Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Vennlig - både i gemytt og utseende

Energisk

Leken

Veldig glad i folk

Tilpasningsdyktig (derfor mye brukt som førerhund)

Akkurat passe mosjonsnivå for min del iallfall - gald i lange turer men blir ikke sur om turen en dag blir litt kortere

Negativt:

Hopper veldig mye opp på folk - dette må avlæres men det er ikke alltid like lett

Røyter en del, men det gjør jo mange raser

Negativt/positivt, alt etter hvordan du ser det:

VELDIG matglad. Positivt når det gjelder trening, labradoren gjør alt for en godbit, negativt fordi den gjerne stjeler mat fra kjøkkenbenken osv.

Veldig glad i vann. Positivt på varme dager når hunden må kjøle seg ned. Negativt fordi labradoren gjerne finner den største sølepytten og legger seg oppi den. Blir dermed både skitten og våt.

Labradoren har denne størrelsen:

Hanner: 55-57cm mankehøyde, 27-38kg

Tisper: 54-56cm mankehøyde, 25-32kg

Farger: Ensfarget svar, gult eller brunt. En liten hvit brystflekk er tillatt. Lyse klør på gul hund, mørke på brune og svarte. Brune hunder skal ha brunt nesepigment, svarte skal ha svart og gule skal ha mest mulig svart. Arveanleggene er ganske komplisert, men som tommelfingerregel kan du si at to svarte hunder kan få valper i alle tre fargene, to brune får som oftest brune, men kan få gule også. To gule hunder får alltid gule valper.

Pelsen består av vanntett, varm underull og dekkende, glatte hår oppå.

Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Rasens opprinnelige bruksområde er apportering. I dag brukes labradoren som narkotikahund, førerhund, apporteringshund på jakt, sporhund (både mennesker, blodspor og viltspor), lydighet, kløv, utstilling, turkamerat, agility også videre. Som nevnt tidligere kan labradoren brukes til det meste.

Vel, det var det jeg hadde i hodet sånn i farta. Har sikkert glemt en del, men har iallfall skrevet ned det viktigste.

  • 3 months later...
Skrevet
Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Skrevet

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Heh, skrev jeg så mye feil i innlegget der ja.. Huff da.. :oops:

Men ja, labradoren er ikke en rase som ble laget i forigårs for å si det sånn. De første labradorene kom til Norge rett etter 2. verdenskrig. Og jeg kunne skrevet mye mer.. Men spør heller, tenker jeg vi sier.. :D

  • 5 months later...
Skrevet

Kjente meg mye igjen i den rasebeskrivelsen din. :)

Har nemlig en Labrador R selv.

Alt stemmer hos oss - og hun skulle faktisk bli førerhund også.

Det eneset er at hun ikke har tatt sine første svømmetak enda - noe gærnt kanskje? Hun er snart 20 mnd, og har enda ikke svømt.

Men ja, istedet for å starte en ny tråd, setter jeg det her i stedet:

Labradoren er i dag "delt" i to grupper, som: selskapshund og jakthund.

Før ble den mest brukt til jakt, og jeg har lest at den var med på fuglejakt.

Når fuglen ble skutt, skulle hunden løpe ut i vannet og hente den.

Noe av dette har gjort at hunden har så kraftig hale som den har. Den ble nemlig brukt som ror.

Svømmehuden mellom tærene kommer nok også litt av dette.

:)

Skrevet
Noe jeg vet om labbisen er at de er veldig valpete valper!!! Ihvertfall er hunden til venninna mi det! Hopper en del, blir helt vill når det kommer besøk, greier ikke helt styre sin glede :D

Øhm, det hørtes kjent ut... :? :roll:

Skrevet
Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :D

Skrevet

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :)

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :)

Skrevet

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :D Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :D

Skrevet

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :D

:D

Skrevet

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :P Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :P
Skrevet
Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Skrevet

Ja, mentaliteten er rå. Det er en retriever med BC-hjerne, som tåler å bli tatt i og lærer ting superraskt og enkelt. Lett på potene, effektiv og enorm viltfinnerevne og arbeidsglede. En slik hund ville også passet til noen som trener LP eller AG med eliten som mål, pga farten og hukommelsen.

Det blir for dumt å avle gjeterhunder som ikke har gjete-blod i seg mener jeg. "jammen, jeg vil ikke ha en gjeterhund, jeg vil ha hund til agility" sier folk. Nei vel, men da burde man fortsatt avle på brukslinjer, for å få en mest mulig dyktig hund i det man vil trene! Det viktigste er at man ikke vanner ut egenskapene, men i stedet hele tiden tenker på neste generasjon og skaper en "bærekraftig" rase.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Skrevet

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Skrevet
Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Og en ting til! ;)

De elsker å bære på ting :P

Skrevet

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Ranch aussien er mindre en show aussien... men tøffere uten tvil!

  • 1 month later...
Skrevet

Labradorer er herlige! Min første hund var en denne rasen, het Sonni. :) Ho var en livat krabat, som alltid hadde noen krumspring på lur. Nå har jeg en Golden tispe som heter Tinka, men ho har 25% labrador i seg så ser mange av de samme taktene i henne, men alikevel ganske forskjellig personlighet på de to. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...