Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikkerhet i bil, hund versus barn


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

I dag etter siste juleshoppingen på kjøpesenteret bar turen hjemover, og i bilen fremfor meg ble jeg helt satt ut. Så ut som de hadde fyllt hele bilen med julegaver, og prøvd å stable hunden noenlunde oppå i gavene i baksetet. Hunden (en mellomstor fuglehund av et slag) sto stablet og klemt mellom gavene, med hodet trykt opp mot taket. Jeg kvidde meg for å tenke på hva som ville skje om de måtte bremse brått eller om andre ting hadde skjedd. Hva er greia?


Det hadde vel aldri vært aktuelt å legge treåringen din oppå et lass med julegaver bare fordi det ikke var plass i bilen... Barn og dyr er begge levende individer, og dette er omsorgssvikt uansett om det er barnet ditt eller dyret ditt du stabler oppå gavene.

Om jeg ikke tar helt feil så er det lovpålagt å ha hund festet i bil også. Enten i eget hunde-bilbelte, eller i bur. Men hvorfor er det så mye mer tillatt å ha hunden løst likevel? Kan den liksom ikke få skader? Eller blir eiere ikke lei seg om hunden skal bli skadet, eller dør? Har flere ganger sett folk som har hunden sittende ved siden av seg i førersete, på fanget ++

Vil gjerne høre tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare kan hunden bli skadet, men det kan skade passasjerene i fremsetet også når hunden kommer flyvende bakfra i stor hastighet og med sin vekt :/ Noe mange ikke tenker over!

Hund er vell betegnet som bagasje, bagasje skal sikres! Så hund må vell være i sele, bur eller bak en slik sikkerhetsgrind (i stasjonsvogner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare kan hunden bli skadet, men det kan skade passasjerene i fremsetet også når hunden kommer flyvende bakfra i stor hastighet og med sin vekt :/ Noe mange ikke tenker over!

Hund er vell betegnet som bagasje, bagasje skal sikres! Så hund må vell være i sele, bur eller bak en slik sikkerhetsgrind (i stasjonsvogner).

Ja, virkelig. Det er både skummelt og kjipt om noe sånt skulle skje. Håper sonenfolk er flinke til dette, og flinke til å spre! Jeg vil ha lite dødsfall både for hund og eier nå på vinterføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gladelig innrømme at jeg sikrer barn bedre i bil enn hunden min. Men jeg passer på at vekten hans ikke kan skade passasjerene, og at skadene på ham selv blir så små som mulig. Men vi har ikke egen bil, og dermed ikke bur. Jeg har kjøpt bilsele til ham da, som vi kan bruke på lengre turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også skremt av å se hvordan enkelte sikrer hunden sin i bil. Ift sammenligningen med barn så har de gjerne de nyeste bilsetene til flere tusen til ungene, og så klarer de ikke bruke et par hundrelapper om så på en bilbeltesele til hunden? Og jeg tenker også sånn at hunden kan jo faktisk ende opp med å skade barnet om den slenges rundt i bilen ved brå sving/stopp/kræsj. Men jeg vil likevel si at det er forskjell på en hund som ligger stille i dørken i baksetet og en hund som sitter i førersetet. Den vil helt klart både kunne skades mer, og gjøre mer skade jo høyere den sitter. Selv har jeg lukket reisebur stroppet fast i baksetet da jeg ikke har stasjonsvogn, så får jeg heller bare finne på noe alternativt om jeg skulle ha bruk for dette baksetet mitt - hunden er med oftere enn folk og jeg har ikke barn uansett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde faktisk et sjokk selv en gang :twitch:

Var på kjøretur og måtte bråstoppe for et Rådyr i veien, i det jeg trykka inn bremsen så fyker noe frem ved hodet mitt, jeg skjønte ikke hva det var som kom i en slik fart! Jeg klarte heldigvis å unngå rådyret og fikk da se at det var flexilinen som kom flyvende :shocked: Jeg hadde da hadd den liggende helt bak ved sideruten i bagasjerommet! Det kom flyvende i en såpass fart at jeg tørr ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd om jeg fikk den i bakhodet. Dette var en stor flexiline beregnet på stor hund så den ville jeg kjent godt!!! Så nå tenker jeg mer over hva som ligger løst i bilen og hvor ting ligger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin liten huskeregel: tenk deg at du ligger under ti-metern'. Tenk så at du slipper (putt inn passende gjenstand eks brusflaske, hund- veske etc), ville du hatt den i ansiktet fra den høyden? Hvis svaret er nei bør det sikres :) Det er veldig lite jeg ville sluppet i hodet mitt fra ti-meteren! Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...