Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Er det noen her på sonen som kjenner til eller eier grønlandshund?

Jeg er på utkikk etter et nytt medlem i vår miniflokk etter jeg mistet min eldste hund i november. Nå har jeg igjen en malamutetispe på 18 mnd. Alaskan malamute er en rase jeg er utrolig fornøyd med, og som passer perfekt til meg. Per nå er det en ny malamute som står øverst på listen min, men jeg klarer ikke helt å se bort i fra grønlandshund.

Jeg har sett på rasen tidligere, men jeg kjenner ingen som har eller driver aktivt med rasen. Av polarhundmennesker generelt får jeg intrykk av at grønlandshund er hakket "seigere" og med "urhund" enn malamuten. Hva mener dere om dette? Det jeg tenker på her er selvstendighet, matforsvar osv. Har også fått et intrykk at de kan være med kranglete med andre hunder?

Hvordan er jaktinstingtene på en grønlandshund i forhold til de andre polare rasene? Jeg skjønner at det er veldig individuelle forskjeller som på de andre rasene, men sånn generelt sett. For å ta et eksempel er min og en rekke andres erfaring at siberian generelt har endel mer jaktinstingter enn malamuten.

Jeg ser etter en robust og sterk hund som kan bli med oss på turer året rundt. Jeg trener trekk med pulk og snørekjøring vinterstid (og med to blir det nok en liten slede og), og sykkel/sparkesykkel resten av året. I tillegg vil hunden bli brukt som kløvhund.

Er det noen svakheter hos rasens helse jeg bør tenke ekstra på om jeg finner ut at jeg vil titte litt ekstra på rasen?

Håper det er noen som kan svare på dette! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).


Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).

Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Takk for svar! Jeg har faktisk sendt en mail til Katinka i kveld, ettersom jeg har hørt godt om henne tidligere. Blir spennede å høre hva hun sier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god venninne av min tante har endel grønlandshunder og har hatt noen kull. Pappa og tante hadde også endel grønlandshunder i spannet når de kjørte ambulanse i Nordmarka når de var yngre.

Marianne som denne gode venninnen heter er bare å ta kontakt med på FB, kan sende deg fullt navn om du bare sender meg en PM først (sliter litt med å sende ny meld fra mobil). Hun snakker mer enn gjerne om rasen, og om du ønsker tar hun helt sikkert imot besøk. Holder til mellom Oslo og Gjøvik eller noe, om jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det ikke en mutt til på deg allikevel? Eller blander jeg deg med noen andre nå?

Jeg venter fremdeles på løpetid på ei tispe, men jeg benytter sjansen til å se på grønisen og :) Jeg ser hovedsaklig etter en unghund med trekkerfaring om det så er AM og GRL. Men jeg heller fremdeles mot mutte.

SE: Takk for tips! Skal se nærmere på det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...