Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et par problemer med valpen min akkurat nå - hun nekter å la meg klippe klørne hennes! Bakbeina går greit, med hun nekter plent når det gjelder forbeina... Hun liker å leke med klotangen og alt slikt, så hun er ikke redd for den. Ikke har hun blitt klippet for langt inn heller såvidt jeg vet. Er det noen som har noe tips til hvordan jeg burde gå fram her? Hun vrir seg, biter og nøkker til seg potene så fort jeg bare tenker på å begynne å klippe. Har klart det er par ganger nå, den ene gangen gikk det helt uten problemer.

Neste problem er at hun er blitt så voldsomt besatt av papir! Alt slags papir egentlig, men dopapir er det verste. Hun har jo alltid syntes det har vært gøy å jage rundt på dopapiret når jeg har tørket opp uhellene hennes, men det har jeg alltid stoppet etter beste evne. Nå derimot begynner det å stjele nattesøvnen min. Hun har de siste dagene hatt store problemer med å falle til ro om kveldene. Står og griner og sutrer utenfor dodøren fordi hun vet det er papir der inne + sminkewipes i bosspannet. Forsåvidt morsomt, men hun stresser seg utrolig mye opp om kveldene.

  • Like 1
Skrevet

Ang klør så holder jeg bare fast og gjør det, det blir enklere for hver gang og valpen gir seg til slutt :) Rolig ros mens valpen er i ro og godbit når vi er ferdig :) valpen her er litt opp og ned men stort sett går det helt fint nå. Herjer hun får mye går det også ann å si nei.

Ang papiret.
Har hun noe annet å leke med? Har du prøvd å avlede henne når hun vil inn på badet med noe annet morsomt som er mer greit at hun driver med?
Iogmed at hun blir besatt så kan det kanskje hjelpe med mer mental og fysisk trening så hun er mer sliten.

  • Like 2
Skrevet

På minstemann, som også sprellet fælt da jeg skulle klippe klør, ble løsningen å ta det når hun var trøtt. Begynte hun allikevel å skape seg var jeg ekstremt målbevisst og bestemt. Den kampen fikk hun ikke vinne. Og det tok to ganger det, før hun skjønte at hun hadde å ligge stille. Det gjelder å ikke trekke seg unna og være usikker. Fokuser på det som skal gjøres og vær bestemt. Ros og belønn ETTER at du er ferdig. Ikke dill og styr underveis, for min erfaring er at valper lett plukker opp dilling og ser det som en anledning til å teste grensene litt :) Det er viktig at opplevelsen er positiv for valpen, da. Så ikke no kjeft eller hyling. Å være tyst funker som bare det!

Haha. Min var/er forresten også "besatt" av dopapir. Men det er mye, mye mindre nå enn da hun var valp. Hun er nå 14 mnd. Det kan hjelpe å f.eks. gi henne noe å bryne seg på en stund før dere skal legge dere, f.eks. en kong med noe godt i, en godbitball eller noe annet som får henne til å måtte bruke hodet. Eventuelt trene litt triks og lydighet med henne på gulvet en stund før dere skal i seng. En sliten valp vil sove. Og igjen mener jeg at det er lurt å være bestemt. Aldri la henne få tilgang til dopapiret. Min blir nesten litt besatt av det, så hun får overhode ikke tilgang på det. Jeg bruker å fylle tomme doruller med godis som aktivisering, da hun elsker dem også..

Merkelige disse hundene våre :P

Skrevet

Haha, ja, de er noen rare skruer! Hun får aldri tilgang til dopapir (med vilje iallefall), prøver så godt jeg kan å holde døren helt igjen slik at hun ikke klarer å slå den opp. Setter henne alltid igang med noe hjernetrim før leggetid, men da har det gjerne ikke vært nok. I natt holdt hun seg unna dodøren, så satser på det bare var en rar ting hun fikk for seg de kveldene forrige uke!

Og takk for klipp-tips! Prøver alltid å ta det når hun ligger og slapper av/har sovet en stund. Jeg må visst bare være flinkere til å holde henne fast til alt er overstått og ikke gi opp etter èn og èn fot

Skrevet

Å få det til er cluet her. Du kan fint ta en pote av gangen. Hvis hunden mestrer det, og oppfører seg bra, kan belønningen være at hunden får slippe å ta fler akkurat da. Man kan begynne i det små. :)

Viktigst av alt er å ikke være redd for å klippe. For det merker hunden fort. Kan være greit å ha blodstopp tilgjengelig så man har en ekstra trygghet om man skulle være uheldig.

Guest lijenta
Skrevet

Hadde en som var besatt av regninger jeg hihi. Det var bare dem som forsvant kunen legge avisa på gulvet men regninga som lå høyt den forsvant. :)

Ellers det å klippe klør på valp så kan jeg finen på å holde fast og klippe litt av en klo for så å leke. Dette kan da gjøres utrolig ofte og dem venenr seg til det etter hvert

Skrevet

Vi har aldri hatt problemer med å klippe klørne på den eldste vår. Men den nye valpen HATER å få klippet klørene. Det går litt greiere nå etter at vi har jobbet en del med det. Jeg startet med å gi en bitteliten godbit etter hver klo og så gjøre det noen ganger. Vi har klippet bittebittelitt ca. to ganger i uken og nå er jeg oppe i to-tre klør før godbit. Målet er da å gradvis redusere godbiter til vi får klippet alle uten og så gi noe godt når vi er ferdige :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ang. å klippe klørene så har jeg hatt samme problemet med Luna. Inntil for et par dager siden, da satt jeg henen opp på eit høyt bord og tok selen på hennen slik at hun stod fast å ikke kom seg noen vei, så masse godbiter :) Hun har alltid prøvd å spise opp/biter skikkelig hardt når jeg har prøvd å klippe, så må holde hodet hennes vekk med ene armen og så klipper jeg med andre

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...