Gå til innhold
Hundesonen.no

Konflikt


LiloPilo
 Share

Recommended Posts

Foreldrene mine har en meget bestemt, dominant Border Collie/setter tispe på 10 år. Selv har jeg en SBT tispe på 9 mnd, som heller ikke er av den mentalt svake sorten. Forrige dagen opplevde jeg noe jeg gjerne skulle ha forhindret. Border Collien lå å gnagde på et bein, og min frekke lille frøken ålte seg innpå med hensikt "stjele bein". Gamlemor knurret først en gang, så en gang til, men frekke lillemor overså helt signalene og bare snappet beinet ut av kjeften på gamla. Dette var selvfølgelig ikke veldig populært og gamla glefset etter både beinet og lillemor. Og vips så var det plutselig slosskamp på stuegulvet gitt. Jeg observerte hele hendelsen og blandet meg ikke inn fordi jeg var sikker på at lillemor ville ta signalene. Gamla har selv oppdratt SBT og de to har vært sammen daglige helt siden lillemor kom i hus. Gamla har vært meget tålmodig hele veien, men har merket at lunta har vært noe kortere etter at lillemor var ferdig med løpetid. Ellers deler de mat, leker, pinner, seng.. ALT! Knuffingen endte med en gang jeg hylte nei.. Men det var så uventet at lillemor "fightet" tilbake. Ingen av hundene har noe matforsvar/lekeforsvar ellers.. Verken for hverandre, barn eller voksne. Tygger gjerne bein og godter mens vi holder det i hånden. Så skal det sies at Border collien er en meget bestemt dame som IKKE lar seg plukke på nesen. Dette har dessverre resultert i noen slagsmål (uten fysiske skader) tidligere. Hun har et veldig tydelig språk, men når hennes grenser trosses, da nøler hun ikke med å si ifra. Jeg vil ikke at dette skal skje igjen! Blir ikke snadder servert uten observasjon heretter. Håper lillemor får litt mer respekt for tidlige signaler nå?!! Noen som har noen formening om hva dette med fighte tilbake kan omhandle? Dominans? Vet jo at staffen har rykte på seg å lett tenne når en annen hund knuffer. Men de er begge vokst opp i flokk (10 hunder som omgåes gjevnlig) sammen og er GODT sosialisert, så jeg hadde håpet å dempe dette naturlige innstiktet til staffen litt!! Første gang jeg har opplevd konflikt innenfor flokken (10 hundene) for å si det sånn! Og forhåpentligvis siste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt skjer, tenker jeg :) Om de til vanlig er venner og klarer å omgås normalt, ville jeg bare vært ekstra påpasselig når det er mat involvert, som du sier. Dette har skjedd et par ganger mellom mine to også, selv om de til vanlig er veldig gode venner. Men jeg ville aldri latt dem sloss uten å gripe inn! Må prøve å skille dem på et vis. Merker på mine at når jeg får skilt dem, virker de nesten "lettet" og glade for at de slapp å sloss mer, på en måte. Så unngår de hverandre resten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er dessverre at de slett ikke blir flinkere på signaler slik at de unngår slåssing senere. Hunder som "har det i seg" slik du med din sbt lærer heller at slåssing er en måte å komme seg frem på. De kan til og med like det. Derfor skal du aldri la din lille få slåss seg ferdig, men alltid skille de. Enda viktigere vil det være at du unngår at slike fighter oppstår. For hver slik fight vil din lære seg å bli litt flinkere til å slåss.

Dette er min erfaring etter å ha hatt utallelige boxere i hus de siste 25 årene. "slåssegenet" ligger der slik at utfordringen blir å holde de unna fighter inntil de blir så voksne i hue at de selv ikke ser poenget med det. Men selv da vil noen likevel bruke fight som en måte å løse konflikter på. Eller simpelthen hen oppsøke bråk fordi de trives med det.

Så rådet mitt til deg blir er å sørge for så godt som mulig at den unghund ikke kommer opp i situasjoner som kan tenkes å løses med kamp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Kristin. Noen hunder syns nok å bråke er moro og når sjangsen byr seg tar de den. Her må du som leder styre showet. Selvsagt skal hunder seg imellom kunne si ifra til hverandre og litt bråking kan oppstå. Nitro fikk bitt av halve øretuppen da han ikke tok signalene til min andre hund på alvor (da hun spiste noe godt). Hunden sa ifra først og Nitro fortsatte å pushe. Bang sa det og hun sylte i han. Han fikk seg en lærepenge der.

