Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke allergitestet minstemor her før jeg dro en hund i hus.. Det smarte ville jo være å gjøre det først, og så få hund etterpå om hun tålte den.. Ingen problemer her altså, men jeg kunne da altså ikke vite før jeg hentet hunden..
Hadde hun reagert, hadde jeg jo ikke hatt noe valg, og det kan godt være flere av finn.no annonsene har denne grunnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker er veldig allergisk mot hund. Har hatt venner som jeg ikke har kunnet besøke uten å dusje og skifte innerst til ytterst og sitte på ren håndduk i bilen for å kunne dra på besøk. Ellers reagerte de. Nå er jo de smarte nok til å ikke skaffe seg en hund, men dersom de hadde oppdaget eller utviklet en slik allergi etter å ha skaffet seg hund, hadde det vært toppen av idioti å beholde den synes jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Omplasseres grunnet allergi vil si mange forskjellige ting som gjør at hundeholdet ikke har blitt som dem drømte om. Menallergi er alt fra litt reaksjon hvor medisiner fungerer godt til å være hyperallergisk og ikke kunne være i nærheten av hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Tja, det kommer helt an på. Det er ikke nødvendigvis så ille, noen er mer allergiske enn andre. I mitt tilfelle er jeg allergisk mot katt. Merker det ikke så veldig godt i hverdagen men må ligge unna henne. MEN, jeg har økt sjans for astma, og å utsette meg selv for allergi vil øke sjansen for astma. For meg er det ikke noe alternativ å kvitte seg med katten med mindre vi finner det rette hjemmet, men jeg forstår at andre prioriterer annerledes. Spesielt om man har barn som er allergiske.

Om man utsettes for en allergi kan det dessuten føre til kryssallergier. Jeg tåler for eksempel enkelte matvarer dårlig når det er pollensesong.

Altså, det er ikke så enkelt som "hvor ille" det er, det er mange andre faktorer som spiller inn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far som er veldig, veldig allergisk svarte meg på dette da jeg spurte ham nå;

"Ja.. Prøv å putte glava under øyelokkene og sandpapir i kjeften og ha det der hele dagen. Sånn føles det for meg, medisiner eller ei".

Så jeg tror man skal være forsiktig med å dømme dem som omplasserer grunnet allergi, gitt.. Det er antakelig ganske ******, spesielt om man er kraftig rammet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Dog er jeg så og si immun mot mine egne. Men det skal ikke mer til enn i romjula da jeg besøkte en bekjent golden oppdretter. Da klødde det godt i nesa og jeg nøs som en idiot. Så ja, i det daglige kan det nok være ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venn er ganske veldig allergisk mot hund, og kan få skikkelige hostebyger og rennende nese bare av å ta på Em. Men når vi reiser på hytteturer og sånt propper han seg såpass full av piller og ting at han overlever, selv om jeg ser det sliter litt på ham. I hans situasjon forstår jeg at det er vanskelig å leve med hund 24/7. Men så har man sånne andre, som hoster en gang i lysåret, ikke prøver å gjøre noe med det, men sitter med problematiske unghunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Kan svare deg såpas unøyaktig som det er folk som fungerer godt på medisiner og andre yttergraden så er det folk som blir akutt syke og må legges inn på sykehus hvis dem klør på hund. Her har du alle varianter av alleri inni der. HVordan det er å leve med hund og ha allergi tja vilel tro hodepine 24 timer i døgnet altid trøtt altid tett sår hals tungt å puste klør altid altid uopplagt er noen av de tingene som folk vil reagere med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel individuelt hvordan en reagerer, vil jeg tro.

Uansett henger jeg meg ikke så mye opp i lengre hvorfor en hund skal omplasseres som hvordan den er fulgt opp hos veterinær samt at en får vite alt om hundens eventuelle "særegenheter" så en vet om man er den riktige til å gi den et godt hjem, resten kan man ikke forandre på, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Vel, her er jeg, et levende eksempel :D Hihi. Kan jo ha noe med at immunforsvaret tuller litt i den perioden man kommer i puberteten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Uh, sorry. Ordene stablet seg litt for meg, og jeg trodde egentlig at du var inne på ymse dårlige "unnskyldninger" for omplassering. My bad. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder allergi. Dette er litt off-topic, men likevel. Jeg har lagt merke til en tendens som irriterer vettet av meg. På forskjellige annonser rundt om på nett der hundevalper selges, hender det at hunderaser som ikke er klassifisert som allergivennlige blir beskrevet som "allergivennlig" eller "allergifri". - For noe tull! For det første er det ingen hunder som er allergifrie. Allergivennlige er det noen som hunder som er, men ikke alle. Og man kan ikke bare hevde at en rase er allergivennlig fordi man selv ikke har allergi og dermed ikke merker noen ting på sine egne valper. Å LYVE om noe så viktig som allergivennlighet, er skummelt og uetisk.

Hadde jeg vært den som hadde blitt lurt til å kjøpe en ikke-allergivennlig hund, hadde jeg nok måtte omplassere. Dog må jeg påpeke at jeg aldri ville kjøpt en hunderase uten å teste ut allergien først. At en hund er allergivennlig betyr jo ikke at man ikke reagerer, uansett. Poenget er uansett at noen blir lurt, når de skal kjøpe valp.

Etter hva jeg forstår er det noen som er hyperallergiske mot hunder, og får store plager å være i et rom med en hund. Det er litt av grunnen til at jeg har Havanais også. Har familiemedlemmer med denne typen "hyperallergi", men de reagerer ikke på tispa mi, heldigvis. Hadde jeg hatt en allergihund, kunne jeg aldri livet tatt med hunden på besøk o.l. Og det er jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke mye på mine egne. Har luftrenser som hjelper mye. Men andres reagerer jeg ofte kraftig på, nesa renner og jeg hostet og nyser osv.

Såvidt gresset spirer blir jo jeg kjempe dårlig uansett og lever på medisiner. Blir da også mye verre Mtp hundene i de periodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stusser på mengden hunder som omplasseres pga. dette, for det er jo særlig unge hannhunder. Men så er det jo og dette med skiftet fra valpepels til voksen, og at allergien kanskje bruker nesten ett år på å slå ut. Men uansett, tror det er mange "uskyldige" hunder som blir lagt ut jeg altså.

Jeg har venner som er veldig allergiske mot hund, men likevel så har de hund, og velger å gå på medisiner i stedet. Med det så mener jeg selvfølgelig ikke at alle bare skal bite det i seg og leve med allergien, men jeg tenker og at mange sikkert bare får litt allergi, også tenker de at da MÅ de bare kvitte seg med hunden superfort, istedenfor å se om det er noe man kan gjøre med det. Kan umulig tro at alle som legges ut har eiere som har fått ekstremt kraftig allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Tar kortisonsprøyte og piller på vårhalvåret, så holder det i sjakk på den måten. Får nemlig mer reaksjoner på sommeren når det er flere allergener jeg reagerer på i lufta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når det står hunden må omplasseres fordi det har komemt allergi i heimen så kan det så klart være allergi men flere av annonsene er fordi hunden er for mye for eier også videre Det er mer legetimt å bruke allergi enn å si vi klarer ikke dennne hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...