Gå til innhold
Hundesonen.no

Allsidig rase


Vicek
 Share

Recommended Posts

Hei! Er under planlegging av ny hund, men er foreløpig veldig usikker på rase. Vil ha en allsidig rase, som kommer til å være med å reise mye på nye plasser(med bil). Noen stikkord som jeg vil at rasen skal "ha":

Lettlært

Snill og trivelig

Går godt sammen med barn, andre hunder og dyr

Grei å ha løs

Ikke noe spesielt med jaktinnstikt

Lite bjeffing

Førerprioritert, men samtidig selvstendig

Hvor stor hunden er eller pelsstell, stiller ingen rolle. Men helst ikke noe napping eller barbering. Hunden kommer stort sett til å være med meg rundt om kring, så en sosial men samtidig behersket hund er positivt. Ellers har jeg planer om at den skal brukes til lydighet og agility på hobbybasis, og fjellturer på sommeren og skiturer på vinteren.

Har erfaring med hund og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador eller golden må jo være det åpenbare svaret :P

Lar du den ikke hilse på fremmedfolk og fremmedhunder, vil til og med disse rasene klare å overse hunder og mennesker ute på tur; min übersosiale jaktgoldenfrøken gjør ingenting av fremmede, men elsker alle hun får lov til å hilse på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både golden og labrador oppfatter jeg som litt "dovne", om du skjønner. I hvertfall de jeg har møtt har vært veldig rolige, kanskje for rolig og kommer traskende når eieren roper. Men som sagt, dette er oppfatningen min etter de jeg har møtt. Vil ha noe med litt motor, men samtlig en av og på knapp. Men jakt linjene er vel noe annet. Har ei veldig aktiv storpuddel tispe fra før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både golden og labrador oppfatter jeg som litt "dovne", om du skjønner. I hvertfall de jeg har møtt har vært veldig rolige, kanskje for rolig og kommer traskende når eieren roper. Men som sagt, dette er oppfatningen min etter de jeg har møtt. Vil ha noe med litt motor, men samtlig en av og på knapp. Men jakt linjene er vel noe annet. Har ei veldig aktiv storpuddel tispe fra før :)

Det fantastiske med retrieverne er evnen til å tilpasse seg; jeg er enig i at mange virker dovne, men det er ofte fordi de har blitt lært at de skal være dovne :P En del goldens kan nok slukne i to-årsalderen, men særlig labradorer har mye mer motor enn man skulle tro! Hold en labrador slank og lek med den, så skal du få se hvorfor de kalles hoppladorer ;)

Forøvrig er jeg overbevist om at en moderat jaktgolden eller jaktlabrador er en uovertruffen hund for de som ønsker en aktiv og sporty familiehund; de krever ikke så mye som man skulle tro, så lenge de får anledning til å blåse av litt krutt :whistle: Særlig på jaktgolden kan det være lurt å se etter tendenser til stress på linjene, da det (etter min mening, eller min smak om du vil) er et problem på en del jaktgoldens. På jaktlabradoren kan pelsen være en utfordring, de har dårlig vinterpels og fryser lett; mange må ha på dekken allerede om høsten. Ellers er det smak og behag hvilken av de to rasene man ønsker; jaktlabradoren skal etter sigende være mer førerorientert mens på jaktgolden er det mer fokus på selvstendig arbeide.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jaggu jeg skal ta å lese mer om både jaktgolden og jaktlabrador, virker som noen spennende raser. Å angående at labbene kan fryse, tenkt hvordan min kortklipte puddel har det, haha. Godt vant :) Jeg bor landlig, så hunden kommer til å gå løs hele dagen, når den ikke er inne. Merker det på hun jeg har nå at når hun er løs hjemme her hele tiden, så har hun ikke den trangen til å "løpe fra seg". Veldig kjekt! Noen som har tips om gode hjemmesider om de to rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jaggu jeg skal ta å lese mer om både jaktgolden og jaktlabrador, virker som noen spennende raser. Å angående at labbene kan fryse, tenkt hvordan min kortklipte puddel har det, haha. Godt vant :) Jeg bor landlig, så hunden kommer til å gå løs hele dagen, når den ikke er inne. Merker det på hun jeg har nå at når hun er løs hjemme her hele tiden, så har hun ikke den trangen til å "løpe fra seg". Veldig kjekt! Noen som har tips om gode hjemmesider om de to rasene?

