Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Er det noen her på sonen som kjenner til eller eier grønlandshund?

Jeg er på utkikk etter et nytt medlem i vår miniflokk etter jeg mistet min eldste hund i november. Nå har jeg igjen en malamutetispe på 18 mnd. Alaskan malamute er en rase jeg er utrolig fornøyd med, og som passer perfekt til meg. Per nå er det en ny malamute som står øverst på listen min, men jeg klarer ikke helt å se bort i fra grønlandshund.

Jeg har sett på rasen tidligere, men jeg kjenner ingen som har eller driver aktivt med rasen. Av polarhundmennesker generelt får jeg intrykk av at grønlandshund er hakket "seigere" og med "urhund" enn malamuten. Hva mener dere om dette? Det jeg tenker på her er selvstendighet, matforsvar osv. Har også fått et intrykk at de kan være med kranglete med andre hunder?

Hvordan er jaktinstingtene på en grønlandshund i forhold til de andre polare rasene? Jeg skjønner at det er veldig individuelle forskjeller som på de andre rasene, men sånn generelt sett. For å ta et eksempel er min og en rekke andres erfaring at siberian generelt har endel mer jaktinstingter enn malamuten.

Jeg ser etter en robust og sterk hund som kan bli med oss på turer året rundt. Jeg trener trekk med pulk og snørekjøring vinterstid (og med to blir det nok en liten slede og), og sykkel/sparkesykkel resten av året. I tillegg vil hunden bli brukt som kløvhund.

Er det noen svakheter hos rasens helse jeg bør tenke ekstra på om jeg finner ut at jeg vil titte litt ekstra på rasen?

Håper det er noen som kan svare på dette! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).


Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).

Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Takk for svar! Jeg har faktisk sendt en mail til Katinka i kveld, ettersom jeg har hørt godt om henne tidligere. Blir spennede å høre hva hun sier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god venninne av min tante har endel grønlandshunder og har hatt noen kull. Pappa og tante hadde også endel grønlandshunder i spannet når de kjørte ambulanse i Nordmarka når de var yngre.

Marianne som denne gode venninnen heter er bare å ta kontakt med på FB, kan sende deg fullt navn om du bare sender meg en PM først (sliter litt med å sende ny meld fra mobil). Hun snakker mer enn gjerne om rasen, og om du ønsker tar hun helt sikkert imot besøk. Holder til mellom Oslo og Gjøvik eller noe, om jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det ikke en mutt til på deg allikevel? Eller blander jeg deg med noen andre nå?

Jeg venter fremdeles på løpetid på ei tispe, men jeg benytter sjansen til å se på grønisen og :) Jeg ser hovedsaklig etter en unghund med trekkerfaring om det så er AM og GRL. Men jeg heller fremdeles mot mutte.

SE: Takk for tips! Skal se nærmere på det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...