Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her på sonen som kjenner til eller eier grønlandshund?

Jeg er på utkikk etter et nytt medlem i vår miniflokk etter jeg mistet min eldste hund i november. Nå har jeg igjen en malamutetispe på 18 mnd. Alaskan malamute er en rase jeg er utrolig fornøyd med, og som passer perfekt til meg. Per nå er det en ny malamute som står øverst på listen min, men jeg klarer ikke helt å se bort i fra grønlandshund.

Jeg har sett på rasen tidligere, men jeg kjenner ingen som har eller driver aktivt med rasen. Av polarhundmennesker generelt får jeg intrykk av at grønlandshund er hakket "seigere" og med "urhund" enn malamuten. Hva mener dere om dette? Det jeg tenker på her er selvstendighet, matforsvar osv. Har også fått et intrykk at de kan være med kranglete med andre hunder?

Hvordan er jaktinstingtene på en grønlandshund i forhold til de andre polare rasene? Jeg skjønner at det er veldig individuelle forskjeller som på de andre rasene, men sånn generelt sett. For å ta et eksempel er min og en rekke andres erfaring at siberian generelt har endel mer jaktinstingter enn malamuten.

Jeg ser etter en robust og sterk hund som kan bli med oss på turer året rundt. Jeg trener trekk med pulk og snørekjøring vinterstid (og med to blir det nok en liten slede og), og sykkel/sparkesykkel resten av året. I tillegg vil hunden bli brukt som kløvhund.

Er det noen svakheter hos rasens helse jeg bør tenke ekstra på om jeg finner ut at jeg vil titte litt ekstra på rasen?

Håper det er noen som kan svare på dette! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).


Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Skrevet
Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).

Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Takk for svar! Jeg har faktisk sendt en mail til Katinka i kveld, ettersom jeg har hørt godt om henne tidligere. Blir spennede å høre hva hun sier :)

  • Like 1
Skrevet

En god venninne av min tante har endel grønlandshunder og har hatt noen kull. Pappa og tante hadde også endel grønlandshunder i spannet når de kjørte ambulanse i Nordmarka når de var yngre.

Marianne som denne gode venninnen heter er bare å ta kontakt med på FB, kan sende deg fullt navn om du bare sender meg en PM først (sliter litt med å sende ny meld fra mobil). Hun snakker mer enn gjerne om rasen, og om du ønsker tar hun helt sikkert imot besøk. Holder til mellom Oslo og Gjøvik eller noe, om jeg ikke husker feil.

Skrevet
Ble det ikke en mutt til på deg allikevel? Eller blander jeg deg med noen andre nå?

Jeg venter fremdeles på løpetid på ei tispe, men jeg benytter sjansen til å se på grønisen og :) Jeg ser hovedsaklig etter en unghund med trekkerfaring om det så er AM og GRL. Men jeg heller fremdeles mot mutte.

SE: Takk for tips! Skal se nærmere på det :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...