I så fall vil jeg gjerne vite om en slik side selv :lol:

Tror det stort sett blir å komme seg ut og hilse på hunder av ulike linjer, altså :) Bare sånn du kan finne ut hva du setter pris på, og hvordan egenskapene fordeles på ulike linjer :) Ellers lese seg opp på oppdrettere; både for jaktgoldens og jaktlabbiser lønner det seg å se mot Sverige/Danmark. Innenfor jaktgolden snakker man ofte om kanadiske, engelske og gammeldanske linjer her i Skandinavia, og blandinger av disse. Rene kanadiske linjer er definitivt de heftigste, og er ikke alltid å anbefale med mindre man vil ha en riktig elektrisk jaktretriever.

Forresten, skal du ha retriever er det tvilsomt at det lønner seg å ha hunden løs uten oppsikt - i motsetning til puddelen har de enorm matlyst. Og bæsj er mat. Og småstein. Og rottegift, plastdunker, kadavre, gummihansker, jord, etc. Dersom det ikke går an å spise det, kan man rulle seg i det - eller enda bedre: Spise det OG rulle seg i det! :bananas:

Så jeg antar du ikke egentlig har lyst til å ha en retriever løpende løs uten å ha en viss oversikt over hva den spiser/ruller seg i :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

springer spaniel har jaktinstinkt...

Det har jo også jaktgolden og jaktlabrador. Men jeg vil tro at også springer allikevel er en førerorientert rase som ikke stikker etter alt av vilt om man har god innkalling på den? Min venninnes to portiser har hauger av jaktinnstinkt, men de er allikevel veldig førerorienterte og har ikke spesielt stor radius. De kan fint gå løs på gård f.eks. Vil tro mye av det samme gjelder for en springer? Altså - kan godt hende jeg er helt på bærtur, men jeg innbiller meg at gruppe 8-hundene har mye til felles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverne er jo bare apporterende hunder, så de er vel ikke så mye ute på jakt før skudd? Mens spaniels er støtende hunder, og selv om de jakter på kort radius, så vil de fleste spaniels alltid jakte om de er løse. Så kommer det jo an på hvorfor man ikke ønsker jaktinstinkt, om det er fordi man er redd hunden stikker -da er det ikke noe problem, for en spaniel vil normalt jakte innen for skuddhold, men dersom det er fordi man vet man bor steder med høy vilttetthet så kan det jo være en utfordring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger vel en viss forskjell i at springeren jobber før skudd også, mens retrievere kun etter? Syns det er helt naturlig at springeren i større grad oppsøker levende vilt på eget initiativ - selv om jaktretrieverne kan ha like sterkt jaktinstinkt vil de nok være enklere å kontrollere rundt vilt. De stikker ikke for å jage levende vilt på samme måte, liksom, de bare dør på seg etter å få hente dau eller skadeskutt fugl.

Jaktinstinkt er ikke i seg selv et problem, man må bare håndtere det godt; og retrievere er rimelig enkle å styre ifht til det; jeg antar at det er enda enklere å styre en jaktlabbe som er mindre selvstendig og mer førerorientert enn jaktgoldens, hvis det er et viktig poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både golden og labrador oppfatter jeg som litt "dovne", om du skjønner. I hvertfall de jeg har møtt har vært veldig rolige, kanskje for rolig og kommer traskende når eieren roper. Men som sagt, dette er oppfatningen min etter de jeg har møtt. Vil ha noe med litt motor, men samtlig en av og på knapp. Men jakt linjene er vel noe annet. Har ei veldig aktiv storpuddel tispe fra før :)

Holy shit pliiiis fortell meg hvordan de har fått til det... :P (Flabben min i videoen under)

http://www.youtube.com/watch?v=ZTvd6J2DYX8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holy shit pliiiis fortell meg hvordan de har fått til det... :P (Flabben min i videoen under)

http://www.youtube.com/watch?v=ZTvd6J2DYX8

Herlig! For en goding :-)

Men forskjellen på jaktgolden og labbe? Forutenom utseende såklart. Har lest en del i dag, men synes det blir skrevet så mye forskjellig. Alt er vel individuelt fra hun til hund, men tenker på helt konkrete forskjeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Hva med å sjekke ut flatcoated retriever da? Tispe helst kanskje, og ikke velg blant de mest livate (for de kan bli svært livate flatter..)

