Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening tull?


litchi
 Share

Recommended Posts

Tolleren har virkelig blitt en tollertulling i det siste :no: Vi har hatt en lydhetstrening pause i jula og bare har klikkertrent litt småtriks.Nå når vi har begynt på treningen igjen har hun begynt å tulle.

Vi trener til å starte klasse 1. og alle øvelsene sitter, og nå begynner jeg litt mer konkurranserettet trening.

Det som er problemet er mellom hver øvelse så hopper hun, bjeffer og jokker på meg. Dette skjer når jeg ikke har gitt en kommando enda etter jeg har belønnet. Altså jeg kan gå FVF, hun går kjempebra, jeg belønner og hun begynner å tulle med meg igjen.. Hun avslutter hvis jeg gir en streng beskjed om at hun skal inn på plass igjen eller om jeg bare overser hun til hun slutter. Gir jeg hun noen annen slags oppmerksomhet synes hun dette er "kult" og fortsetter. Jeg vet ikke om hun gjør dette fordi hun er stressa, at hun ikke vet hva hun skal gjøre for å få neste godbit, dette vet jeg virkelig ikke... Hun er jo bare 1 år og snart 8 måneder, kanskje fortsatt mye hormoner eller noe (?).

Men spørsmålet er, hva kan jeg gjøre og hva kan dette skyldes? :innocent:

Forresten, hvor ofte har egentlig normalt tisper løpetid? Kan jo alltids hende hun snart har løpetid igjen.. Forrige gang var i september..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lagt henne i dekk mellom hver øvelse for å gi henne en oppgave og noe å fokusere på. Det høres rett og slett ut som det koker over for henne enten av forventning eller frustrasjon (eller begge), og uansett hvor positivt jeg trener, ville jeg aldri stått og venta på at bikkja mi skulle bli ferdig med å jukke og bite i meg, ærlig talt.

Noen tisper har forholdsvis hyppige løpetider, men er denne atferden sammenfallende med hvordan hun oppførte seg før den forrige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær henne legge seg, slik SEC sier, og gå vekk fra henne evt bind henne opp og gå vekk. Slik atferd er ikke å overse! Vi kan sikkert skylde på hormoner i hytt og pine, men er ikke det egentlig bare en fin fin unnskyldning for å la hunden fortsette med tullet?

Det høres ut som det koker i henne, er det mye selvstendig arbeid via klikkeren? Shaper du mye? Noen hunder takler det dårlig og det koker litt over i dem. Så kanskje holde på med en ting av gangen og være rask (og ekstremt nøye) til å sette på kommando. Så det ikke blir så mye å tenke på i hodet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var vell nesten akkurat slik hun var, derfor jeg mistenker det. Noe det da med stor sannsynlighet kan være, altså at hun får løpetid snart :)
Nei, jeg godtar det absolutt ikke, dette er ikke noe gøy akkurat. Har bare testet ut hva som har fungert/ikke fungert å gjøre. Har aldri klikkertrent noe særlig lydighetsøvelser, eneste er kassemetoden for utgangstilling, finpussing av utgangstillingen og holding av apportbukken. Det som kan ha gjort at det har blitt slik kan være at jeg, som sagt, i jula har trent mye triks med klikkeren og shapet inn ting. Skal nok ta en pause med dette.
Gode tips som skal prøves :)
Målet er å starte klasse 1 innen våren, så må fikse på dette her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det samme som SEC og AnetteH refererer til med min eldste. Han har vært en del utolmodig og detter ut fordi han ikke klarer å vente, og dermed begynte med abligøyer. La han i dekk der han måtte vente og fortsatte igjen. Det har fungert veldig bra her. Jeg gjør det fortsatt hvis han blir for ivrig og ikke klarer å styre seg selv med beskjed fra meg. Min yngste nærmer seg 11 måneder, og hun gjør jeg ihvertfall det med :P Når hun da legger seg, så blir det til at hun ligger å venter på neste skritt istedet for at hun løser opp og finner på tullball :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som veldig typisk stress det der, som fort kan skyldes både alder, hund og hormoner? Begynn å trene på å være rolig og avslappet mellom øvelser, f.eks. legg ned hunden som nevnt over. På trening ville jeg også jobbet med avslapping en del generelt, så det ikke koker over for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...