Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her på sonen som kjenner til eller eier grønlandshund?

Jeg er på utkikk etter et nytt medlem i vår miniflokk etter jeg mistet min eldste hund i november. Nå har jeg igjen en malamutetispe på 18 mnd. Alaskan malamute er en rase jeg er utrolig fornøyd med, og som passer perfekt til meg. Per nå er det en ny malamute som står øverst på listen min, men jeg klarer ikke helt å se bort i fra grønlandshund.

Jeg har sett på rasen tidligere, men jeg kjenner ingen som har eller driver aktivt med rasen. Av polarhundmennesker generelt får jeg intrykk av at grønlandshund er hakket "seigere" og med "urhund" enn malamuten. Hva mener dere om dette? Det jeg tenker på her er selvstendighet, matforsvar osv. Har også fått et intrykk at de kan være med kranglete med andre hunder?

Hvordan er jaktinstingtene på en grønlandshund i forhold til de andre polare rasene? Jeg skjønner at det er veldig individuelle forskjeller som på de andre rasene, men sånn generelt sett. For å ta et eksempel er min og en rekke andres erfaring at siberian generelt har endel mer jaktinstingter enn malamuten.

Jeg ser etter en robust og sterk hund som kan bli med oss på turer året rundt. Jeg trener trekk med pulk og snørekjøring vinterstid (og med to blir det nok en liten slede og), og sykkel/sparkesykkel resten av året. I tillegg vil hunden bli brukt som kløvhund.

Er det noen svakheter hos rasens helse jeg bør tenke ekstra på om jeg finner ut at jeg vil titte litt ekstra på rasen?

Håper det er noen som kan svare på dette! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).


Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Skrevet
Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).

Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Takk for svar! Jeg har faktisk sendt en mail til Katinka i kveld, ettersom jeg har hørt godt om henne tidligere. Blir spennede å høre hva hun sier :)

  • Like 1
Skrevet

En god venninne av min tante har endel grønlandshunder og har hatt noen kull. Pappa og tante hadde også endel grønlandshunder i spannet når de kjørte ambulanse i Nordmarka når de var yngre.

Marianne som denne gode venninnen heter er bare å ta kontakt med på FB, kan sende deg fullt navn om du bare sender meg en PM først (sliter litt med å sende ny meld fra mobil). Hun snakker mer enn gjerne om rasen, og om du ønsker tar hun helt sikkert imot besøk. Holder til mellom Oslo og Gjøvik eller noe, om jeg ikke husker feil.

Skrevet
Ble det ikke en mutt til på deg allikevel? Eller blander jeg deg med noen andre nå?

Jeg venter fremdeles på løpetid på ei tispe, men jeg benytter sjansen til å se på grønisen og :) Jeg ser hovedsaklig etter en unghund med trekkerfaring om det så er AM og GRL. Men jeg heller fremdeles mot mutte.

SE: Takk for tips! Skal se nærmere på det :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...