Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Heftige sitt første kull er endelig på vei.


Heidi og Kalizi
 Share

Recommended Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende, da oppdretteren spurte om å få låne henne til ett kull så var det lett å si ja. Det er nå 3,5 år siden. De har utviklet seg til å være en veldig fin gjeng. Tanken på mitt eget oppdrett har fortsatt å kretse helt siden Denne tiden. Og utallige hunder har vært sett på, vurdert og forkastet, vurdert på nytt og diskutert med oppdretteren til hundene mine. jeg innser jo at 7 år som belger eier ikke betyr at jeg har fullstendig kontroll på alt av linjer som finnes. For omtrent 1,5 år da jeg begynte å vurdere Hux som avelshund kom Ann-Merethe (oppdretter) med flere forslag på hannhunder vi kunne se og vurdere. Så ble gjort.

Denne tråden her er først og fremst en trå om å være helt fersk som oppdretter og oppdretter av terv.

Mine tisper har løpetid hver 9.mnd. Det er en glede hver eneste dag jeg vurderer trening og konkurranse. Men når det kommer til å planlegge avel så er det litt mer krevende.

Jeg ønsker at hundene ikke skal være for unge når de går i avelen. Så jeg bestemte meg at Hux skulle passere 3 år før det ble aktuelt. Nå har Hux passert fire, og har fine hofter, albuer, øyne uten anmerkning, gjennomført MH og bestått FA. I tilegg konkurrerer vi i lydighet og har opprykk til klasse to og har vel startet en gang også. Til tross for min lave interesse for utstilling har Hux blitt stilt ut flere ganger. Hun fikk CK på spesialutstillingen på Tretten, Hun tok NKK certet på Hamar i oktober. Så hun skal iallfall være nogenlunde rasetypisk. Hannhunden jeg landet på er en stødig herremann fra Sverige. Mor til Hux bor sammen med oss og er lydighet champion, utstilling champion og har opprykk til B i spor. Hun har gjennomført MH og gikk FA med fikk ikke bestått da hun hadde for lite mot, Aqua er mor til to kull ink kullet Hux er fra. jeg har god kjennskap til bestemor til Hux og alle avkom etter henne. Eier selv Cirka som sagt.

Hannhunden jeg landet på er Kogaråsen's Urax. Han er valgt ut i fra kennelen han mmer fra. De avler hunder som i stor grad brukes både til lydighet, spor og rungering i Sverige. De går MH og MT med alle kullene sine. Urax har gått MH og MT konkurrerer i lydighet kl 3 og spor kl elite. Han er stilt ut og er SUCH. Han er eneste valpen i sitt kull så det var ikke så mye å sjekke ut i forhold til hans søsken. Men Kogaråsen har en godt oppdatert hjemmeside, så både både MHer pg MT er sett på i tilegg til helsestatestikk som jeg har funnet tilgjengelig.

Vi reiste til Sverige 17.11.12. Det var dag 12 i løpetiden. Veldig spent selvfølgelig. Urax er en sosial gutt og kom løpende og landet i armene mine da jeg fikk hilse på han. Definitvt alt jeg ønsket og mer til fant jeg ut i løpet av helga. Etter mye flørting og fjolling ble det en vellykket parring midt på dagen på søndag. Reiste hjem igjen selvfølgelig spente på resultatet.

I tiden etterpå synes jeg Hux har vært omtrent som hun pleier. Hun har hatt bittelitt kortere lunte i forhold til å bli løpt på og dultet borti. Ønske tenkning har jeg tenkt. Hun er alltid kosete så fikk ingen indikasjon på at noe var endret. Jeg er smådårlig på å se endringer i det daglige, så jeg syntes heller ikke hun hadde alle de andre "sikre" tegnene som i følge boka skulle komme da og da. Først nå på mandag og tirsdag denne uken har jeg fått mer tro på at hun er drektig. Først nå har jeg sett klar utflod/slim fra vulva. Hun har spist omtrent ingenting av foret sitt denne uken.. Bare såvidt. Hun kastet opp en gang for to uker siden (som en vanlig pessiminst tenkte jeg at det nok var tilfeldig). Onsdag var vi hos veterinæren for å sjekke status. Greit å bli ferdig med luringen tenkte jeg. Vetrinæren bekreftet det jeg så vidt hadde begynt å tro. Hun er drektig. Så nåå nåå kan jeg gruglede meg masse til midten av januar. Fikk med resept på ormekur og fikk avklart når hun mente jeg burde ta kontakt og at jeg kan ta kontakt.

