Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet en her i huset som hadde vært den perfekte familliehund hos meg, og hun hadde elsket å få en egen unge :lol: Men hun passer ikke helt i dine kritterier ;)

Men med dine kritterier så tenke jeg først en fin Schäferhund, faktisk på en voksen bruksavlet som kanskje viste seg å ikke være nok futt og fart i? Mange av de er jo veldig stødig i hode og det er ett av de viktigste kriteriene for meg iallefall når jeg tenker familliehund.

Labbis og flat opplever jeg ikke helt å ha de "gode" trekk egenskapene. De jeg har hatt i hus har ikke vært naturlige trekkhunder og de fleste med Flat jeg kjenner mye det samme. De løper med deg, men ikke forann. Da trenger de mye oppmuntring. De elsker å være med og er aktive, men trekkhund som kriterie ville jeg undersøkt mer. Jeg oppfatter ikke trekk som en egenskap mange flat/labbiser har. Ellers er de jo bortimot de perfekte famillie hund rasene.

Om du ikke er redd for båndhund delen så tenker jeg også SH/Samjoed. Evt en voksen BC?

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Skrevet
Tusen takk for mange svar :D

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Hva tenker du på når du tror den blir for heftig? :)

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Sibbe :wub: (Husky).

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Kan ikke annet enn å si: Helt enig.

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Sier som alltid, veldig veldig individuelt. Vi har en vorsteh som er høy og lavt, og vi har en vorsteh som er helt usynlig inne i hus. Dette er kullsøsken, og de er så forskjellig at det er skremmende.

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Både og vil jeg si. Vi har, som nettopp skrevet over en høyt og lavt, pipende hund, og en usynlig kosehund som jeg aldri har hørt en lyd fra. Jeg tenker dog ikke "piiiip" på rasen generelt. Her er det viktig, som alltid, å se litt på foreldre osv. om hvordan de er. Finner man foreldre uten lyd, så tror jeg ikke du vil ende opp med noe pipedyr :)

Spammer med litt vorstehbilder jeg!

2itk5za.jpg

Hvem vil ikke ha slike "lapdogs"? En venn av pappa med Henni og Ani.

e5mcf5.jpg

Veldig greie med barn! Her snørekjører min kusine på da 7 år med to av vorstehhundene våre.

8ziwib.jpg

Vorsteh :wub: Her er bursdagsbesøket til gamlemor, Ani, som da var 12. Nå fyller hun 14 i april.

--

Nei, for å være saklig(jeg er jo det over også), så synes jeg eegentlig vorsteh er for folk som jakter. Meen jeg synes ikke det er noen grunn til at feks. dere ikke skal skaffe dere en, om den blir brukt på andre måter. Dere kan kjøpe fra trekklinjer feks. De vil nok ha jaktinstinkt, men gjerne ikke like mye som våres, som egeentlig er rene jaktlinjer, men som brukes mye som trekkhunder også. Har blant annet gjennomført Seppalaløpet med pulk x 2.

Vi(pappa) har idag fire, hvor to er litt "høyt og lavt"(Mia 6år, og Brøyt på snart 4) og to er veldig rolige(hun på 13, og Vita på snart 4. Begge har alltid vært rolige i hus).

Grunnen til at pappa kjøpte vorsteh, var at han først og fremst ville ha en hund som var en god familiehund, gikk bra med barn og deretter en hund han kunne bruke på jakt. Han hadde gode minner fra en nabo med vorsteh fra han var liten, og vi lånte en KV en stund før vi kjøpte egen hund, for å sjekke allergier og om det var en rase for oss. Jeg var 8 år da vi fikk Ani, og min søster 5. Jeg vil si at jeg neppe kunne vokst opp med snillere hunder enn det jeg har. Ikke en gang har noen av våre 5 vorstehhunder, gjennom 14 år, vist tegn til aggressjon, usikkerhet, dårlig gemytt ol. Det er utrolig stabile og stødige hunder. Mye skulle ha blitt gjort for at de hundene skulle ha reagert aggressivt. Vi stoler 110% på dem(ja, vi gjør faktisk det), og har ingen problemer med at mine kusiner på nå 9 og 12 går på turer med dem alene. Min kusine på 9 drar på snørekjøringsturer/vanlige turer med hundene(ikke Brøyt) alene når vi er på besøk inne hos dem(de bor på gård, et sted hvor alle kjenner alle, og det er lite trafikk).

--

Jeg ser om du forsatt ikke helt er sikker, fordi det er ikke jeg eller noen andre som vet hva du/dere vil ha eller klarer. Jeg ville bare fortelle mitt syn og erfaringer med rasen. Så får du heller spørre om det er noe du lurer på. Anbefaler dere uansett å låne en av samme rase som dere vurderer en periode for å se om det er det dere vil ha eller ikke. Hadde dere bodd her i nærheten, skulle dere fått lånt både en og to, tre, fire vorstehhunder om dere hadde villet ;) Lykke til med valget, sliter selv med det! :D

Edit: Skulle jeg gått for vorsteh, ville jeg absolutt kjøpt en tispe!