Det er det som er forskjellen. Hunder som faktisk lærer og respekterer grenser, og de som ikke gjør det. Med sistnevnte må man unngå slike situasjoner, ta kontroll og avbryte med en gang signalene oppstår. Det er litt urettferdig for gamlehunden at den lille skal yppe seg ofte. Får de noe godt, hold dem adskillt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill ;) Jeg kommer helt klart til å følge ekstra godt med når mat, leker, bein er innvolvert framover. Og gripe inn Evt FØR det smeller. Kunne jo virkelig unngått smellen nå også, for signalene fra gamla var tydelige. Men jeg forutså ikke at lillemor ville svare tilbake, og tenkte at hun trenger å bli satt på plass litt, frekk som hun er. Gamla har satt henne på plass mange ganger før, men da har det hele vært veldig kontrollert :) Grep selvfølgelig inn med en gang det ble konflikt. Og de stoppet med en gang jeg brølte nei i stua her. La seg rett ned begge to og så sørgmodig opp på meg. Fjernet bare beinet og et par min senere lå de inntil hverandre å kosa igjen. Så tviler på at det lå så dypt. MEN som Kristin sier... Jeg skulle gjerne ha unngått første konflikt, for det vekker nok instinkter i lillemor som KAN gjøre det lettere for at det skjer igjen siden. Hadde på det sterkeste foretrukket at første konflikt aldri ble et faktum, hvis dere skjønner. Nå må jeg vel som flokkleder bare være enda mer på vakt og for all del forhindre at det blir fler konflikter på det viset. Vil ikke at SBT skal få frem dette instinktet på noe vis! Jeg har hvertfall det synet og erfaring at jo fler konflikter en hund utsettes for, jo fler konflikter vil det komme. Det er min erfaring fra Border Collien også. Hun var voksen da første konflikt oppstod og deretter har vi måtte passe ekstra på i enkelte situasjoner. Ergo, hun nøler ikke med å bråke hvis situasjonen legger opp til det (før kunne hun trekke seg unna). Men aldri oplevd dette innad i flokken som sagt. Der er grensene og plassene klare. Får følge med framover og håpe at lillemor fikk seg en støkk som resulterer i økt respekt og NO MORE. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun begynner å bli voksen, og det er slett ikke sikkert at det er eldstemann som blir sjefen. Det er ikke sikkert lille blir bedre på å respektere signaler. Valpelisensen forsvinner. Det er leit at det skjedde, men med en staff kan du ikke vente på at de ordner opp selv. Da må du som sagt prøve å unngå situasjoner som kan føre til at det smeller igjen. Det er urettferdig for eldstemann at du tillott at yngste trengte seg på synes jeg da. Jo mer voksen lille blir jo mer bestemt vil hun bli. Du har en staffetispe :) Du kan selvsagt jobbe med det og prøve å dempe det, men til syvende å sist må du akseptere hva som ligger i rasen på godt og vondt. Dette sier jeg ikke for å unnskylde noenting, men sånn er det bare. Staffetisper er ofte bestemte selv, og to bestemte tisper trenger ikke å bli noe god match. Da kan det hende man må ta ekstra forhåndsregler for at de skal gå overens.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da "instinkt"? Ikke bland begrepene her, staffer har ikke noen instinkt for å sloss. Det de kan ha er en lav toleransegrense ovenfor andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn. Og de kan legge mye alvor i en slosskamp.

Med bullehunder sosialiserer man så godt det lar seg gjøre, men man skal ikke tro at det automatisk gir en hundevennlig hund. I noen tilfeller får man det, men i andre gjør man det ikke uansett hvor mye og godt man sosialiserer. Du vil få en hund som er så hundevennlig som den kan bli ved god sosialisering og god lydighet, men du kan ikke vente deg å få en hund som sklir inn på hundejordet. Det du kan forvente deg er en hund som får seg hundevenner, men som ikke trenger (eller bør) hilse på alt av fremmede hunder på sin vei. Alt på toppen av det er en bonus.

