Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner jeg å bli litt sliten her.

Stakkars Kuro hadde pelsmidd noen måneder før jul. I juleferien fikk han ørebetennelse. Nå er ørebetennelsen over, men han har begynt å hoste.

Han har vært kjempeurolig en stund - omtrent siden like over nyttår, med mye piping og vandring og sånn, som har vært komplett umulig å få ham til å slutte med, i tillegg til at han har spist veldig lite og hatt dårlig avføring. Jeg har regnet med at det hadde å gjøre med løpetiden i området og mye hormoner i en unghundkropp.

Men nå har han altså begynt å hoste og harke og nyse, og han går mellom å sove tungt og vandre hvileløst mens han piper. Vanligvis beveger han seg kanskje en gang i halvtimen når han slapper av, men nå merker jeg forskjell.

Jeg mistenker selvfølgelig kennelhoste. Han ble vaksinert mot det for to uker siden. Vi skal ringe veterinæren i morgen, men jeg lurte på om det er noe annet jeg burde tenke på også. Vi går bare korte turer med sele for å ikke irritere luftrøret hans mer.

Off. Lille bølla. Nå begynner dette å bli litt slitsomt. :(

Skrevet

Jah. Det var kennelhoste, sannsynlig virusbasert, med mye slim og drit og møkk. Jeg syntes det var rart at han bare begynte å hoste i går, og at det var så alvorlig allerede, men veterinæren mente at det var nok en videreutvikling som gjorde at vi hørte ham når han hostet. Så da fikk vi 10 dager med antibiotikakur...

Skrevet

Jepp. Stakkars. :( Men til gjengjeld er han veldig koselig når han er rolig da, for da kommer han oppi sofaen for å ligge på pleddet tett inntil meg. :wub:

Men han har gått ned TO kilo siden 2. januar da, såpass at veterinæren måtte sjekke at han ikke lente seg inntil noe. Og jeg ser det når jeg ser ham ovenfra. Stakkars, håper matlysten går opp igjen snart... :( To kilo på en så liten hund er ganske mye.

Skrevet

Han går fast på v&h, men nå vil han ikke ha mer enn sånn en spiseskje om dagen. :( Og jeg kan jo ikke akkurat ha det stående fremme over lengre tid, for da blir det jo dårlig, så han har nå kontinuerlig tilgang på tørrfôr sånn at han kan spise det hvis han plutselig skulle bli sulten.

Skrevet

God bedring til Kuro. :flowers: Synes skikkelig synd på det som ikke får oppleve det ukompliserte med å ha sjølgående shiba som aldri er sjuk. Det er jo liksom noe av poenget med denne rasen. Spising er en evig utfordring hos Sirkus Samurai, i alle fall med den sjølutnevnte stjerna. :P Det jeg gjør for å overbevise Imouto om at det er ganske ålreit med mat innimellom, er å kjøpe ister eller smult og blande i vommen, og deretter dra den fra hverandre til små al bondigas. :icon_redface: Da blir det ikke så tiltak for henne å spise, for da er det jo bare å plukke det opp med munnen.

Verdt å prøve?

Skrevet

Ja, SEC, shiba appellerte jo skikkelig til meg blant annet fordi de er så friske, men dette var tredje dyrlegebesøk siden november, sukk.

Men ja, det var ikke så dumt, hvor får man tak i ister eller smult? :P

Og dersom noen har et forslag til super-immunforsvarstyrkende tiltak, så er det bare å si fra.

Skrevet
Men ja, det var ikke så dumt, hvor får man tak i ister eller smult? :P

Begge deler finner du i frysedisken på velassorterte matbutikker. Smult får du litt her og der, ister mest på de litt større. Ister er store blokker med fett som du kan skjære av biter og blande i, mens smult kommer i sånn blå smørboks (og er dritdyrt sammenligna med ister).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da snakker vi en helt annen arbeidskapasitet, tilnærmet border collie. Men hvis det er aktuelt, så ja. Og så har de MYE lyd. Mer enn de andre lapphundene. Jeg synes de er dritfine, men lyden (og røytingen) hadde vært uaktuell for meg.
    • Lapsk vallhund kanskje? Kjenner ingen personlig, men kjenner til en oppdretter, og forstår det slik at det er mer å hente der enn hos finsk og svensk
    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...