Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Myke ører kan lett gi hengeører. Det finnes det nok av eksempler på, og da er kanskje heller ikke disse å foretrekke i avl? Som de sier, rasen er ikke utrydningstruet.

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan man koke det ned til dette spørsmålet? Er det mulig for en schäfer å være bedre enn 50% av rasen på tross av at den har et hengeøre? I så fall så tenker jeg at ja, da kan (evt bør) man vurdere å

Nei, hvorfor skal vi beholde rasestadarden? Det er jo nesten ikke arvelig, så skitt au. Bikkja er jo god i skogen og er drivende god brukshund, så da kan vi drite i rasestandard. Jepp da! Kjør på!

Avlsbegrunnelsen "den er god i skogen" setter jeg i akkurat samme bås som de som ønsker å parre bikkja si' for at den så snill og god! Schäfer er ikke utrydningstruet såvidt jeg vet, så at akkur

Skrevet

Sorry, men dette ble en skrekkelig fjollete diskusjon (og nei, jeg er egentlig ikke sorry).

Hva veit vi om denne hunden? I startinnlegget står det:

En bekjent av meg har en Schæfer tispe, som brukes mest i bruks, som har henge øre! nå vurdere h*n og ha ett kull på denne hunden!? er det godkjent eller idioti `?

Så vi veit fire ting. Det er en schäfer tispe, den brukes mest i bruks, og den har hengeører, og den har en eier som vil avle på den. Og her sitter den ene fjolla etter den andre og snakker om at rasestandard er teit og at bruksområdet teller mer. Jaaa..

Ordlyden "brukes mest til bruks" - jeg kan si det om min terv-tispe, fordi det er det vi trener aller mest (når vi trener). At vi ikke har mer en debutert i D og var 9 poeng unna opprykk, er jo revnende likegyldig, er det ikke, så lenge jeg bruker henne mest til bruks? Hun har sågar en gjennomført MH, brukshund som hun er, at hun har 5 på skudd, det har ikke noe å si - hun har gjennomført MH.

Det er ikke et eneste sted nevnt noe om helse. Det er ikke et eneste sted nevnt noen ting som helst om mentalitet utover det at hun "brukes til bruks". Hun kan spise små hunder, katter og unger til frokost for alt dere veit, men så lenge hun "brukes til bruks" så er jo det revnende likegyldig, er det ikke? For rasestandarder er teit..

Denne diskusjonen må vel bare være lavmålet på alt som er diskutert her noen gang?

Skrevet
Forøvrig så er jo sch en så stor rase at det skulle ikke være nødvendig og avle på hunder med utstillings feil,

Denne setningen synes jeg er fjollete, vis meg den hunden som ikke har en eneste utstillingsfeil.

  • Like 1
Skrevet
Jeg snakker på helt generelt grunnlag. Jeg kan godta at de fleste er uenige, men fjollete er det ikke.

På generelt grunnlag, syns jeg fortsatt du er fjollete. Hvis det ikke er noe poeng med rasestandarder, hva er da poenget med å dele det opp i raser? Om det er fritt frem hvordan de ser ut, hvor store de er, hva slags pels de har? Who cares om en siberian husky er 60 kg tung og glatthåra, liksom? Det er ikke så nøye om den går gjennom snøen og fryser så fort det blir litt kuldegrader? Hva så om en border collie er på størrelse og har samme pels som en dvergpuddel? At den vil slite i terreng og at alt som er av løse kvister og blader vil sitte fast i pelsen på den er jo bare en ørliten bagatell, sant?

Skrevet

Kanskje "Borderen" mener at vi burde hatt en gjeterhundtype, en tjenestehundtype, en jakthundtype osv. Lurer litt på hvordan selskapshundtypen skule sett ut da...

Skrevet
Men det er jo spennende med alle rasen og alle de ulike utseende.

Og det er jo et ganske interessant utsagn i og med at utseende er så himla uviktig, liksom...

Hva så om en border collie er på størrelse og har samme pels som en dvergpuddel? At den vil slite i terreng og at alt som er av løse kvister og blader vil sitte fast i pelsen på den er jo bare en ørliten bagatell, sant?

Du vet, 2ne - så lenge den gjeter er det ikke så nøye, vøtt...

