Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tendens til å holde godbitene i hånda når jeg trener med hunden min. I dag var jeg på hundetrening og fikk tilbakemelding fra en av de andre at jeg da ikke drev med belønning, men med smisking. Jeg skjønner muligens hva han mener i og med at hunden min hele tiden kan lukte at det er godbit der, men det er ikke sånn at hun ser godbiten.

Har dere noen formeninger om temaet? Hvor har dere godbiten når dere trener?

Skrevet

Smisking har jeg ikke hørt før. Så lenge du unngår å lokke hunden, så ser jeg ikke helt problemet.

Når jeg trener med hunden har jeg godbitene/belønningen i lommen, i en skål på bordet, bak ryggen, alt ettersom. Hunden har full fokus på meg, også selv om den ser belønningen.

Skrevet

Jeg skjønner godt hva "en av de andre" mener. Jeg har samme tendensen selv. Dette har endt med at han er døv om han ikke ser at jeg har godbit i hånda/lomma. Så nå har jeg godbiter i alle lommer/over alt og veksler mellom å gi godbit eller bare ros når jeg trener/skal ha han til å gjøre noe. Rett og slett fordi han har vært avhengig av å se gobiten for å gidde å høre på meg. Var heller ikke klar over dette før noen tipset meg om at det kanskje kunne føre til fremtidig døvhet (noe det har gjort, men er på bedringens vei)

Så jeg vil tro at hvis du viser at du har godbit (hunden vet godt hva du hentet fra lomma) så vet hunden at den får. Hunden skjønner kanskje at du ikke har godbit (noen ganger har man faktisk ikke på seg) og da ikke gidder å jobbe "for jeg får ikke noe uansett". Og om du da har godbit i lomma ikke gidder da heller fordi den ser at du ikke har hentet den. Hunden har jo ikke fått godbit før uten at den har vært synlig. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ikke noe problem så lenge du er bevisst på det og varierer. Hunden lukter utmerkt godt om godbiten er i lomma eller ikke også. Men det er viktig å variere og lære dem å jobbe selv om de ikke kan se godbiten, selv om du ikke har den skjult i hånda og selv om du ikke har den på deg i det hele tatt. Så lenge du ikke lager faste rutiner på det er det ikke noe problem. Noen ganger er det veldig kjekt å ha godbiten lett tilgjengelig i hånda også :)

Skrevet

Jeg foretrekker i hvertfall å ha gobiten i lomma, har jeg den i hånda blir bikkja bare fokusert på godbiten. Skal jeg lære inn noe nytt lokker jeg med godbiten, men ikke hvis han allerede kan det.

Men så lenge det funker for deg ser jeg ikke problemet :)

Skrevet

Jepp, som de fleste her. Jeg bruker tidvis bevisst godbit i hånda, f.eks. spesielt når jeg trener med Odin løs på steder med mye hunder rundt. Men prøver hardt å ha den i lomma, ihvertfall når vi trener konkurranseting.

Skrevet

Kuro er tung å motivere, så med ham er det mye mer effektivt å trene hvis jeg har godbiten i hånda, for da gidder han faktisk å engasjere seg. Men så trener ikke vi "ordentlig" da, bare for gøy innimellom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...