Konklusjonen min etter fire uker med Hux som drektig er at det er jammen ikke alltid lett å se.

Har lest ett valpekull blir til av Susanne L her underveis. Godt å ha andre sine erfaringer å støtte seg til.

Fortsettelse følger, erfaringer og oppservasjoner som fersk oppdretter med mitt første kull.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Lykke til! :)

Jeg så heller ikke noe særlig på Taifa, annet enn at hun la seg ut litt de siste ukene og at hun fikk pupper. Jeg syns til og med det var vanskelig å kjenne noe konkret da hun begynte å nærme seg nedkomst, hun virket mest stinn, liksom (jeg turte ikke akkurat ta i så fælt å stikke fingrene langt inn i magen hennes heller da :P ). Men hun mistet matlysten, var litt kvalm og ble litt treigere i alt hun gjorde. Det var da 8 stk, hvorav en døde like etterpå. Og nå venter jeg bare på å få henne hjem igjen fra oppdretter.. *Savne*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for lykkeønskninger.. Er heldig og har flere med mye mer erfaring enn meg å støtte meg på. I tilegg har jeg en meget dyktig veterinær som også er kiropraktor på hund. Hun fortjener skryt. Hun har vært sjefs veterinær på femundløpet og andre store hundeløp i mange år, hun har hatt samarbeid med team Norway (sørlie mfl). Heldigvis kommer kullet før hun reiser på Femundløpet.. :-)

Da hun undersøkte Hux så satt jeg på en stol og hadde Hux stående mot meg, så satte hun seg ned på gulvet bak Hux og koset og kjente på magen, hun kjente riktig nok ingen valper, da bukskinne var stramt som ett trommeskinn.. ;-) Hun pleier ikke å ha hunder opp på undersøkelses bord, uten at det er nødvendig. mine har aldri vært oppe på noe bord eller lignende hos henne. Hun lar de få stå på eller sitte på gulvet. eller ligge.. Mine hunder bryr seg ikke om de må opp på ett bord, men for endel kan sikkert det være litt mer stressende. Hun er definitivt en veterinær som sier klart i fra om tingenes tilstand også, så den dagen hun mener at nok er nok i forhold til gamle eller syke hunder så sier hun det klart i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skal få lagt inn bilder av foreldrene.. :-)

Hux begynner å virke roligere. I går da vi var på en sparktur, så valgte hun trav i stedet for gallopp. Hun har nå helt klart store patter og en liten bolle mage.

Av en eller annen grunn spiser hun gjennomgående dårlig i forhold til vanlig, merket ingen endring i mat lysten i begynnelseb, men de siste to ukene har hun bare spist litt nå og da.. Skulle jo selvfølgelig ønske hun spiste godt, men så lenge hun spiser, drikker og er pigg så er det vel greit. Hun har kun kastet opp en gang til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye som skjer om dagen. Hux er helt klart roligere, hun sover mye, og har de siste dagene spist godt. Det vil si at hun har spist sin normale posjon, pluss litt ekstra i løpet av dagen. Hun har tilnærmet fri tilgang på for, noe jeg ikke lar hundene ha ellers.

Hun slimer litt bak, helt blankt og luktfritt

Urax (far til valpene) ble far til ett kull hos Heierås i natt, der kom det 9 valper.. Her virkelig at jeg får ett lite koselig kull på 4-5.. Det hadde vært en passe start for en fersking som meg... :-)

Er det fortsatt slik at man må legge bilder inn på en eller anna side for å få de over hit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oki... da har jeg fått lett fram igjen photobucket kontoen.. :)

Her er ett bilde av Urax.

068_zpsc9967971.jpg

Her er ett fra da han var yngre..

imageaspx_zps0bcbfe56.jpg

Her er ett bilde av Hux som Belgerpia har tatt.. Elsker dette bilde.. :)

Hux.jpg

Og ett fra da hun var noe yngre..

hux3112093.jpg

Edit: flyttet vist bildene i photobucket og da forsvant bildene av Urax. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...