Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild

Recommended Posts

Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Vennlig - både i gemytt og utseende

Energisk

Leken

Veldig glad i folk

Tilpasningsdyktig (derfor mye brukt som førerhund)

Akkurat passe mosjonsnivå for min del iallfall - gald i lange turer men blir ikke sur om turen en dag blir litt kortere

Negativt:

Hopper veldig mye opp på folk - dette må avlæres men det er ikke alltid like lett

Røyter en del, men det gjør jo mange raser

Negativt/positivt, alt etter hvordan du ser det:

VELDIG matglad. Positivt når det gjelder trening, labradoren gjør alt for en godbit, negativt fordi den gjerne stjeler mat fra kjøkkenbenken osv.

Veldig glad i vann. Positivt på varme dager når hunden må kjøle seg ned. Negativt fordi labradoren gjerne finner den største sølepytten og legger seg oppi den. Blir dermed både skitten og våt.

Labradoren har denne størrelsen:

Hanner: 55-57cm mankehøyde, 27-38kg

Tisper: 54-56cm mankehøyde, 25-32kg

Farger: Ensfarget svar, gult eller brunt. En liten hvit brystflekk er tillatt. Lyse klør på gul hund, mørke på brune og svarte. Brune hunder skal ha brunt nesepigment, svarte skal ha svart og gule skal ha mest mulig svart. Arveanleggene er ganske komplisert, men som tommelfingerregel kan du si at to svarte hunder kan få valper i alle tre fargene, to brune får som oftest brune, men kan få gule også. To gule hunder får alltid gule valper.

Pelsen består av vanntett, varm underull og dekkende, glatte hår oppå.

Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Rasens opprinnelige bruksområde er apportering. I dag brukes labradoren som narkotikahund, førerhund, apporteringshund på jakt, sporhund (både mennesker, blodspor og viltspor), lydighet, kløv, utstilling, turkamerat, agility også videre. Som nevnt tidligere kan labradoren brukes til det meste.

Vel, det var det jeg hadde i hodet sånn i farta. Har sikkert glemt en del, men har iallfall skrevet ned det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Heh, skrev jeg så mye feil i innlegget der ja.. Huff da.. :oops:

Men ja, labradoren er ikke en rase som ble laget i forigårs for å si det sånn. De første labradorene kom til Norge rett etter 2. verdenskrig. Og jeg kunne skrevet mye mer.. Men spør heller, tenker jeg vi sier.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Kjente meg mye igjen i den rasebeskrivelsen din. :)

Har nemlig en Labrador R selv.

Alt stemmer hos oss - og hun skulle faktisk bli førerhund også.

Det eneset er at hun ikke har tatt sine første svømmetak enda - noe gærnt kanskje? Hun er snart 20 mnd, og har enda ikke svømt.

Men ja, istedet for å starte en ny tråd, setter jeg det her i stedet:

Labradoren er i dag "delt" i to grupper, som: selskapshund og jakthund.

Før ble den mest brukt til jakt, og jeg har lest at den var med på fuglejakt.

Når fuglen ble skutt, skulle hunden løpe ut i vannet og hente den.

Noe av dette har gjort at hunden har så kraftig hale som den har. Den ble nemlig brukt som ror.

Svømmehuden mellom tærene kommer nok også litt av dette.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg vet om labbisen er at de er veldig valpete valper!!! Ihvertfall er hunden til venninna mi det! Hopper en del, blir helt vill når det kommer besøk, greier ikke helt styre sin glede :D

Øhm, det hørtes kjent ut... :? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :)

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :P Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mentaliteten er rå. Det er en retriever med BC-hjerne, som tåler å bli tatt i og lærer ting superraskt og enkelt. Lett på potene, effektiv og enorm viltfinnerevne og arbeidsglede. En slik hund ville også passet til noen som trener LP eller AG med eliten som mål, pga farten og hukommelsen.

Det blir for dumt å avle gjeterhunder som ikke har gjete-blod i seg mener jeg. "jammen, jeg vil ikke ha en gjeterhund, jeg vil ha hund til agility" sier folk. Nei vel, men da burde man fortsatt avle på brukslinjer, for å få en mest mulig dyktig hund i det man vil trene! Det viktigste er at man ikke vanner ut egenskapene, men i stedet hele tiden tenker på neste generasjon og skaper en "bærekraftig" rase.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Og en ting til! ;)

De elsker å bære på ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Ranch aussien er mindre en show aussien... men tøffere uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Labradorer er herlige! Min første hund var en denne rasen, het Sonni. :) Ho var en livat krabat, som alltid hadde noen krumspring på lur. Nå har jeg en Golden tispe som heter Tinka, men ho har 25% labrador i seg så ser mange av de samme taktene i henne, men alikevel ganske forskjellig personlighet på de to. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...