Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for å kalle det bruks/jakt/gjeteravl?


Recommended Posts

Skrevet

Når det kommer til gjeterhund vil jeg si det er bruksavl om man avler på hunder som brukes til daglig arbeid/sanking selv om de ikke har gjeterhundprøve. Likevel ville jeg sett etter noen med gjeterhundprøve bare for dokumentasjonens skyld, evt at jeg selv får de foreldrene i praktisk arbeid.

Om hunden IKKE brukes i praktisk arbeid med sau, så synes jeg det kreves mer enn en godkjent gjeterhundprøve for å kalle det seriøst gjeterhundavl. En hund som ikke brukes i daglig arbeid med sau bør ha vært med på sanking noen ganger eller ha gått flere godkjente prøver og være godkjent klasse 3 for at jeg personlig kan føle meg trygg på at det er en god gjeterhund som blir brukt.

  • Like 1
Skrevet

Tjaaa.. Skal man se stort på det, så er vel bruksavl egentlig bare en unnskyldning til å avle bikkjer uten å bry seg to sekunder om det ser ut som den rasen de er, kontra utstillingsavl som egentlig bare er en unnskyldning til å avle bikkjer uten å bry seg to sekunder om de innehar de mentale egenskapene rasen skal ha.

Skrevet

Nå skal ikke jeg egentlig uttale meg om brukshundavl. Men JAKThundavl mener jeg mye om. Og teoretisk sett blir det noe i samme gate? Eller jaktegenskaper ligger nok mer i det genetiske, mens bruksegenskaper kanskje er mer arbeidslyst, som blir foredlet og trent fram til noe konstruktivt. Anyways...

Skal man selge sine valper med et bestemt øyemed, skal foreldrene ha dokumenterte egenskaper. Altså de skal være premiert i relevant prøvegren. Helst flere generasjoner bakover bør ha relevante premieringer.

Selvsagt kan en hund være god som gull, selv om den aldri har stillt til start på en prøve. Men hvem vet det da? Du kan feks skyte masse dyr for en hund som i praksis ikke "gjør en dritt". Du kan skyte dyr for bestemora di, om hun stabber seg gjennom et skogholt, og posten på andre siden skyter dyret hun har støkket ut. Det gir henne ikke jaktegenskaper;-)

Man kan selvsagt velge å si at "dette er en Jakt/brukshundrase, og valpen din vil bli en jakt/brukshund" selv om foreldrene ikke er prøvd/brukt/premiert. Men i praksis er dette ofte ren svindel. For mange kjøper faktisk katta i sekken, og sitter igjen med en ubrukelig hund.

Men dette følger jo gjerne hverandre; kvalitetsbeviste valpekjøpere velger hund fra dokumenterte linjer/foreldre. Og dermed blir det større sjans for premierte avkom, og en god statistikk. Selvsagt kan en "outsider" vise seg å ha gode egenskaper (flaks). Men da har den gjerne havnet hos en som ikke starter på prøver, og det forblir udokumenteret...

  • Like 2
Skrevet

Jeg er dypt enig med 2ne her.. men siden man liker å kverulere:

Jeg personlig er i utgangspunktet imot å kalle noe som helst "gjeteravl"/"jaktavl"/"bruksavl" for dette synes jeg er gitt av hunderasen og egenskapene som hører til rasen. Problemet kommer vel egentlig for noen raser når man definerer hva er rase-egenskapene.

AK er et glimrende eksempel synes jeg. I mine øyne så er en AK en brukshund og all AK-avl er bruksavl, men det behøver ikke være "god" bruksavl. Om den er god eller dårlig, er da gitt av hvor bruks-meritterte avlshundene og avkommet er/blir.

Men AK er egentlig en gjeterhund, men så sier man at WK er gjetervarianten av AK.. samtidig som det finnes en rekke AK-er med gjeterhundprøve (ihvertfall i Sverige) og da begynner det å bli for surrete for meg å være prinsipiell.

Så sum summarum: synes 2ne sa det best jeg!

  • Like 3
Skrevet
Så sum summarum: synes 2ne sa det best jeg!

Morsomt på en måte, siden jeg egentlig ikke svarte på det det ble spurt om ;)

Skal man være litt seriøs, så syns jeg all avl burde være rasehundavl, altså at man avler både for eksteriør og for bruksegenskaper. Nå er det langt mellom rasene som fortsatt brukes til det de opprinnelig var avlet for, som enten har fått andre arbeidsoppgaver, eller som ikke lenger har noen utover det å være hund. Men optimalt så burde man kunne avle sunne, mentalt friske hunder. Optimalt så er ingen rase delt i "show" og "bruks", jeg ser ikke at det er positivt på noen som helst måte at man snevrer inn genpoolen enda mer enn det man alt har gjort når man har delt opp hunder i raser.

