Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har noen tips til en overhormonell dust?

Her i huset ligger hormontåka så tykk at jeg ikke ser lyset. Sauen vår er blitt 2,5 år, og han er blitt rolig og balansert i hodet, bortsett fra at han er vill og gal når det gjelder tisper. Han stresser og kaver og hyler og klaprer i nærheten av tisper, uansett løpetid eller ei. Dette kan vi leve med, selv om det er kjedelig fordi jeg ikke orker å dra på kurs med ham.

Det jeg derimot sliter skikkelig med er at han reagerer på meg en uke hver måned. (Beklager oversharing, glad jeg er anonym her...) Under min "løpetid" er han manisk opptatt av mine nedre kroppsdeler. Han rir ikke, det får han ikke lov til, men prøver alt han kan å snuse. Ække kult å få en snute mellom beina uansett hvor jeg sitter eller står. Seksuell trakassering av egen hund... Ganske pinlig egentlig, samt vanvittig irriterende!

Kan selvfølgelig stenge han inne på et annet rom i de periodene, men synes det er litt kjedelig, har jo hund for å være sammen med ham, liksom, ellers er det jo ingen vits.

I tillegg spiser han opp sengetøyet mitt og alt av benklær, dersom han får sjansen. Blitt god til å rydde etter at han kom... Kjente at jeg ble littegrann irritert da han hadde kommet seg inn på badet, fått åpnet skapet og spist opp nok en ullstilongs. Bare mitt tøy han gjør dette med, ungenes lar han være.

Kan nevne at han er krypt. Har ikke lyst til å kastrere, særlig fordi han er en engstelig liten pingle, og jeg er redd det skal utvikle seg til aggressivitet.

Hjelp!

Skrevet

Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Skrevet
Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Skrevet

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Har snakket med veterinæren vår, hun anbefaler ikke kastrering pga at han er såpass engstelig. Må i så fall forsøke chip først. Kjenner jeg er skeptisk, hva om han blir aggressiv av å miste testosteronet. Vil ikke de opplevelsene "sitte i kroppen" hans og gjøre at han i så fall fortsetter å være aggressiv når chip'en går ut?

Skrevet

Ikke nødvendigvis. Her kan du jo prøve å gjøre det så trygt som mulig for dere: Du kan velge den typen kjemisk kastrering som varer kortest, og hvis han begynner å bli fryktaggressiv så unngår du fremmede hunder i størst mulig grad helt til kastraksjonen har gått ut. :)

Skrevet

Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

  • Like 4
Skrevet
Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

Aha, det har jeg ikke tenkt på, det kan kanskje være en mulighet!

Men det er trolig det eneste jeg kan gjøre? Er så mange motforestillinger mot kastrering at jeg nesten føler det som en falitterklæring at jeg bare så mye som tenker tanken på det. Men han kan jo ikke ha det særlig bra med det stressnivået han opplever. Og at jeg blir så sint på ham. Dårlig stemning i heimen.

Edit: nei, har ikke tatt blodprøve, det er kanskje lurt.

Skrevet
Ja, altså, hvis han faktisk er overhormonell, så er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å redusere hormonproduksjonen.

Akkurat! Da skal vi få tatt en blodprøve for å få sjekket ut om han er overhormonell, og så ta det derfra. Takk for svar:-)

Skrevet

Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

  • Like 1
Skrevet
Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Skrevet
enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Skrevet
Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen,

Du trenger ikke banke, men å dytte vekk er ikke strengt nok for en voksen hund uten klare grenser. Gi heller en kraftig og tydelig verbal korreksjon, han er ikke vant til det og vil derfor reagere kjappere på det av ren forskrekkelse. Bruk feks *ligg unna* og ikke la han komme til deg igjen uten at du har tilkalt han. Dvs at *ligg unna* skal etterhvert bety "hold deg borte fra min intimsone inntil jeg ber deg om å komme, selv om det tar en hel dag"

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Høres da ut som en normal hanne som ikke ennå har lært seg at sånt er fysjogfy, og ikke en overhormonell en.

Ekko til Therese her inne har store problemer med å la Oabba være ifred uansett syklus, og han finnes ikke overhormonell og både trener og konkurrerer rundt løpetisper uten problem. Han var lik med Valpis, men fikk seg selv under kontroll ila noen mndr. Alle hanner vi kjenner er slik med mine jenter, de rett og slett lukter så godt at de har problemer med å styre seg, men de lærer etterhvert som de omgåes.

  • Like 1
Skrevet
Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Du trenger ikke banke bikkja for å ha overtaket vet du. Det du kan gjøre er jo også å få litt struktur og regler i heimen. Ta kontrollen over hva han faktisk får lov til å gjøre vha slike enkle ting som at han må sitte før han får mat, han må sitte før han får gå ut døra, han må sitte før han får komme opp i sofaen etc etc.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

  • Like 1
Skrevet

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

Er nok dette jeg må jobbe med. Få han til å skjønne at jeg mener det jeg sier. Er ikke slik at jeg praktiserer fri hundeoppdragelse, han må sitte før han får mat, går ut etc, vi har en sikker "sitt og bli" og han er god på de kommandoene vi har trent på. Er mer at jeg er litt for mye på tilbudssiden og er redd for at han ikke skal ha det bra. Må innse at han ikke lider nevneverdig av å bli kastet ut av sofaen hvis han oppfører seg som en gris.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...