Staffen har sin blodige historie, det er på grunn av denne blodige historien at de er de flotte hundene de er i dag, men historien kan også føre med seg litt ekstra, og som regel viser dette seg som en dille eller to i møter med andre hunder. Det er ikke noe instinkt, og variasjonene innad i rasen er store. Du har alt fra veike og underdanige staffer som tar i mot alt, til de som provoserer fram bråk i mange situasjoner. Normen er en staff som er hundeselektiv, en plass mellom de to ekstremene, altså liker de mange men kanskje ikke alle. Du gjør lurt i å akseptere dette. Ikke prøve å gjøre hunden din til noe den ikke er, da vil hverken du eller hunden trives i hundeholdet. Ha realistiske forventninger, vær ansvarlig, og jobb heller mye med å lære deg å lese hunden din.

Du bør heller ikke belage deg på at det går å bare rope til dem så stopper de neste gang. En staff er en hund som er avlet for å ikke gi seg, selv når den har mye motstand. Dette er egenskaper som er utrolig gode å ha i mange situasjoner, men som også kan være negative i andre.

Ta kontakt med rasemiljøet og lær deg hvordan du enkelt og effektivt skiller en slosskamp med en bullehund. Det er ikke vanskelig, tvert imot er det enkelt og ukomplisert, men slik jeg leser seg så har du ikke så mye innsikt i akkurat denne siden av rasen din, og det er lærdom som er verdt å ha med seg nå som kapittelet som valp er lagt bak deg.

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Med instinkter mener jeg ikke instinkter for å sloss, ble ordlagt feil. MEN staffen er sta og fryktløs, noe som gjør at de har sterkere anlegg for å ikke gi seg, samme hva det gjelder. Jeg lar ikke noen av mine hunder hilse på fremmede hunder. Der gjelder passering. Lar hundene kun ferdes med kjente, trygge hunder. Ser ikke noe poeng med å la mine hunder hilse på hunder de aldri vil møte igjen. Men er viktig for meg at alle hundene i flokken fungerer sammen. De trenger ikke elske hverandre, men jeg forventer at det skal være fred. Min oppgave er å nettopp holde det fredfult og sørge for at alle er tilfreds, hva enn det innebærer. Jeg skal kontakte oppdretter å få litt mer informasjon om denne siden av staffen, absolutt. De har god erfaring med rasen. Det har ikke jeg enda, men er suuuuper interressert i å få all den informasjon jeg kan få. Er en fantastisk rase på alle måter, men trenger nok litt mer info om disse nevne egenskapene i forhold til andre hunder. Ellers handler det om å lese hunden og respektere den enkeltes grenser. Der gjorde jeg feil med å ikke blande meg inn allerede når gamla ville være i fred og lillemor var frekk ;) Igjen, takk for svar! Godt nytt år til dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på det at lillemor snappet beinet ut av kjeften på den eldre. Det er ikke fin hundeoppførsel, det regnes nok som helt uakseptabelt av de fleste hunder. En tar ikke mat som den andre har i munnen, det er gjeldende blandt både hunder og ulver. Om den andre slipper beinet, og går litt bort, så er det greit. Så hun var overmåte frekk, og provoserte antagelig med vitende og vilje.

Den eldste er 10 år, over sin glansalder, og det ser ut som den yngste ville prøve ut hvor langt hun kunne gå, samt at hun ville poengtere at den eldste slett ikke kunne ta sin status som "ledertispe" for gitt. Dette kan en se en hos tisper som bor sammen, for rangordning finnes blandt hunder av samme kjønn, selv om vi ikke har rangordning i forholdet menneske/hund. Det er også derfor en ikke alltid kan regne med at tisper går godt sammen (særlig innenfor enkelte raser, og når de er for tett i alder).

Din unghund har vel nå prøvd å utfordre den andre tispa sånn sett. Det kan hende de finner ut av dette selv, og at eldstetispa overlater rangen til den yngre, men det kan også hende at de ikke kan være sammen etterhvert om hun ikke finner seg i det. Aldersmessig er det naturlig at den yngste etterhvert går inn som den som bestemmer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...