Gå til innhold
Hundesonen.no

Bergen og salgsforbud av raketter


Lizbeth

Recommended Posts

Jeg synes det er sinnsykt deilig å slippe alle de rakettene før nyttårsaftenen jeg. Og i morgen, skal det bli spennende å se hvordan Sofus reagerer på sin første nyttårsaften ;-) Håper at han tar det med stor fatning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt genialt.. naboen har tydligvis igjen fra i fjord da.. de begynte å smelle i går.. akkurat da beggehundene sto i sofaen og så ut på en katt som var så frekk å gå på terassen vår.. da reagerte begge to da.. men satser på at det går bra i morgen.. skal hjem og spille cd på full guff i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Årh..Sånn skulle det vært i Tr.heim også..

*Boooring*

Noen som trur det er gøy å være på tur med hunden,når jeg detter og hunden blir litt stressa av det, også RETT etterpå så smeller det!!

Hunden sto jo der bare og skalv...

*vilflyttetilbergen*

Om dere ser ei spinnvill jente med en spinnvill es løpe nedover gatene i Bergen så er det nok meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke hørt et eneste fyrverkeri, enda :lol: Lurer på hvordan Sico vil reagere..

Noen tips om hva jeg skal gjøre i morgen når alle fyrverkeriene begynner, for at Sico ikke skal bli så skremt? (hans første nyttårsfeiring)

har du et rom uten eller med et lita vindu i? ha han der og ha noe fremfor vinduet. La lyset i rommet stå på så blir det ikke så voldsomme "flash" av rakettene. ha og en radio på så han hører andre lyder enn bare smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvordan Wilma vil reagere jeg også... Har ikke hørt noe enda jeg heller:) å gla for det. På eide har de begynt med raketer da. De har hat prøve oppskytninger på butikken neden for her da. Tror det gikk bra med Wilma da. (har vert bort reist).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vært sånt forbud her og. Folk har skutt opp raketter i ett sett hele uka. Vesla har heldigvis ikke reagert noe spesielt på det enda, så håper det går bra.

Lisa har heldigvis ikke reagert på det hun heller, men hun er omtrent døv så da er det kanskje ikke så rart. Får håpe det går bra med henne i år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snaket med søsteren min som har passet Wilma for meg om hvordan det gikk under prøveoppskytningen, det så vist ut som at Wilma ikke registrerte det :D . Pappa har tenkt seg ut etter på å sende opp 1 for å sjeke Wilmas reaksjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig dere er, slik burde det absolutt være i hele landet. Men på en måte så er jeg litt glad for at det har blitt sendt opp en del raketter i romjulen her, siden jeg har en valp som det er greit å venne til raketter før nyttårsaften og ikke på nyttårsaften. Han bryr seg iallefall fint lite om rakettene til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SHIT!!! Nå har de startet med å sende opp her i Bergen. Og dette lover ikke fullt så bra nei. Det var noen tidligere idag, og de bare løftet Sofus litt på ørene for. Men nå, tja, vel som sagt ikke fullt så lovende. Han har løpt rastløst rundt og beina skjelver som et aspeløv. Akkurat nå aner jeg faktisk ikke hvor han er. Må se etter ham...

Men hva i all verden gjør jeg nå? Jeg kan jo ikke sette meg ned og tvangskose med ham heller, da skjønner han iaf at noe er på gang. Og kanskje jeg med det også risikerer å "belønne" ham for oppførselen hans.

Ja, jeg skjønner jo at jeg må få ham til å konse på noe annet, men det har jeg prøvd, og greide det rett og slett ikke. Ingen respons på leverbrowniesene som han forøvrig ELSKER vanligvis!

Pokker også, verdens dårligste forberedte hundeeier med en sort samvittighet sitter her nå!

*finne Sofus*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pokker også, verdens dårligste forberedte hundeeier med en sort samvittighet sitter her nå!

*finne Sofus*

:oops: Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops: Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???

Prøv å oppfør deg så normalt som mulig, da ser han at du ikke bryr deg om rakettene og dermed ser han at det kanskje ikke er så farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VALA sier;

"Fant ham, han lå rett utenfor kjøkkendøren, dvs 1,5 m. fra meg :-) Han lå helt rolig, men når jeg kom startet han å skjelve.... gikk fra ham og tittet på ham gjennom et nøkkelhull og da skalv han ikke????!! Hm, er det noen som manipulerer meg???"

..................

HEHE...Ja, de er flinke til å spille på følesene våre.