  • Like 2
Skrevet
Jeg synes rasestandard er et kvalmt konsept og ser ikke noen grunn til at vi skal selektere raser etter detaljer i utseende. Særlig på raser der rasestandarden er utformet slik at dyrene får åpenbare lidelser (eg lav bakpart på schäfer, flatt tryne på mops osv). Funksjonell kropp er bra, men en rasestandard er absolutt ikke alltid slik at den fremmer funksjonell kropp. Et litt slapt øre, feil farge o.l. er ikke defekte feil i mine øyne. I en rasedommeres øyne, ja, men jeg har som nevnt noe prinsipielt i mot rasestandarder som beskriver nøyaktig hvordan rasens kropp skal være designet.

Jeg har ikke noe i mot at en schäfer ser ut som en schäfer, så å finne en hannhund med stå-øre er sikkert ikke feil.

Helt enig!

Skrevet
På generelt grunnlag, syns jeg fortsatt du er fjollete. Hvis det ikke er noe poeng med rasestandarder, hva er da poenget med å dele det opp i raser? Om det er fritt frem hvordan de ser ut, hvor store de er, hva slags pels de har? Who cares om en siberian husky er 60 kg tung og glatthåra, liksom? Det er ikke så nøye om den går gjennom snøen og fryser så fort det blir litt kuldegrader? Hva så om en border collie er på størrelse og har samme pels som en dvergpuddel? At den vil slite i terreng og at alt som er av løse kvister og blader vil sitte fast i pelsen på den er jo bare en ørliten bagatell, sant?

Hvem var fjollete sa du?

En huskyoppdretter (av brukslinjer) avler ikke frem polarpels fordi det står i rasestandarden, men fordi det er funksjonelt. Slik vil det forsette selv om rasestandarden ikke eksisterte. Siden jeg tydligvis ikke klarer å forklare hva jeg mener kan jeg komme med et eksempel: Se f.eks forskjell på golden retriever som brukes til jakt vs de som er korrekt etter rasestandard. Det er en ren rase, men de er ikke avlet etter noen rasestandard. Det er bare et av mange eksempler på hvorfor jeg ikke ser funksjonen til en rasestandard.

Når det gjelder TS sitt spørsmål ville jeg bare poengtere at jeg ikke synes ørestillingen til den hunden skulle ha noe særlig betydning ift avl, fordi det er så veldig mye annet som er mye viktigere, synes jeg.

  • Like 4
Skrevet

Borderen skriver jo at hun er for et fuksjonelt ytre. En glatthåret siberian husky på tur i tredve minusgrader er neppe funksjonelt. Det samme gjelder en jakthund med puddelpels.

Edit: Borderen var før meg gitt. :aww:

  • Like 2
Skrevet
Denne setningen synes jeg er fjollete, vis meg den hunden som ikke har en eneste utstillingsfeil.

Kommer jo i hva man legger i utstillingsfeil det da.. Den perfekte hunden finnes ikke, men og ikke være identisk med rasestandard er ikke det samme som og ha utstillingsfeil for meg. Poenget var bare at i en så stor rase så er det antagelig ikke nødvendig og avle på en hund med feks øre feil, men igjen så er det ingen gigantisk eller alvorlig feil, så da får det jo være opp til eier som kjenner hunden og avgjøre om hunden har egenskaper som er verdt og føre videre som overveier en øre feil. Viss det derimot bare er en 'helt vanlig' sch som ikke har noe spesielt og tilføre annet enn hengører så er det litt fjollete og avle på den, da finnes det mye annet og velge i.

Skrevet
Hvem var fjollete sa du?

En huskyoppdretter (av brukslinjer) avler ikke frem polarpels fordi det står i rasestandarden, men fordi det er funksjonelt. Slik vil det forsette selv om rasestandarden ikke eksisterte. Siden jeg tydligvis ikke klarer å forklare hva jeg mener kan jeg komme med et eksempel: Se f.eks forskjell på golden retriever som brukes til jakt vs de som er korrekt etter rasestandard. Det er bare et av mange eksempler på hvorfor jeg ikke ser funksjonen til en rasestandard. De fleste hunderaser idag har ikke lenger noe bruksområde, så da har man jo ikke så mye annet å avle etter enn utseende og evt gemytt.

Og hvis du ser på siberians av showlinjer og siberians av trekklinjer, så har hvem av de mest pels? Og hvis bruksoppdrettere avler etter funksjon, hvorfor har ikke alle alaska huskyes pels som tåler kulde på lik linje som polarhunder gjør da?

- Og siden vi er inne på det. Det er et spann med pudler som har gjennomført Iditaort-trail, er da puddelpels funksjonell? Kan man hevde at de er brukshunder, siden de blir brukt?