Nå har jeg en rase som er såkalt brukshundrase, og en rase som er såkalt selskapshundrase. En skulle tro at det gjengs over var flere som avlet brukbare hunder i brukshundrasen enn det er i selskapshundrasen, men når sant skal sies, så er det bare en håndfull oppdrettere som avler hunder som kan brukes i brukshundrasen, det er ikke noe vanskeligere å finne noe som kan brukes i selskapshundrasen enn det er i brukshundrasen. Det er sånn passe ironisk, er det ikke? Forskjellen er at i brukshundrasen så kan jeg finne bruksavlede hunder, altså hunder fra linjer som faktisk kan bevise at de jobber, enten fordi de er tjenestehunder eller fordi at de konkurrerer på et forholdsvis høyt nivå. Men når de knapt ser ut som den rasen de er registrert som, så er ikke de hundene noe for meg.

Oppdretteren av selskapshunden kunne, om man skulle bruke malen for hva den gjengse sonis mener er bruksavl, for bruksoppdretter :P Hun veit hva bruksegenskaper er, hun mentaltester og jobber med sine avlstisper, hun ønsker at valpekjøperene skal mentalteste sine hunder, og hun selger gjerne til folk som skal ha konkurransehund. Men det er ikke bruksavl. Det er bra hundeavl.

Skrevet

I begrepet brukshundoppdrett legger jeg linjer/oppdrett innenfor enkelte raser som er avla for og virkelig brukes feks til bruks eller tjeneste og som viser at de kan. Det samme med gjeterhunder og gjeting og jakthunder og jakt osv. Men og ha et bruksrettet oppdrett blir noe litt annet for meg, og kanskje en betegnelse som jeg bruker mer i forbindelse med litt mindre tradisjonelle bruksraser. Om man har puddel, staff eller mops (eller hvilken som helst annen rase) så kan man jo drive bruksrettet avl og ha et oppdrett som gir hunder med bedre arb evne enn gjennomsnittet for rasen og da kunne jeg kalt det bruksrettet selv om det ikke er en reinspikka brukshund.

Om det hadde gått en generasjon hvor ingen avkom hadde vært ut og skaffet resultater/bevis så hadde jeg fortsatt kalt det en brukshund om den hadde mange generasjoner med arbeidsjern bak seg. Slekta faller jo ikke sammen om 1 generasjon lever som sofapoteter eller turkompisser, genene er jo der. Men flere generasjoner uten målretta avl så er det jo vanskelig og si hva man sitter igjen med da.

Skrevet

I rasen min mener de aller fleste at brukshunder har stamtavle slik og sånn, utstillingshunder med stamtavle sånn og slik. Mange brukshunder har aldri startet i noe løp, noen blir knapt nok brukt på tur. Og siden de er "brukshunder" så har de sjelden utstillingsresultater heller.

De fleste hunder av utstillingslinjer blir også brukt, men å si at de har noen bruksegenskaper i behold selv med generasjoner uten testing i løp blir nærmest som å banne i kirken for enkelte av bruksfolket.

For meg er et GODT brukshundoppdrett et oppdrett hvor bruksegenskapene blir gjennomtestet, løp blir startet, hundene blir stilt ut i alle fall 1 gang (evt har oppdretter nok snøring til å holde hundene innenfor standardens rammer selv), hundene blir øyenlyst. Slike oppdrettere finnes, men de er i mindretall.

For egne hunders vedkommende og mitt oppdrett så ville jeg aldri solgt en valp som trekkhund. De trekker jo, de elsker det til og med. De har bedre utholdenhet enn fart (men er jo ikke testet i LD så kan ikke si noe om den delen - ikke er de måbevisst trent eller fartstrent heller så ting kunne sikkert vært noe annerledes om treningen var annerledes). De valpene jeg selger, selger jeg som fritidshunder (evt med utstillingspotensialer). Når jeg til neste sesong har tenkt å prøve gjengen i et løp eller to så er de fortsatt ikke "brukshunder" men utstillingshunder som kan brukes og har et minimum av bevis på nettopp det (utstillingsdelen er godt dokumentert i resultater både på den enkelte hund og i mange ledd bakover).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...