Det er tydelig at du har vært litt overbeskyttende med ham, da han hørte rakketter tidligere i kveld, og det spiller han på.

Vi gjør som vi pleier her hjemme. Det kommer skudd og bikjen spisser ørene på første skuddet, og så er det ikke mer.

Når vi har valp, og det er hundens første nyttårsaften, gjesper vi demostrativt når det smeller rundt oss, og viser at vi VELDIG TYDELIG kjeder oss.

Dette har ikke tatt feil hos oss.

Mulig vi har vært veldig heldige med hundene våre, for de har vært skuddfaste alle sammen også, men jeg tror det er mye opp til oss selv, og hvordan vi oppfører oss valpens første nyttårsaften, om hunden faktisk blir redd for fyrverkeri og skudd.

Legger i full fart til at noen er bare redd for skudd og raketter, og lite/ingenting kan gjøres, men dette eksempelet til Vala er et strålende eksempel på hvordan vi overfører vår redels om at hunden skal bli redd, over på hunden vår.

Bare at hunden din skjønner at det ikke er noe å være redd for, men de fleste hunder blir redde, når eieren "sier at dette er farlig"

Det er noe å tenke på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør som vi pleier her hjemme. Det kommer skudd og bikjen spisser ørene på første skuddet, og så er det ikke mer.

Når vi har valp, og det er hundens første nyttårsaften, gjesper vi demostrativt når det smeller rundt oss, og viser at vi VELDIG TYDELIG kjeder oss.

Dette har ikke tatt feil hos oss.

Mulig vi har vært veldig heldige med hundene våre, for de har vært skuddfaste alle sammen også, men jeg tror det er mye opp til oss selv, og hvordan vi oppfører oss valpens første nyttårsaften, om hunden faktisk blir redd for fyrverkeri og skudd.

Legger i full fart til at noen er bare redd for skudd og raketter, og lite/ingenting kan gjøres, men dette eksempelet til Vala er et strålende eksempel på hvordan vi overfører vår redels om at hunden skal bli redd, over på hunden vår.

Bare at hunden din skjønner at det ikke er noe å være redd for, men de fleste hunder blir redde, når eieren "sier at dette er farlig"

Det er noe å tenke på det!

Hehe, må jo le litt da. Bare noen timer tidligere sa jeg til min mor ( i etagen under, som vi skal "feire" med i morgen) at ingen må trøste Sofus når det smeller osv... Jada, snakk om å smelle lokket over egen tunge!!

Når sant skal sies, så trøstet jeg ham ikke første gangen han kom. Det var meg som misforsto hvorfor han plutselig kom og reiste seg på to og la forlabbene i fanget mitt :-) Jeg trodde han ville signalisere at nå var det på tide med litt oppmerksomhet.. Det var først da jeg startet å klappe og stryke ham at han begynte å skjelve.. Så da fikk han vel en slags "bekreftelse" på at dette noe han reagerte på var farlig. Til tross for at jeg klappet og strøk ham for å gi ham litt kos... MEN så startet jeg å finne frem klikkeren og snop, og det hele ble veeeeeldig uvanlig. Gud, så dum jeg er dah =D>

Vel, det hele roet seg ganske kjapt, men han har nok fått seg en "smell", nå ligger han helt utstrakt i gangen, kjempe sliten og helt borte. Og for Sofus, som vanligvis er OVER ALT, så er det ikke vanlig. Så nå har han nok funnet roen igjen.

Får bare krysse fingrene, og instruere ALLE til å gjespe som noen gale i morgen. Det hele resulterer vel i at vi har sovnet i sofaen lenge før klokken slår tolv i morgen, :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raketene begynet å fyke i lifta ca 15.00 her i dag. Å da sto Wilma ute i bånd. Hun hadde krypt under bilen hun når jeg kom ut. Hun kom fram når hun så meg da, hun kom gående vetskremt i mot meg, da hun stoppet at med meg sto hun bare og skalv og så dit raketene hadde kommet i fra. I 16.30 tiden var jeg ute og ploket hundebærs da va Wilma med meg. Hun sto fredelig og rolig å drak vann, så var det noen som sendte opp en raket, jeg snude meg og så på Wilma hun sto å så vetskremt ut på meg med de retselsfylte øynene ;) , da sa jeg "Wilma kom hit du" Wilma kom til meg og fikk kos og gikk 1-1.5m una meg nesten hele tiden resten av tiden vi var ut.

I kvel skal hun få griseører og tyge på mens vi er ute :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...