Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder bli venner?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, jeg tror at to hunder kan bli venner!

Gordonsetteren min var venn med en strihåra vhorster han. De vokste som godt som opp sammen.

Og når det hadde gått noen mnd imellom at de møttes, så var de like gode venner når de møttes igjen! De visste hvem av dem som bestemte, for det hadde de nok "avtalt" seg imellom! :lol:

Og det vistes svært godt at de var glade i hverandre. Pussig, men sant! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vil alltid gå bedre sammen med noen hunder enn med andre - tror iallefall jeg. Min hund leker veldig godt sammen med enkelte hunder som vi ofte går tur sammen med, mens jeg og venninden min ikke kan gå tur sammen med hundene våre da min ikke kan fordra hennes hann hund. De går overhode ikke godt sammen. Synes jeg opplever ofte at hunden min finner "kjemien" med noen, mens han med andre ikke finner den like lett, og dermed ikke er interessert i å leke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre har hunder som de ble gode venner m med en gang, noen hunder som det har tatt litt tid for dem å like og noen de ikke liker i hele tatt... og akuratt slik er de med mennesker og. Som de typiske små mynder de er er de uforskammet overlegne med dem de ikke liker, behandler dem som luft (både mennesker og dyr), nesten så man blir litt flau noen ganger når noen prøver å få kontakt! :oops:

Men det er jo også en av de tingene som gjør de spesielle!

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke om jeg vil kalle det venner, men Sico har hvertfall sine yndlings-lekekamerater :D han falt pladask for Cita hvertfall :lol:

Når vi går tur, merker jeg stor forskjell. Noen hunder går han stoor ring rundt, mens andre blir han helt hyper etter, og skal absolutt bort dit.

De sender vel sine signaler, som hvert fall jeg ikke legger merke til :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det ja... Jeg opplever ofte når jeg er på trening hvor oppdreteren er instruktør å Wilma haler og drar for å komme bort. Da bruker oppdreteren min å komme bort til meg å kose med Wilma, så sier hun navne på en elr anen hund så sier hun "ja det var leke kameraten til Wilma før". Merket også at Wilma sturte når Beancka flyttet (hunden til kompisen min). Så ja jeg tror hunder kan bli venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...