Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da nærmer det seg vaksinetid for bølla vår, men siden vi nettopp har flyttet, vet vi ikke helt hvor vi vil dra.

Vi bor på Ila, men har ikke bil. Derfor hadde det vært kjekt å ha et kontor innen gangavstand eller i hvert fall ikke for lang bussavstand. I tillegg bør vi ha en veterinær som ikke synes det er skummelt med shiba. :lol: Kuro er ikke så glad i veterinærer, nemlig (han blir ikke aggressiv altså, bare prøver å gå sin vei), og når veterinæren er redd for ham tilbake, så blir veterinærbesøkene mer slitsomme enn de trenger å være.

Så! Er det noen som har noen forslag? :)

Skrevet

Ok, da vil jeg heller reise litt lenger og etablere kontakt med noen som vi kan stole på. :) Jeg vil diskutere hjelpemidler rundt hjemme-alene-trening også, så da er det greit om veterinæren også kan bidra litt. :)

Skrevet

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ellers har jeg ihvertfall helt ok erfaringer med Strinda også, det er oppe på voll, der jeg slapp deg av på mandag (busstoppet er utenfor klinikken), men aner ikke kompetanse på hverken shiba eller alene-hjemme-ting.

Men jeg har ikke gjort noe annet enn rutineubdersøkelse hos noen, og da er det ikke så farlig for meg :P

Skrevet

Jeg har ikke noe negativt å si om Byåsen dyrehospital og anser de som en av de mest seriøse klinikkene i Trondheim. Jeg har flyttet å bor litt for langt unna til å bruke de i dag, men brukte Trond Relling ved Byåsen som fast veterinær i flere år.

Du kommer til høre positivt og negativt om alle klinikkene i Trondheim alt etter hvem du snakker med. Jeg for min del ville aldri anbefalt Strinda, Trøndelag dyreklinikk eller Trondheim dyrehospital. Jeg har vært på alle plassene og kan ikke tenkte meg å gå tilbake. Skal jeg på Heimdal dyreklinikk, bruker jeg kun Katrin eller Geir Relling feks. Personlig liker jeg Melhus dyreklinikk best, Anna er ærlig og rett frem...men for mange for direkte og hun er derfor ikke så godt likt av alle. Klinikken er heller ikke av de best utstyrte, men jeg føler at uansett hva det gjelder tar hun hunden på allvor samtidig som hun ikke forsøker å loppe meg for penger.

Edit: Det jeg tenkte å si. Prøv deg frem. Prøv den klinikken nærmest deg og se om du får god kjemi med en veterinær der og om du gjør det hold deg til den. Det å finne en fast veterinær som gjør alt lønner seg. Den kjenner hunden godt etterhvert og har fulgt hunden igjennom flere år, det er da ofte lettere å stille en god diagnose for veterinæren enn om det er en hund som tilfeldig er innom

  • Like 2
Skrevet
Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ta Orkanger/Melhusbussen fra byen, hopp av på E6Sandmoen, og det tar deg tre min å gå til klinikken ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt Heimdal i mange år til alt fra alvorlige ting som entropionoperasjon (Jon), keisersnitt (Kathrin), magedreiningsoperasjon (Geir), fjerning av meget betent livmor (Geir) osv. til mindre ting som div betennelser, hudproblemer, utredning av epilepsi, mageproblemer, skader, vaksiner, blodprøver, røntgen, ultralyd, avliving og ja.. Det aller meste egentlig.

Og jeg har alltid vært fornøyd. Heimdal dyreklinikk er faktisk det jeg savnet aller aller mest med å bo i Trøndelag og var hovedgrunnen til at jeg kviet meg litt for å flytte sørover. Skulle ønske jeg kunne tatt med meg hele klinikken og alle som jobber der ned hit!
Så jeg anbefaler alltid Heimdal dyreklinikk :)

  • Like 1
Skrevet

Da prøver vi oss på Byåsen i første omgang, så får vi se hvor fornøyde vi blir der. :) Er jo ikke noe stort inngrep vi skal gjøre akkurat.

Skrevet

Byåsen er definitivt enklest uten bil fra Ila ja :-) Var der en gang (trengte heldigvis ikke mer veterinær det året vi bodde der), og synes de var helt ok. Pushete på hill's fôr men :P

Skrevet

Puh, jeg burde ha klart å tenke at når den var på ByÅSEN så var det oppoverbakke. :lol: Og så begynte det å regne og greier.

Ble godt mottatt, kompetent, trivelig veterinær som behandlet Kuro kjempebra, fikk beskjed om at han har ørebetennelse og fikk med alle medisiner vi trengte til det, fikk Adaptil for alene-hjemme-trening og så ble vi enige om at vi evt. kunne prate om Clomicalm hvis ikke DAP hjalp.

Alt i alt er jeg godt fornøyd jeg. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...