mitt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det er veldig stor sannsynlighet for at valpene blir avlivet hvis de kan bevise hvem som er mamma og pappa, mamma og pappa har selvfølgelig en stamtavle som viser at de er renraset.

Hvordan en slik sak går er det umulig å si noe om før den har dannet presedens i rettsapparatet.

Frem til det bør man gå ut fra worst case scenario.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hadde helt glemt tråden jeg laga om detta her inne, så jeg kan jo komme med ei lita oppdatering om det er noen som er nysgjerrige på hvordan det endte?

Parringen endte i 2 valper hvor den ene døde bare timer etter fødsel, så bare en overlevde - ei svær tøtte av ei tispe. Eieren av tispa (altså mora) hadde lyst til å beholde denne valpen selv og hadde ingen planer om å selge den videre, så jeg gikk med på å signere registeringspapirene mot at det ble satt avlssperre på valpen. Det er pr dags dato fortsatt ikke tatt noen flere helsetester av mora, og eier har heller ingen planer om det, derav kravet om avlssperre fra min side.

Så det endte vel på en måte ok vil jeg si, kunne jo selvfølgelig satt meg på bakbeina, men følte at detta ble det riktige å gjøre ettersom tispas eier uansett ikke skulle selge valpen videre og ha noen inntekt på det.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...