Siden de aller fleste hunderaser i dag ikke lenger har noe bruksområde, og man ikke har så mye annet å avle etter enn utseende og evt gemytt, så burde man ikke avle etter utseende fordi? Siden vi er inne på dette med å motsi seg sjøl, liksom? Du skreiv jo det tidligere også, at du så ikke noe poeng i å beskrive hvordan en rase skal se ut, men det var jo spennende med forskjellige utseender også *himle* Og siden vi allikevel er inne på det, siden det er så få raser som fortsatt brukes til sitt opprinnelige bruk, hvorfor skal vi gidde å ta hensyn til tåpelige greier som bruksegenskaper da?

Rasestandarder er i utgangspunktet skrevet for å beskrive et mest mulig funksjonelt eksteriør i forhold til det bruksområde hunden har hatt. Om du leser rasestandarder og rasehistorikk uten å tenke på hvordan de tolkes av dommere og oppdrettere i dag, så blir det kanskje mer forståelig hvorfor hunder ser forskjellig ut.

Du har vokst opp på gård med melkekuer, har du ikke? Er det revnende likegyldig hvordan kuene som går videre i avl ser ut?

Skrevet
Se f.eks forskjell på golden retriever som brukes til jakt vs de som er korrekt etter rasestandard. Det er en ren rase, men de er ikke avlet etter noen rasestandard. Det er bare et av mange eksempler på hvorfor jeg ikke ser funksjonen til en rasestandard.

Det som er litt interessant mht disse jaktgolden-sakene, er jo at de aller fleste som ser dem faktisk henger seg opp i "den FIIIIIINE fargen" de har - og det er SÅNN en golden skal se ut... som om farge er så viktig, eller? Jeg har forøvrig sett en del jaktgoldensaker - og noen av dem har et såpass ikke-funksjonelt eksteriør at folk lurer på om hundene er skada når de beveger seg. DET er vel ikke et uttrykk for sunnhet, er det vel?

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet
Kanskje "Borderen" mener at vi burde hatt en gjeterhundtype, en tjenestehundtype, en jakthundtype osv. Lurer litt på hvordan selskapshundtypen skule sett ut da...

Hengeører selvsagt. Mange har en tendens til å være svak for dem som søte og nusselige.

Skrevet

Det finnes trekkhunder uten rasesatandard som de fleste sikkert vet, Alaska Huskies.

De som har Siberians av brukslinjer og selekterer disse etter samme kriterier som AH folket får hunder som er stadig likere enn AH, og da kan de like godt bare skaffe seg AH om du spør meg. En SH skal IKKE være 67cm høy og ha grisehale (maks er 60 for hanner). og de SKAL ha en polarpels (som kan være en ulempe i sprint og MD fordi hundene blir fortere varme).

Dette er IKKE en god SH for meg, fordi om den løper fort (og ja, den er helt ekstrem, har ikke sett fullt så ille eksemplarer i Skandinavia men noen nærmer seg).

2005_racy_Krakens-Lexf2005_zps65040dba.j

Det er like dumt å ha bruksegenskaper som eneste kriterie som det er å ha utstillingsresultater som eneste. Begge deler skaper utypiske og ekstreme hunder (jeg snakker da om brukshundraser, selskapshunder har jo ikke noe definert bruksområde for det meste).

  • Like 4
Skrevet

Kan man koke det ned til dette spørsmålet?

Er det mulig for en schäfer å være bedre enn 50% av rasen på tross av at den har et hengeøre? I så fall så tenker jeg at ja, da kan (evt bør) man vurdere å avle på den.

  • Like 11
Skrevet
Kan man koke det ned til dette spørsmålet?

Er det mulig for en schäfer å være bedre enn 50% av rasen på tross av at den har et hengeøre? I så fall så tenker jeg at ja, da kan (evt bør) man vurdere å avle på den.

Godt sagt.

Det slår meg at folk generelt reagerer mest på "feil" ifht rasestandardene som er åpenbare og helt på overflaten. Dvs. folk reagerer mer på et feil øre enn på en dårlig konstruert front, eller mer på feil farge enn dårlig potekvalitet. Det syntes jeg vitner om manglende kunnskap og modenhet. Det skulle ikke mer enn fire generasjoner til for å få corgi x boxer til å kunne registreres som ren boxer (med naturlig stumphale) i den engelske kennelklubben. Klar over hvordan valpene i første generasjon så ut, eller? Feil kan korrigeres over tid. Altfor mange oppdrettere tenker ikke lenger enn til neste generasjon og det er flaut. Så klart, feil må veies opp av gode kvaliteter, vurdert uten kennelblindhet. Men jeg syntes det er fint, jeg, at vi har friheten til å bestemme litt over vårt eget oppdrett.

