Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg ikke allergitestet minstemor her før jeg dro en hund i hus.. Det smarte ville jo være å gjøre det først, og så få hund etterpå om hun tålte den.. Ingen problemer her altså, men jeg kunne da altså ikke vite før jeg hentet hunden..
Hadde hun reagert, hadde jeg jo ikke hatt noe valg, og det kan godt være flere av finn.no annonsene har denne grunnen ;)

Skrevet

Ja, som sagt skjønner jeg det når det er barn det dreier seg om, det blir ikke riktig å gjøre de avhengig av medisiner for å fungere i hverdagen synes jeg.

Skrevet

Noen mennesker er veldig allergisk mot hund. Har hatt venner som jeg ikke har kunnet besøke uten å dusje og skifte innerst til ytterst og sitte på ren håndduk i bilen for å kunne dra på besøk. Ellers reagerte de. Nå er jo de smarte nok til å ikke skaffe seg en hund, men dersom de hadde oppdaget eller utviklet en slik allergi etter å ha skaffet seg hund, hadde det vært toppen av idioti å beholde den synes jeg...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Omplasseres grunnet allergi vil si mange forskjellige ting som gjør at hundeholdet ikke har blitt som dem drømte om. Menallergi er alt fra litt reaksjon hvor medisiner fungerer godt til å være hyperallergisk og ikke kunne være i nærheten av hund

Skrevet
Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Tja, det kommer helt an på. Det er ikke nødvendigvis så ille, noen er mer allergiske enn andre. I mitt tilfelle er jeg allergisk mot katt. Merker det ikke så veldig godt i hverdagen men må ligge unna henne. MEN, jeg har økt sjans for astma, og å utsette meg selv for allergi vil øke sjansen for astma. For meg er det ikke noe alternativ å kvitte seg med katten med mindre vi finner det rette hjemmet, men jeg forstår at andre prioriterer annerledes. Spesielt om man har barn som er allergiske.

Om man utsettes for en allergi kan det dessuten føre til kryssallergier. Jeg tåler for eksempel enkelte matvarer dårlig når det er pollensesong.

Altså, det er ikke så enkelt som "hvor ille" det er, det er mange andre faktorer som spiller inn. :)

Skrevet

Min far som er veldig, veldig allergisk svarte meg på dette da jeg spurte ham nå;

"Ja.. Prøv å putte glava under øyelokkene og sandpapir i kjeften og ha det der hele dagen. Sånn føles det for meg, medisiner eller ei".

Så jeg tror man skal være forsiktig med å dømme dem som omplasserer grunnet allergi, gitt.. Det er antakelig ganske ******, spesielt om man er kraftig rammet.

  • Like 3
Skrevet

Jeg er allergisk mot hund. Dog er jeg så og si immun mot mine egne. Men det skal ikke mer til enn i romjula da jeg besøkte en bekjent golden oppdretter. Da klødde det godt i nesa og jeg nøs som en idiot. Så ja, i det daglige kan det nok være ganske ille.

Skrevet

Min beste venn er ganske veldig allergisk mot hund, og kan få skikkelige hostebyger og rennende nese bare av å ta på Em. Men når vi reiser på hytteturer og sånt propper han seg såpass full av piller og ting at han overlever, selv om jeg ser det sliter litt på ham. I hans situasjon forstår jeg at det er vanskelig å leve med hund 24/7. Men så har man sånne andre, som hoster en gang i lysåret, ikke prøver å gjøre noe med det, men sitter med problematiske unghunder...

Guest lijenta
Skrevet
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Kan svare deg såpas unøyaktig som det er folk som fungerer godt på medisiner og andre yttergraden så er det folk som blir akutt syke og må legges inn på sykehus hvis dem klør på hund. Her har du alle varianter av alleri inni der. HVordan det er å leve med hund og ha allergi tja vilel tro hodepine 24 timer i døgnet altid trøtt altid tett sår hals tungt å puste klør altid altid uopplagt er noen av de tingene som folk vil reagere med

Skrevet

Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Skrevet

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

  • Like 3
Skrevet

Det er vel individuelt hvordan en reagerer, vil jeg tro.