  • Like 1
Skrevet
Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

og min erfaring er nok dessverre også at eurasier er kjedelige :P

Skrevet
Herregud! Jeg skjønner ikke hvilken del av kroppen jeg ser bilde av engang jeg. :lol:

Helt drøyt. En problemstilling jeg aldri har tenkt over engang må jeg innrømme, men så har jo alle mine hatt så kort pels som det bare går an.

Hahaha - utstrakt framfot med snø-faner :P

Skrevet
Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Skrevet
Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Skrevet
Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Just som jeg tenker og tenkte på i min første post i denne tråden - og som jeg skrev (likt deg): en standard labrador passer rett inn i den beskrivelsen :)

Skrevet
Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Nei, okay. da ble det vel bare snakk me på resten :P men er det slik rasen er, så skal jeg selvfølgelig gi meg altså. Jeg snakket bare med noen av de som hadde rasen og mitt inntrykk ble familiehunder, men igjen: preferansene er jo forskjellig ifra hvem snakker me :P

Men utseendemessig er de gode da :P haha

Skrevet
Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

Skrevet
Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

takk, da vet jeg ca hvordan den er. Leonberger har jeg tatt i :)

ser ut som det er upraktisk med pynt i snøen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

  • Like 8
Skrevet
Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

Liker veldig! :D

Er fare for at det kommer alaskan, sibirsk eller sammis her neste gang også!

Skrevet

Okei, da kom jeg for sent til å slå et slag for berner. :ahappy:

Passer også rett inn i beskrivelsen til Mari av en perfekt familiehund, så for å svare på startspørsmålet da så er det berner. :)

Nå har jeg faktisk funnet frem bildene, så da poster jeg dem også. :aww:

2508_100164326398_44826_n.jpg

2508_100164331398_3433880_n.jpg

(Men det spørs hva som veier tyngst av familiehundbiten eller trekkhundbiten.)

Vhorsteh ville jeg ikke valgt om du skal ha hannhund, når du har to fra før. Ingen av de vi har prøvd å ha med på hundelufting har taklet det pga aggressivitet.

Skrevet

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

...snipsnip...

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

nå var ikke denne tråden for meg og jeg skal ihvertfall ikke ha barn med det første men HOFF, jeg vil ha amstaff! de høres og ser så fantastiske ut, tenk å faktisk få treffe på en en dag. :D verdens desidert fineste rase.

nei, rak - lykke til i letingen! :-)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Sorry folkens - når alt kom til alt så blir livet for tomt uten en riesen. :aww: Så vi er i gang med å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ingen av de andre rasene frister i det heletatt lenger, det bare må bli riesen.

  • Like 3
Skrevet
Atte lediggang er roten til alt ondt. :icon_redface::D Med to bikkjer fra før, en til på gården, du går gravid ---> får en liten baby om en stund. Puuhh...denne ungdommen. :lol:

Noooe må vi jo ha å drive med? :lol:

  • Like 2
Skrevet
Inne på noe der. :ahappy:

Og knøttet som kommer trenger definitivt en bartete bestevenn som kan dra den i pulk/på akebrett/ski osv. Gutta er fine bestevenn potensialer de også - men særlig tess som trekkhunder er de ikke. :aww:

Skrevet

Sånn til sammenligning: mamma hentet hjem en bc valp uka før hun fødte min lillesøster. Det var det året jeg fylte 4 år. Året etter hentet hun hjem en valp til. Og da min lillesøster var 3-4 hadde vi vel rundt en 5 hunder..

Og vi overlevde alle sammen vi :P

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet

Ja altså - kan jo ikke forvente meg en baby som ikke sover det første året, jeg kan heller ikke instille meg på å få noe annet enn en normal riesenvalp, og en normal riesen og en normal baby bør ikke være noe stort problem. Vi er to om både baby og valp. Har svigerfar i huset som kan være barnevakt i korte perioder om jeg må noe med valpen osv osv.

Skrevet

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

Enig, men det nytter ikke å snakke til henne! Det kan være at frøet er bare god og enkel og kan henge i bæresele dagen lang, men så kan man være uheldig å få ett ikkesovendeskrikemonster... Men du Siri, tenk så godt det kan bli å si "hva var det vi sa" når ting er vanskelig, å hun sutrer i ak.nå :shifty: *slem*

  • Like 2
Skrevet

Altså.. Vi fikk vår tredje hund våren jeg gikk gravid (omplassering). I juli (jeg hadde termin 31/7) fikk vi vår fjerde (gråhundvalp). Halvannen måned etter jeg hadde født kjøpte jeg en åring (hest) fordi jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Så det kan gå :lol: Men nå skal det også sies at veslegutt var en utrolig rolig kar, som lå rolig i vogna mens mor trente bikkjer og hester. Så jeg har vært, og er, utrolig heldig med den krabaten :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...