Idioti? Hva er konsekvensen av å avle på en kosmetisk feil? Det er i alle fall ingen som dør eller tar skade av det, verken hund eller folk. Hvis personen det blir henvist til i første innlegget avler fram et schäferkull med hengeører og selger dem til aktive bruksfolk som ikke bryr seg om det, men derimot får de kvalitetene de ønsker seg i en brukshund, da ser jeg faktisk ingen idioti i det i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Er hunden utrolig bra, så bør man kanskje vurdere å avle på hunden selvom den har en så stor og arvlig feil. Samtdig så tenker jeg at hunden sikkert har søsken med bra ører som man kan avle på i stede for.

For å snu det hele... Jeg som tispeeier hadde aldri valgt en hannhund med hengeører, det er tross alt mange andre bra hannhunder å velge mellom.

  • Like 5
Skrevet
Kan man koke det ned til dette spørsmålet?

Er det mulig for en schäfer å være bedre enn 50% av rasen på tross av at den har et hengeøre? I så fall så tenker jeg at ja, da kan (evt bør) man vurdere å avle på den.

Mulig jeg leser med feil briller siden så mange har likt. Men jeg leser deg som om du mener at det er det samme siden rasen likevel må "reddes" fra seg selv? Så da stiller jeg motspørsmålet: Er det greit å fortsette å ødelegge noe som allerede er "ødelagt"? Rasen er stor, en av verdens største, og da bør det jaggu være lett å finne en hund som er helsemessig bedre enn 50% SAMT har ører. For tipper denne er grå og der er det i hvert fall helse, funksjonalitet og ører ute å går. Som vi har sagt tidligere, det kan forsvares om han har alle andre egenskaper i bruks og utviser seg der med slekta, samt helsemessig i tipp topp stand.

Pst: mon tro om denne tråden ble laget bare for å yppe opp folk som er morgengretne... for jeg lovet meg selv å holde meg unna :P

  • Like 1
Skrevet

WTH, at den må reddes fra seg selv? Hvor i alle dager får du det fra i det korte innlegget der?

Hvor skriver jeg at rasen er ødelagt? Holy projection batman!

Jeg mener at uansett rase så bør man kun avle på hunder som er bedre enn halvparten, at det er en god generell regel innen raseavl. Skal man avle bare på kremen, så kan man fort få et problem med det genetiske mangfoldet. Målet er å alltid bedre rasen, uansett status quo.

Jeg ser ikke hvorfor schäfer er noe unntak, eller hvorfor øretilstand skulle skille seg sånn ut fra andre eksteriøre feil. Alle kriterier bør alltid tas i betraktning i en slik vurdering.

Alt det sagt, noen vil helst sikkert utelukke å kjøpe en valp fra en hengeøremamma, det er helt greit fordi vi har alle prioriteringer når vi kjøper hund. For andre er det langt ned på lista siden de har andre kriterier for å trives med en hund. Begge deler er helt ok.

Det faktum betyr ikke akkurat undergangen for en rase.

Å tvinge andre til å lage valper, eller kjøpe valper, basert på sine egne kriterier kan derimot fort bli kritikkverdig. For vi er vel alle enige om at vi neppe sitter med fasiten på hva som er sannheten.

Unntaket er selvsagt når det går utover hunden(e)s velferd, feks sykdom, angster osv.

Skrevet
WTH, at den må reddes fra seg selv? Hvor i alle dager får du det fra i det korte innlegget der?

Hvor skriver jeg at rasen er ødelagt? Holy projection batman!

Jøss det var da voldsomt :huh: Tydelig at jeg leste med feil briller, hvilket jeg også spurte om ;)

Skrevet

Vel, jeg synes ditt innlegg var voldsomt. Det var ganske drøye påstander å lese inn i et innlegg, det må jeg nesten få lov til å påpeke.

Skrevet
Vel, jeg synes ditt innlegg var voldsomt. Det var ganske drøye påstander å lese inn i et innlegg, det må jeg nesten få lov til å påpeke.

Da får vi nesten ta på oss andre briller, for det var slettes ikke ment slik ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...