Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Oi HALP!

Er glad jeg endte med en lapphund med tydeligvis god pelskvalitet uten å tenke over det i det hele tatt. Han kladdet endel i nullføre forrige vinter, men da hadde han jo fortsatt valpepels. Nå har det vært minimalt. Takk og lov. Stakkars lille snøballhund! Samboer trodde ikke på meg når jeg sa det var en hund med snø i pelsen det var bilde av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Jeg vet en her i huset som hadde vært den perfekte familliehund hos meg, og hun hadde elsket å få en egen unge :lol: Men hun passer ikke helt i dine kritterier ;)

Men med dine kritterier så tenke jeg først en fin Schäferhund, faktisk på en voksen bruksavlet som kanskje viste seg å ikke være nok futt og fart i? Mange av de er jo veldig stødig i hode og det er ett av de viktigste kriteriene for meg iallefall når jeg tenker familliehund.

Labbis og flat opplever jeg ikke helt å ha de "gode" trekk egenskapene. De jeg har hatt i hus har ikke vært naturlige trekkhunder og de fleste med Flat jeg kjenner mye det samme. De løper med deg, men ikke forann. Da trenger de mye oppmuntring. De elsker å være med og er aktive, men trekkhund som kriterie ville jeg undersøkt mer. Jeg oppfatter ikke trekk som en egenskap mange flat/labbiser har. Ellers er de jo bortimot de perfekte famillie hund rasene.

Om du ikke er redd for båndhund delen så tenker jeg også SH/Samjoed. Evt en voksen BC?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar :D

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Hva tenker du på når du tror den blir for heftig? :)

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Sibbe :wub: (Husky).

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Kan ikke annet enn å si: Helt enig.

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Sier som alltid, veldig veldig individuelt. Vi har en vorsteh som er høy og lavt, og vi har en vorsteh som er helt usynlig inne i hus. Dette er kullsøsken, og de er så forskjellig at det er skremmende.

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Både og vil jeg si. Vi har, som nettopp skrevet over en høyt og lavt, pipende hund, og en usynlig kosehund som jeg aldri har hørt en lyd fra. Jeg tenker dog ikke "piiiip" på rasen generelt. Her er det viktig, som alltid, å se litt på foreldre osv. om hvordan de er. Finner man foreldre uten lyd, så tror jeg ikke du vil ende opp med noe pipedyr :)

Spammer med litt vorstehbilder jeg!

2itk5za.jpg

Hvem vil ikke ha slike "lapdogs"? En venn av pappa med Henni og Ani.

e5mcf5.jpg

Veldig greie med barn! Her snørekjører min kusine på da 7 år med to av vorstehhundene våre.

8ziwib.jpg

Vorsteh :wub: Her er bursdagsbesøket til gamlemor, Ani, som da var 12. Nå fyller hun 14 i april.

--

Nei, for å være saklig(jeg er jo det over også), så synes jeg eegentlig vorsteh er for folk som jakter. Meen jeg synes ikke det er noen grunn til at feks. dere ikke skal skaffe dere en, om den blir brukt på andre måter. Dere kan kjøpe fra trekklinjer feks. De vil nok ha jaktinstinkt, men gjerne ikke like mye som våres, som egeentlig er rene jaktlinjer, men som brukes mye som trekkhunder også. Har blant annet gjennomført Seppalaløpet med pulk x 2.

Vi(pappa) har idag fire, hvor to er litt "høyt og lavt"(Mia 6år, og Brøyt på snart 4) og to er veldig rolige(hun på 13, og Vita på snart 4. Begge har alltid vært rolige i hus).

