Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalt endret personlighet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

At han søker kos, trøst eller trygghet visst han har det vondt er vel ikke så unaturlig.

Men jeg håper det beste, kanskje bekymrer jeg meg bare for mye. Håper virkelig det går bra.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

13de, får ikke sitert deg deg.. men om det hadde gjort så vondt at vi ikke kunne klappe ham så hadde han nok ikke selv valgt å gå bort for å få kos. Men ja, at han har vondt og søker trøst er det ikke tvil om, jeg tror bare ikke at det er så vondt at forsiktig kos er ubehagelig for han. Heldigvis :)

Det ser i det minste ikke ut som at han har blitt noe verre siden i går kveld, men heller ikke noe bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Husk å ta på han dekken når han er ute så lenge denne behandlingen foregår. Om han blir kald så spenner han seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres rart ut å slå seg til ro med det når han var i så mye smerter i går kveld og ikke engang flytter seg når han ligger ute og blir nedsnødd. Men... om faren din er tilfreds med at det skal gå over av seg selv så får vi vel bare krysse fingrene for at det ikke er noe alvorlig i veien med han.

Vet du noe om de gjorde noen undersøkelser eller bare så hun på hunden?

Jeg blir bekymret fordi min forrige hund også fikk anfall og veterinær fant ikke ut hva det var og det gikk alltid "over" av seg selv innen en dag. Det var ikke før vi virkelig trådte til og satte store ting i sving at vi fant ut at hun hadde hull på lungen og at det lekket luft ut i buken hennes. Kan du tenke deg noe så vondt!

Den dag i dag angrer jeg VELDIG på at vi ikke fant ut av det tidligere og gjorde mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg forsto det måtte det være enten kink eller hjernehinnebetennelse og det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser. Det ble tatt urinprøve for å sjekke om det var noe med magen hans, tempen ble tatt og ellers var det å klemme, strekke, tøye osv..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner tankegangen din IW, hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok bedt om grundigere undersøkelser fordi jeg klarer ikke helt å slå meg til ro uten å vite ting helt sikkert. Det samme hvis det var Spès det var snakk om. Men veterinæren er flink og når faren min velger å slå seg til ro med det som har blitt funnet ut så får det vel bare bli sånn. Så satser vi på at det stemmer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er forskjell på hvordan hunder reagerer. Min dobermann kræsjet inn i den andre hunden min en gang. Hun ville omtrent ikke gå, og hylte til om man bare så på henne, og om hun prøvde å gå. Vi fikk bestilt time hos veterinæren samme dag, men da vi kom dit var hun normal igjen. For henne var det nok vondt i begynnelsen, men mer redd for at det skulle være dumt. Jeg lærte meg å kjenne henne og jeg bke ikke utrolig om hun hylte ved andre anledninger. Hadde setteren min reagert sånn, ja da hadde det vært noe alvorlig galt. Han gjorde forsåvidt det også siste natta jeg hadde han, for han hadde så vondt når han la seg pga kreft i hofta.

Bare tenkte det var greit å fortelle om dobermannen min. Det er naturlig å anta at det er noe alvorlig galt når de reagerer sånn, men noen kan også reagere sånn ved mindre vonde/alvorlige skader og sykdommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo også tro at en veterinær som har sett på bikkja, faktisk veit litt mer om hvordan den bør behandles, enn hva en gjeng soniser veit ut i fra noen innlegg på et hundeforum. Jeg håper ihvertfall det, hvis ikke så må da de 5-6 årene på veterinærhøyskole være rimelig bortkasta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener absolutt ikke at jeg vet mer ut ifra hva som er skrevet her, enn det en veterinær som har undersøkt hunden gjør. Det skrev jeg jo også i et tidligere innlegg, at jeg håper veterinæren har rett (de har jo som oftest det!) og at hunden fortsetter å bli bedre.

Ut ifra de siste innleggene til trådstarter så høres jo alt fint ut og ikke særlig stor grunn til bekymring, men ut ifra de første så hørtes det jo veldig skremmende ut og nesten ikke ut som hunden hadde blitt undersøkt i det hele tatt.

Edit: Jeg har hvertfall ikke ment å angripe trådstarter hvis det er sånn det har sett ut. Bare hørtes kanskje verre ut enn det var i starten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at jeg tar feil men hvis det er som før så har denne vetrinæren mest erfaring med jakt og gjeterhunder og har ikke en tendens til å gi seg med det første hvis hun ikke er sikker på hva det er. God bedring til elghunden deres Gunhild vi satser på at det er rett svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det.

Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen :thumbs::teehe:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når vi trappa ned på medisinen etter endt kur, fikk han smerter igjen. Kortisonen hadde ingen effekt, så vi fortsatte å gi han litt smertestillende til det gikk tomt. Han ble verre og verre, og da vi var til veterinæren i dag viste det seg på røngten at det var beinkreft, som satt i nakken. Det hadde begynt å spist seg inn i nakkevirvlene. Det er jo ingenting som kan gjøres, så han fikk slippe. Han har det nok bedre nå, selv om vi gjerne skulle hatt han her. Han ble jo bare 3 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...