Gå til innhold
Hundesonen.no

"Flyveører" Er det for sent, eller finnes det håp enda?


Ymirheim
 Share

Recommended Posts

Hei

Valpen vår, som blir 7 måneder 1 januar, har fortsatt helt skrekkelige flyveører. Hun ser rett og slett ikke ut. Og jeg begynner å bli ganske fortvilet nå.

Vi har teipet ørene siden hun var rundt 4 måneder og tannfellingen startet, men allikevel så "bretter" de seg feil med en gang jeg tar av teipen.

Noen som har noen råd eller er det bare å gi opp og prøve å la være å irritere meg over at valpen som har kostet meg 25.000 aldri kan stilles ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei

Valpen vår, som blir 7 måneder 1 januar, har fortsatt helt skrekkelige flyveører. Hun ser rett og slett ikke ut. Og jeg begynner å bli ganske fortvilet nå.

Vi har teipet ørene siden hun var rundt 4 måneder og tannfellingen startet, men allikevel så "bretter" de seg feil med en gang jeg tar av teipen.

Noen som har noen råd eller er det bare å gi opp og prøve å la være å irritere meg over at valpen som har kostet meg 25.000 aldri kan stilles ut?

Men var utstilling ett tema når du kjøpte valpen? Var det en viktig greie? Eller var det mer "blir den pen så blir den pen, men det viktigste er at den funker".

Hadde hun flyvører når du begynte å teipe eller begynte du å teipe bare fordi du synes du burde?

Om ørene til hunden er for små og lette så kan du teipe til krampa tar deg uten at det hjelper en dritt, den må ha fysiske forutsetninger for å kunne få korrekte ører for at det skal ha noen misjon liksom. Dersom hun har små og veldig lette flipper så vil de ikke henge rett uansett hva du gjør. Og nei - jeg tror ikke at fortsatt teiping har noe for seg å teipe når de er så store. Jeg hadde selv en groenendael som truet med å få hengøre og jeg teipa så jeg ble nesten blå (han hadde relativt små ører som var stive og fine ) og det hjalp ikke en dritt. Det har gått seg til på han, øret er litt skjevt, men det står i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fortsett å teipe! Noen individer så fester ikke ørene seg før etter første løpetid.

Lykke til!!

Får virkelig håpe at det stemmer :)

Men var utstilling ett tema når du kjøpte valpen? Var det en viktig greie? Eller var det mer "blir den pen så blir den pen, men det viktigste er at den funker".

Hadde hun flyvører når du begynte å teipe eller begynte du å teipe bare fordi du synes du burde?

Om ørene til hunden er for små og lette så kan du teipe til krampa tar deg uten at det hjelper en dritt, den må ha fysiske forutsetninger for å kunne få korrekte ører for at det skal ha noen misjon liksom. Dersom hun har små og veldig lette flipper så vil de ikke henge rett uansett hva du gjør. Og nei - jeg tror ikke at fortsatt teiping har noe for seg å teipe når de er så store. Jeg hadde selv en groenendael som truet med å få hengøre og jeg teipa så jeg ble nesten blå (han hadde relativt små ører som var stive og fine ) og det hjalp ikke en dritt. Det har gått seg til på han, øret er litt skjevt, men det står i alle fall.

Utstilling var et tema ja. Ikke det at man kan ha noen garantier for at man kan få en champion når man kjøper som valp, det er jeg fullstendig klar over. Men i det minste så vil jeg kunne ha mulighet til å stille hun. Det er det ikke noe vits i nå slik som det ser ut.

Og hun hadde perfekte ører helt fram til tannfellingen startet. Hun har heller ikke små ører, de er store i forhold til hva som er riktig. Så det er heller ikke årsaken. Det er ikke noe galt med selve ørene, de er fine. Men hun trekker så j**## på de at de bretter seg feil.

Det var da en fryktelig høy pris. Hva er årsaken til at valpen var så dyr? Jeg starter som regel å teipe tidligere enn dere har gjort. På særdeles vanskelige ører har jeg i tillegg til å teipe selve ørene også tatt teip fra øre til øre under haka.

Import fra Tyskland, med fly + hotell og div så endte jeg opp med å betale ca 25,000,- totalt

Ville nok startet å teipe tidligere, før tannfellingsstart. men man kan ikke gå tilbake i tid :-/ Jeg ville fortsatt å teipe litt til og krysset fingrene, men det kan være for sent...

Jeg starter ikke å teipe når ørene ligger perfekt. Dagen de begynte å brette seg feil så startet vi med teipingen. Ser ingen grunn til å begynne tidligere da ørene fortsatt var supermyke da tannfellingen startet

Rottisen skal jo ha de samme hengeørene som snuserne, og det høres ikke ut som de ørene der vil bli bra samme hvor mye du taper.. Spør som andre: har den alltid hatt lette ører? Bilde?

Nei, perfekte ører som valp. Og ørene er fortsatt perfekte. Rett etter teipen er tatt av og hvis hun er oppmerksom så ligger de perfekt. Men så fort hun rister på hodet eller trekker på ørene så bretter de seg feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...