Grunnen til at pappa kjøpte vorsteh, var at han først og fremst ville ha en hund som var en god familiehund, gikk bra med barn og deretter en hund han kunne bruke på jakt. Han hadde gode minner fra en nabo med vorsteh fra han var liten, og vi lånte en KV en stund før vi kjøpte egen hund, for å sjekke allergier og om det var en rase for oss. Jeg var 8 år da vi fikk Ani, og min søster 5. Jeg vil si at jeg neppe kunne vokst opp med snillere hunder enn det jeg har. Ikke en gang har noen av våre 5 vorstehhunder, gjennom 14 år, vist tegn til aggressjon, usikkerhet, dårlig gemytt ol. Det er utrolig stabile og stødige hunder. Mye skulle ha blitt gjort for at de hundene skulle ha reagert aggressivt. Vi stoler 110% på dem(ja, vi gjør faktisk det), og har ingen problemer med at mine kusiner på nå 9 og 12 går på turer med dem alene. Min kusine på 9 drar på snørekjøringsturer/vanlige turer med hundene(ikke Brøyt) alene når vi er på besøk inne hos dem(de bor på gård, et sted hvor alle kjenner alle, og det er lite trafikk).

--

Jeg ser om du forsatt ikke helt er sikker, fordi det er ikke jeg eller noen andre som vet hva du/dere vil ha eller klarer. Jeg ville bare fortelle mitt syn og erfaringer med rasen. Så får du heller spørre om det er noe du lurer på. Anbefaler dere uansett å låne en av samme rase som dere vurderer en periode for å se om det er det dere vil ha eller ikke. Hadde dere bodd her i nærheten, skulle dere fått lånt både en og to, tre, fire vorstehhunder om dere hadde villet ;) Lykke til med valget, sliter selv med det! :D

Edit: Skulle jeg gått for vorsteh, ville jeg absolutt kjøpt en tispe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

og min erfaring er nok dessverre også at eurasier er kjedelige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Just som jeg tenker og tenkte på i min første post i denne tråden - og som jeg skrev (likt deg): en standard labrador passer rett inn i den beskrivelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Nei, okay. da ble det vel bare snakk me på resten :P men er det slik rasen er, så skal jeg selvfølgelig gi meg altså. Jeg snakket bare med noen av de som hadde rasen og mitt inntrykk ble familiehunder, men igjen: preferansene er jo forskjellig ifra hvem snakker me :P

Men utseendemessig er de gode da :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

takk, da vet jeg ca hvordan den er. Leonberger har jeg tatt i :)

ser ut som det er upraktisk med pynt i snøen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

Liker veldig! :D

Er fare for at det kommer alaskan, sibirsk eller sammis her neste gang også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, da kom jeg for sent til å slå et slag for berner. :ahappy:

Passer også rett inn i beskrivelsen til Mari av en perfekt familiehund, så for å svare på startspørsmålet da så er det berner. :)

Nå har jeg faktisk funnet frem bildene, så da poster jeg dem også. :aww:

2508_100164326398_44826_n.jpg

2508_100164331398_3433880_n.jpg

(Men det spørs hva som veier tyngst av familiehundbiten eller trekkhundbiten.)

Vhorsteh ville jeg ikke valgt om du skal ha hannhund, når du har to fra før. Ingen av de vi har prøvd å ha med på hundelufting har taklet det pga aggressivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

...snipsnip...

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

nå var ikke denne tråden for meg og jeg skal ihvertfall ikke ha barn med det første men HOFF, jeg vil ha amstaff! de høres og ser så fantastiske ut, tenk å faktisk få treffe på en en dag. :D verdens desidert fineste rase.

nei, rak - lykke til i letingen! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sorry folkens - når alt kom til alt så blir livet for tomt uten en riesen. :aww: Så vi er i gang med å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ingen av de andre rasene frister i det heletatt lenger, det bare må bli riesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til sammenligning: mamma hentet hjem en bc valp uka før hun fødte min lillesøster. Det var det året jeg fylte 4 år. Året etter hentet hun hjem en valp til. Og da min lillesøster var 3-4 hadde vi vel rundt en 5 hunder..

Og vi overlevde alle sammen vi :P

Sent from my GT-I9100

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...