Gå til innhold
Hundesonen.no

Ro i bilen


yurij
 Share

Recommended Posts

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er håp... Min første hund var akkurat slik hele livet dens. Helt grusomt! Eneste som fungerte var munnkurv (slik stoff som sitter tett). Hun kunne pipe endel med den på, men det var ikke like ille som den hylingen! Huff, føler med deg!

MIn var også sånn på turen TIL luftingen, men skulle jeg kjøre på butikken eller til byen sa hun ikke så mye. Og stille på tur hjem fra tur. Det er helt klart veldig høyt stress og forventning som bare bobler over.. Min andre hund var også veldig stresset i bil og forventningsfull, og hun pep mye. Forferdelig det også.

Nitro stresser seg også endel opp på kjøreturen til lufteområdet, men det er ikk på langt nær så ille som de to andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Jeg kan ta ham med ut i bilen til måltidene ja,bare fore og så ut igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en som hyyyylte lenge, men har bedret seg nå (7 år). Som valp skreik (ingen lyd jeg forventer fra en hund) hun konstant hele veien fra oslo til bergen, samtidig som hun tygget på tyggebein.

Jeg tror hun "forsterket" seg selv, altså hun tok den minste forandring i fart, bevegelse, svinging, osv, som at det var hennes hyling som førte til det. Derfor var det vanskelig å få henne til å slutte, når hun hele tiden erfarte at hylingen fungerte.

Problematikken fortsatte lenge, og jeg husker ikke egentlig helt hva vi gjorde for å få det bedre, men vi kuttet etterhvert ut bur, da det var mer trafikkfarlig.

Hun fungerer greit med sele i dag. I bur kan hun ikke sitte alene, men det går dersom hun deler bur med resten av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Jeg har ikke erfaring med dette problemet selv, men jeg husker jeg så en Victoria Stilwell video en gang der dette var et problem. Kanskje den kan gi deg noen tips? Tror det er fra ca 6 minutter ute i videoen.

Lykke til, håper du kan kjøre i harmoni snart igjen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Ja,det er akkurat sånn det er her også. Han gleder seg så han holder på å rakne :) Men jeg får ta et rykk i en ferie,ellers bruker jeg faktisk bare bilen når jeg skal noe med alle hundene. Jeg har en varebil med gitter,ikke bur,og da sitter han rett bak meg,ser ut av vinduet og uuuuuler og skriker. Kan lufte ferdig først,også rett inn i bilen når han er litt trøtt - for så å bare kjøre kjedelig og hjem igjen feks
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Signeres. Prøv å gjør kjøring mindre forventningsfult...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...