Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag etter siste juleshoppingen på kjøpesenteret bar turen hjemover, og i bilen fremfor meg ble jeg helt satt ut. Så ut som de hadde fyllt hele bilen med julegaver, og prøvd å stable hunden noenlunde oppå i gavene i baksetet. Hunden (en mellomstor fuglehund av et slag) sto stablet og klemt mellom gavene, med hodet trykt opp mot taket. Jeg kvidde meg for å tenke på hva som ville skje om de måtte bremse brått eller om andre ting hadde skjedd. Hva er greia?


Det hadde vel aldri vært aktuelt å legge treåringen din oppå et lass med julegaver bare fordi det ikke var plass i bilen... Barn og dyr er begge levende individer, og dette er omsorgssvikt uansett om det er barnet ditt eller dyret ditt du stabler oppå gavene.

Om jeg ikke tar helt feil så er det lovpålagt å ha hund festet i bil også. Enten i eget hunde-bilbelte, eller i bur. Men hvorfor er det så mye mer tillatt å ha hunden løst likevel? Kan den liksom ikke få skader? Eller blir eiere ikke lei seg om hunden skal bli skadet, eller dør? Har flere ganger sett folk som har hunden sittende ved siden av seg i førersete, på fanget ++

Vil gjerne høre tanker!

Skrevet

Ikke bare kan hunden bli skadet, men det kan skade passasjerene i fremsetet også når hunden kommer flyvende bakfra i stor hastighet og med sin vekt :/ Noe mange ikke tenker over!

Hund er vell betegnet som bagasje, bagasje skal sikres! Så hund må vell være i sele, bur eller bak en slik sikkerhetsgrind (i stasjonsvogner).

Skrevet
Ikke bare kan hunden bli skadet, men det kan skade passasjerene i fremsetet også når hunden kommer flyvende bakfra i stor hastighet og med sin vekt :/ Noe mange ikke tenker over!

Hund er vell betegnet som bagasje, bagasje skal sikres! Så hund må vell være i sele, bur eller bak en slik sikkerhetsgrind (i stasjonsvogner).

Ja, virkelig. Det er både skummelt og kjipt om noe sånt skulle skje. Håper sonenfolk er flinke til dette, og flinke til å spre! Jeg vil ha lite dødsfall både for hund og eier nå på vinterføre.

Skrevet

Gavene skal også sikret. Faktisk skal i prinsippet alt som ligger løst i bilen sikres slik at det ikke kan slynges frem og skade noen ved en kollisjon.

Skrevet

Jeg skal gladelig innrømme at jeg sikrer barn bedre i bil enn hunden min. Men jeg passer på at vekten hans ikke kan skade passasjerene, og at skadene på ham selv blir så små som mulig. Men vi har ikke egen bil, og dermed ikke bur. Jeg har kjøpt bilsele til ham da, som vi kan bruke på lengre turer.

Skrevet

Jeg blir også skremt av å se hvordan enkelte sikrer hunden sin i bil. Ift sammenligningen med barn så har de gjerne de nyeste bilsetene til flere tusen til ungene, og så klarer de ikke bruke et par hundrelapper om så på en bilbeltesele til hunden? Og jeg tenker også sånn at hunden kan jo faktisk ende opp med å skade barnet om den slenges rundt i bilen ved brå sving/stopp/kræsj. Men jeg vil likevel si at det er forskjell på en hund som ligger stille i dørken i baksetet og en hund som sitter i førersetet. Den vil helt klart både kunne skades mer, og gjøre mer skade jo høyere den sitter. Selv har jeg lukket reisebur stroppet fast i baksetet da jeg ikke har stasjonsvogn, så får jeg heller bare finne på noe alternativt om jeg skulle ha bruk for dette baksetet mitt - hunden er med oftere enn folk og jeg har ikke barn uansett ;)

Skrevet

Jeg opplevde faktisk et sjokk selv en gang :twitch:

Var på kjøretur og måtte bråstoppe for et Rådyr i veien, i det jeg trykka inn bremsen så fyker noe frem ved hodet mitt, jeg skjønte ikke hva det var som kom i en slik fart! Jeg klarte heldigvis å unngå rådyret og fikk da se at det var flexilinen som kom flyvende :shocked: Jeg hadde da hadd den liggende helt bak ved sideruten i bagasjerommet! Det kom flyvende i en såpass fart at jeg tørr ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd om jeg fikk den i bakhodet. Dette var en stor flexiline beregnet på stor hund så den ville jeg kjent godt!!! Så nå tenker jeg mer over hva som ligger løst i bilen og hvor ting ligger...

Skrevet

Jeg ville vært så frekk at jeg noterte meg regnr, tok en tlf til politiet og sa i fra. Kanskje man var heldig at de hadde en bil i nærheten som kunne tatt en stopp på dustene :whistle:

Skrevet

En fin liten huskeregel: tenk deg at du ligger under ti-metern'. Tenk så at du slipper (putt inn passende gjenstand eks brusflaske, hund- veske etc), ville du hatt den i ansiktet fra den høyden? Hvis svaret er nei bør det sikres :) Det er veldig lite jeg ville sluppet i hodet mitt fra ti-meteren! Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...