Uansett henger jeg meg ikke så mye opp i lengre hvorfor en hund skal omplasseres som hvordan den er fulgt opp hos veterinær samt at en får vite alt om hundens eventuelle "særegenheter" så en vet om man er den riktige til å gi den et godt hjem, resten kan man ikke forandre på, tror jeg.

Guest lijenta
Skrevet
Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Skrevet
Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Vel, her er jeg, et levende eksempel :D Hihi. Kan jo ha noe med at immunforsvaret tuller litt i den perioden man kommer i puberteten også.

Skrevet
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Uh, sorry. Ordene stablet seg litt for meg, og jeg trodde egentlig at du var inne på ymse dårlige "unnskyldninger" for omplassering. My bad. :P

Skrevet

Når det gjelder allergi. Dette er litt off-topic, men likevel. Jeg har lagt merke til en tendens som irriterer vettet av meg. På forskjellige annonser rundt om på nett der hundevalper selges, hender det at hunderaser som ikke er klassifisert som allergivennlige blir beskrevet som "allergivennlig" eller "allergifri". - For noe tull! For det første er det ingen hunder som er allergifrie. Allergivennlige er det noen som hunder som er, men ikke alle. Og man kan ikke bare hevde at en rase er allergivennlig fordi man selv ikke har allergi og dermed ikke merker noen ting på sine egne valper. Å LYVE om noe så viktig som allergivennlighet, er skummelt og uetisk.

Hadde jeg vært den som hadde blitt lurt til å kjøpe en ikke-allergivennlig hund, hadde jeg nok måtte omplassere. Dog må jeg påpeke at jeg aldri ville kjøpt en hunderase uten å teste ut allergien først. At en hund er allergivennlig betyr jo ikke at man ikke reagerer, uansett. Poenget er uansett at noen blir lurt, når de skal kjøpe valp.

Etter hva jeg forstår er det noen som er hyperallergiske mot hunder, og får store plager å være i et rom med en hund. Det er litt av grunnen til at jeg har Havanais også. Har familiemedlemmer med denne typen "hyperallergi", men de reagerer ikke på tispa mi, heldigvis. Hadde jeg hatt en allergihund, kunne jeg aldri livet tatt med hunden på besøk o.l. Og det er jo trist.

Skrevet

Jeg reagerer ikke mye på mine egne. Har luftrenser som hjelper mye. Men andres reagerer jeg ofte kraftig på, nesa renner og jeg hostet og nyser osv.

Såvidt gresset spirer blir jo jeg kjempe dårlig uansett og lever på medisiner. Blir da også mye verre Mtp hundene i de periodene.

Skrevet

Jeg og stusser på mengden hunder som omplasseres pga. dette, for det er jo særlig unge hannhunder. Men så er det jo og dette med skiftet fra valpepels til voksen, og at allergien kanskje bruker nesten ett år på å slå ut. Men uansett, tror det er mange "uskyldige" hunder som blir lagt ut jeg altså.

Jeg har venner som er veldig allergiske mot hund, men likevel så har de hund, og velger å gå på medisiner i stedet. Med det så mener jeg selvfølgelig ikke at alle bare skal bite det i seg og leve med allergien, men jeg tenker og at mange sikkert bare får litt allergi, også tenker de at da MÅ de bare kvitte seg med hunden superfort, istedenfor å se om det er noe man kan gjøre med det. Kan umulig tro at alle som legges ut har eiere som har fått ekstremt kraftig allergi.

Skrevet

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Tar kortisonsprøyte og piller på vårhalvåret, så holder det i sjakk på den måten. Får nemlig mer reaksjoner på sommeren når det er flere allergener jeg reagerer på i lufta.

Skrevet
Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Skrevet
Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Jepp, det stemmer, men det ble spesifisert hund når jeg ble testa :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Når det står hunden må omplasseres fordi det har komemt allergi i heimen så kan det så klart være allergi men flere av annonsene er fordi hunden er for mye for eier også videre Det er mer legetimt å bruke allergi enn å si vi klarer ikke dennne hunden

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...