Helt sant :) men du verden å herlige dem er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jaggu jeg skal ta å lese mer om både jaktgolden og jaktlabrador, virker som noen spennende raser. Å angående at labbene kan fryse, tenkt hvordan min kortklipte puddel har det, haha. Godt vant :) Jeg bor landlig, så hunden kommer til å gå løs hele dagen, når den ikke er inne. Merker det på hun jeg har nå at når hun er løs hjemme her hele tiden, så har hun ikke den trangen til å "løpe fra seg". Veldig kjekt! Noen som har tips om gode hjemmesider om de to rasene?

Her er kennel Soltrollet sin hjemmeside:

http://aandal.net/

Synes den er informativ når det gjelder Jaktgolden. Jeg trener sammen med denne damen, og hun er utrolig flink! Og veldig hyggelig. Er allsidig innenfor trening, og har oppnådd mye med hundene sine. De vurderer å ha et kull snart, men jeg vet ikke sikkert. Uansett kan hun nok sette deg i kontakt med andre gode oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall vil jeg gjerne vite om en slik side selv :lol:

Tror det stort sett blir å komme seg ut og hilse på hunder av ulike linjer, altså :) Bare sånn du kan finne ut hva du setter pris på, og hvordan egenskapene fordeles på ulike linjer :) Ellers lese seg opp på oppdrettere; både for jaktgoldens og jaktlabbiser lønner det seg å se mot Sverige/Danmark. Innenfor jaktgolden snakker man ofte om kanadiske, engelske og gammeldanske linjer her i Skandinavia, og blandinger av disse. Rene kanadiske linjer er definitivt de heftigste, og er ikke alltid å anbefale med mindre man vil ha en riktig elektrisk jaktretriever.

Forresten, skal du ha retriever er det tvilsomt at det lønner seg å ha hunden løs uten oppsikt - i motsetning til puddelen har de enorm matlyst. Og bæsj er mat. Og småstein. Og rottegift, plastdunker, kadavre, gummihansker, jord, etc. Dersom det ikke går an å spise det, kan man rulle seg i det - eller enda bedre: Spise det OG rulle seg i det! :bananas:

Så jeg antar du ikke egentlig har lyst til å ha en retriever løpende løs uten å ha en viss oversikt over hva den spiser/ruller seg i :lol:

Jeg vet ikke jeg. Ikke enda ihvertfall. Men valpen min er 4,5 mnd, og han spiser ikke noe ute enda. Ingen interesse for bæsj, spiser ikke småstein, lukter bare på ting han kommer over som andre har hivd fra seg. Håper ikke det endrer seg etterhvert :)

Det eneste han har interesse av å spise på ute, er små greiner og pinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ser du tenker på lab! om det er noe du lurer på kan du bare spørre, kan jeg svare deg på så om si alt. Jeg vil anbefale deg å se nærmere på labben, for den oppfyller alle kriteriene du sier du har til en hund. Flat er en hund som har mye større aktivitetsnivå enn labben. En labrador kan du lære å være rolig inne og springe ute, mens en flat er mye mer vimsete både inne og ute, og kan være mye mere sta( i forhold til trening) Flat trener bare det den synes er spennende, og kan være mer krevende enn labben, som gjør så og si hva som helts for en godbit. Det at labradoren ikke er en søppelhund er bare tull, jeg har vært i labradormiljøet såppas lenge at jeg vet at de spiser det som er, men vil heller ikke si at dette har vært et "problem" . Om du synes det er fælt at hunden spiser en bæsj på tur i skogen, kan jo dette læres bort.
Labben er alltid glad og gjør alt for å glede sin eier når eier er tilstede. Samtidig kan den også være alene hjemme og ligge å slappe av.
Den kan etterhvert som den blir voksen, trekke og bære kløv, og også brukes til jakt. Labben har en utrolig nese og hørsel , som gjør at den passer perfekt til jakt.:)

om du fortsatt tenker på labrador etter dette, og føler dette er hunden for deg, kan du bare ta kontakt med meg, så kan jeg gi deg råd og tips om oppdrettere i både norge, sverige og danmark. Anbefaler å hente hund fra annet land, blant annet på grunn av helsen og egenskapene som har gått nedover her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...